Bobbelur sa for 12år siden:

Det er på mange måter sånn jeg føler meg.
Jeg er ingens førstevalg. Jeg er muligens andrevalget. :sukk:

Jeg liker det ikke. Det er ikke slik jeg vil ha det. Jeg vil være Plan A. Jeg vil være den som blir valgt først. Den som blir prioritert. På alle plan.
Jeg vil være den som velges først til en jobb.
Jeg vil være den som blir valgt som partner og kjæreste. Valgt fordi hjertet sier det, og valgt fordi det mennesket jeg er, gjør dagene til den andre bedre bare fordi jeg er der.
Jeg vil være den som det holdes tale til. Faktisk så er det ingen som noen gang har gjort det. Min familie holdt ikke taler i min konfirmasjon, og det var ingen sanger heller. I bryllupet mitt var det noen taler da. Luren ønsket alle velkommen, sa noen ord om tragedien som verden var opptatt av (tsunamien i romjula 2004, kun dager før bryllupet.) og dett var dett. Forloveren min fleipet noe om hamburgere, kiosken og yrkesskoleelever. (Siden jeg har drevet kiosk m gatekjøkken rett ved siden av yrkesskolen hjemme.) Ingen av foreldrene mine sa noe, og svigermor ønsket meg velkommen i familien og satte seg. I 30-årsdagen fikk jeg en kort gratulerer-med-dagen før jeg fikk en sky av helpepper over meg. Så jeg vil ha taler. Og blomster og oppmerksomhet. :jupp:

Jeg er ingen Plan B i eget liv lenger i alle fall. Jeg velger meg selv, og jeg prøver å velge ut i fra hva jeg liker, synes og trives med. Bare at det er ikke alltid like lett å finne ut av :sparke: så av og til blir det letteste vei - internetten. Men jeg gir meg ikke dårlig samvittighet for det heller. Jeg aner at et sted bak i hodet så er det ting som modnes, ubevisste tanker tenkes, og når jeg har lyst til noe så vet jeg hva det er.

En ting jeg har lyst til er å finne tilbake til den impulsive meg. En kamerat av meg er veldig, veldig glad for at jeg går fra Luren nå. Han sier at Luren er en brems mens jeg er gassen. Jeg er levende og sprudlende og det har Luren kvelt i meg. Han ser og setter pris på det som kommer tilbake. Og det gjør jeg også.
Luren hadde meg aldri som Plan A. Jeg tror ikke at jeg var hans førstevalg. Han valgte egentlig ikke, han bare slo seg til ro med det som var. Så lenge jeg var der og ikke forstyrret hans rytme, hans interesser så var hans verden fin og i balanse.

Men jeg var ikke førstevalget. Og jeg har ikke vært noens førstevalg. Egentlig. Det er sårt og vondt, men ingen andre kan gjøre noe med det enn meg. I det minste kan jeg være mitt eget førstevalg i mitt liv.

Hvordan det vil slå ut med tanke på dating og sånt får tiden vise. Akkurat nå har jeg lyst til å nyte at jeg er i ferd med å våkne igjen, og jeg vil nyte at Han Deilige gjør meg godt. Samtalene vi har får meg til å huske nye ting jeg har lyst til, ting jeg vil oppleve eller gjøre. Og om ikke annet så velger han å si 'Ja' når jeg ber han med meg på privatvisning til det huset jeg vurderer å kjøpe.

nolo sa for 12år siden:

Du fortjener å være plan A! :klemmer:

Milfrid sa for 12år siden:

:klemme: Du fortjener å være plan A. