Jeg og flere andre slenger stadig om oss med begrepene "introvert" og "ekstrovert", og nå har jeg fått flere spørsmål om hva dette egentlig er. Jeg har lært om begrepene gjennom MBTI-modellen (MBTI står for Meyers-Briggs Type Indicator) som er en personlighetsmodell basert på Jungs teorier. Skal ikke gå inn på resten av modellen her (det er masse informasjon om den på nettet, hvis man er interessert), men bare si litt om ekstroversjon kontra introversjon, eller E kontra I.
Slik jeg har fått det kort og forenklet fortalt, er det snakk om forskjellen på om man får tilført energi fra andre mennesker og ytre omgivelser (E), eller om man får energi gjennom alenetid (I). Introversjon er ikke det samme som sjenerthet (eller menneskefiendtlighet :knegg: ), og motsatt betyr ikke det at man er ekstrovert nødvendigvis at man elsker å være midtpunkt og alltid må ha masse mennesker rundt seg. Det finnes sjenerte ekstroverte og det finnes menneskekjære og sosiale introverte, men introverte trenger generelt mer alenetid, mens ekstroverte generelt trenger mer sosial tid og kanskje en større sosial krets.
En viktig ting er ellers at ingen er bare det ene. Det dreier seg om preferanser, hva man vanligvis foretrekker og hvordan man vanligvis er. (Det gjelder andre aspekter ved MBTI-modellen også.)
Og jeg vet at det er folk her som har gått på kurs og lært mye mer om modellen enn jeg har, så hvis noen vil tilføye noe eller korrigere meg, så vær så god. :)
Men det går an å forandre personlighet, ikke sant? Jeg mener jeg har gått fra å være introvert da jeg var veldig lita, til å være ekstremt ekstrovert mesteparten av mitt liv, mens jeg de siste tre-fire årene har blitt veldig introvert.
Aha - det var opplysende. Jeg fikk det ikke helt til å stemme at jeg skulle være innadvent, men denne beskrivelsen av introvert passer mye bedre. Takk.
Jepp, det er tanken. Introvert og innadvendt i vanlig norsk forstand er ikke (akkurat) det samme. Men det overlapper jo en del.
En annen sånn introvert/ekstrovert-greie er at introverter tenker først og snakker etterpå, mens ekstroverter tenker mens de snakker, eller tenker ved å snakke. Men hvis du har å gjøre med en introvert som tenker både mye og fort, er det ikke nødvendigvis så lett å merke forskjellen.
Det varierer også litt med menneskene, ikke sant? :dulte:
Slik jeg har lært det, så er personlighetstype medfødt og endrer seg ikke. Men man kan oppføre seg som en annen type enn det man er, i kortere eller lengre tid (siden det er snakk om preferanser) (jeg emulerer for eksempel NT såpass bra at jeg stadig overrasker ved å insistere på at jeg faktisk er F :knegg: ), og hvordan personligheten "arter seg" hos den enkelte kan jo også variere og endre seg med tiden. Kanskje du egentlig er en sjenert ekstrovert, eller kanskje du egentlig er introvert, men "tvang" deg selv til å oppføre deg som ekstrovert lenge, fordi det ble forventet av deg - eller kanskje teorien er feil og du har skiftet type (de lærde strides naturligvis her som ellers).
Jeg har forresten en interessant bok innenfor teorien som blant annet handler om hvordan ulike typer reagerer under stress/press, og om hvordan sterkt stress kan gjøre at man slår om i et slags vrengebilde/skyggebilde og oppføre seg som en veldig ubalansert og umoden utgave av den "motsatte" typen sin (i mitt tilfelle, siden jeg er INFJ, vil det si en ekstrem/ubalansert ESTP). Den boken var nesten enda mer aha-opplysende enn Please Understand Me, som er en mer grunnleggende bok om teorien.
Det er ikke helt riktig etter teorien, men man må være adskillig mer typeteknisk detaljert for å si noe om dette. Det dreier seg om de ulike "funksjonene" teorien beskriver, og hvordan de seksten personlighetstypene bruker dem. Funksjonene er Sensing, iNtuition, Thinking, Feeling, Judging og Perceiving, og alle gjør alle disse tingene, men det varierer for det første hva man gjør mest av/er flinkest til, og for det andre varierer det om man gjør det "utadrettet" eller "innadrettet". Introverte har alltid sin primærfunksjon (favorittfunksjon) "innadrettet" og sekundærfunksjonen "utadrettet", mens hos ekstroverte er det omvendt-
INFJ (og INTJ også, Toffen) har N som primærfunksjon og T som sekundær - noe som betyr at tenkingen er utadrettet. Utadrettet tenking høres kanskje merkelig ut, men det er å tenke (det vil i denne sammenhengen si å ta beslutninger på rasjonelt grunnlag) ved å snakke (eller skrive) - jeg gjør det i veldig stor grad; jeg kommer ofte frem til hva jeg egentlig mener mens jeg formulerer meg, eller til og med mens jeg diskuterer. Mens for eksempel INTP har T som sin primærfunksjon, så den er dermed innadrettet - det betyr at de i større grad tenker ferdig før de formulerer seg (og dermed at de oppfatter andres formuleringer mer som endelige, absolutte uttalelser enn som foreløbige utkast :erfaren: ).
Det høres sikkert litt hokuspokus og astrologiaktig ut, men det er veldig interessant og mye av det har helt klart noe for seg sånn når det gjelder praktisk nytte. :)
:flau: Dette var visst ikke-kvalitetskontrollert og sterkt forenklet informasjon fra en skravlete og naturligvis ekstrovert kursleder.
Jeg gjør nok litt begge deler. Jeg opplever ofte at jeg snakker overlegent mest når det handler om noe jeg har tenkt grundig gjennom på forhånd, selv om jeg ofte også kommer på nye momenter mens jeg formulerer meg. Samtidig er det sånn at jeg veldig ofte har tenkt mens jeg har skrevet og skrevet mens jeg har tenkt.
Hmm, men da må jeg virkelig ha fått feil på den testen, jeg er ifølge den INFJ, som deg.
Men jeg er en tenker. Jeg tenker hele tiden, mye og fort. Stort sett tenker jeg før jeg snakker for å si det enkelt.
Jeg skriver også mye, og da kan jeg skrive og komme frem til "poenget" underveis.
Men stort sett har jeg mer innadrettet tenking altså, helt klart.
Og jeg oppfatter nok andres uttalelser som ferdige ja, ikke utkast.
Oh, det går ann med en kombinasjon altså, dette er veldig typisk meg.
Nå er jeg sjenert også da, det spiller vel også litt inn, hvis det er fremmede der er jeg helt klart mest stille, inntil det kommer opp noe jeg har tenkt gjennom på forhånd. Mens med de nærmeste kan jeg diskutere mer og komme på nye momenter mens jeg snakker.
jeg er hyperekstrovert - har alltid vært det egentlig. jeg får hetta av tanken på å være alene - ikke fordi jeg er redd eller noe sånn, men jeg anser meg selv som fryktelig dårlig selskap for meg selv :sparke:
Jeg greier ikke å sitte med kontordøra stengt engang.
Men likevel: Jeg er liker ikke å være midtpunkt...
Testen er absolutt ikke ufeilbarlig. :) Den er veldig forenklet, og det er veldig lett for at man svarer "feil". De jeg kjenner som har peiling på teorien, sier at den sikreste måten å finne ut hvilken type man har, er å ha nok forståelse av teorien og nok selvinnsikt til å avgjøre det selv.
Det kan dessuten veldig godt hende at min veldig kjappe forklaring har gitt deg et skjevt inntrykk av hva de ulike funksjonene er. (Jeg tenker for eksempel masse selv, så det er ikke sånn at INFJ-er ikke tenker. :knegg: ) "Tenking" betyr for eksempel ikke alt av tankevirksomhet i denne sammenhengen, og mye av det som kalles "intuisjon" innenfor MBTI vil vel kalles "tenking" i hverdagsspråket.
Nettopp, det er en veldig god illustrasjon av hva "preferanse" betyr. :) Hvis du er sjenert, kan du føle deg ille tilpass i en sosial setting og dermed ikke greie eller ønske å oppføre deg slik du egentlig er mest komfortabel med. Preferansene beskriver hvordan man er og oppfører seg når man er avbalansert og mentalt stabil og frisk, ikke hvordan man oppfører seg under press og i utypiske og stressende situasjoner (eller hvis man har psykiske problemer). Når du er i en situasjon du er trygg på, kan du derimot "være deg selv" og følge dine egne preferanser.
Og naturligvis finnes det situasjoner der man ønsker å (eller må) oppføre seg "atypisk" - at man må snakke til en forsamling selv om man foretrekker å sitte alene og skrive, eller at man må jobbe alene på et prosjekt selv om man foretrekker å samarbeide. Introverte er ikke ute av stand til å "ekstrovertere", og folk som foretrekker å "tenke høyt" greier også fint å tenke inne i seg fra tid til annen.
Takk for svar, Skilpadda, veldig interessant dette!
Og klart, jeg har skjønnt at du tenker mye :nemlig:
Ble sittende og tenkte på de nærmeste og hva jeg tror de er :knegg:
En av mine beste venner og jeg er rake motsetninger, han er veldig ekstrovert og jeg veldig introvert, men vi har alikevel funnet en greie som funker for begge, artig det der.
Takk for info Skilpadda. Jeg måtte smile litt da jeg så dette:) For noen år siden skulle vi gjennom en slik testing på jobben, og jeg spurte da min daværende leder i plenum om han kunne kort beskrive forskjellen mellom E og I. Han ble skikkelig sinna, og mente en slik beskrivelse ville ødelegge testen, dette vet da alle hva betyr. Jeg forstår jo nå at han ikke visste helt hva begrepene innebar selv:knegg:
Jeg slo det hvertfall opp før vi ble testet, så jeg fikk svar den gang også.
Jeg er nok veldig introvert, men setter pris på å møte mennesker en gang i blant. Jeg opplever dog ikke noe savn etter folk ved å ha mange fridager f.eks. der jeg kun har fred og ro rundt meg uten å treffe noen. Etter å ha vært ute på et barseltreff (i de dager), følte jeg meg ofte så "utmattet" at jeg bare måtte være hjemme dagen etter. Oppbrukt på en måte.
Jeg kan i tillegg virke innadvendt for noen, men tør opp etter hvert. Noen ser på meg som sterk, mens andre ser på meg som usikker. Det kommer nok an på settingen.
INFJ fikk jeg som svar. Følelser betyr mye i livet mitt. Kan reagere veldig sterkt. Ellers er jeg veldig funderende, planleggende, problemløsende og lite drømmende.
Jeg er nok veldig ekstravert ja.
Er ikke hypersosial hele tiden, men jeg elsker å være blandt folk.
Er jeg alene så er det i visshet om at jeg snart skal ut igjen om ikke altfor lenge.:knegg:
Jeg er alene stort sett hele uken, med unntak av barn da - men de legger seg jo kl 19.30 - så har mange timer alene hver eneste dag.
Da sambo var sykemeldt og hjemme hver dag - hele tiden - så var det nesten så jeg lurte på om han ikke kunne se til å bli frisk.
Altså - han er hjemme hver helg - stort sett - og han kunne godt ha vært hjemme en kveld eller to midt i uka også, men jeg tror jeg hadde gått på veggen om han skulle vært hjemme hver kveld. Nå er jeg så vant til å ha masse tid for meg selv, og jeg nyter det for min egen del. Litt hjelp med unger hadde sikkert vært fint, men sånn er det nå en gang bare.
Jeg liker også godt å ha kvelder for meg selv, men en av fordelene med en skikkelig introvert mann er jo blant annet at han aldri går meg på nervene eller er slitsom å ha rundt seg, men bruker mye tid på sine egne ting. :) (Hadde jeg vært gift med en ekstrovert, ville jeg sikkert ha satt pris på det om han var borte innimellom - men så viselig er jo naturen innrettet at en ekstrovert ville sikkert vært borte innimellom også. :D)
Etter å ha prøvd meg som hjemmestudent 15 mil borte fra universitetsmiljøet og andre kollegaer har jeg fått bekreftet at jeg i stor grad er ekstrovert som preferanse for hvor jeg henter energi. Er for eksempel glad for at jeg karret meg på klubb i går, og føler meg bedre etter noen timer med slarv og skravling enn om jeg hadde vært fornuftig og holdt meg hjemme.
Samtidig savner jeg innimellom tid for å være helt alene i en hverdag da jeg enten har mann, barn eller kolleger rundt meg. Jeg prater gjerne mye, og blir overrasket når jeg treffer folk som prater mer enn meg, men trenger ikke å være midtpunktet - alltid. :)
Hei,
helt ny her, er så happy for å lese om andres erfaringer ift å være introvert. Jeg liker folk jeg, men blir så innmari sliten av dem. ;-) Er en INFJ ifølge Myers-Briggs, i tillegg har jeg vørt utsatt for altfor mye stress de siste 7 åra, så jeg lurer på hvilken bok du snakker om her?
Introverter kan jo noen ganger bruke litt tid på å komme fram til en konklusjon som de er villige til å dele med andre. Fem år er sikkert ikke uhørt. :knegg:
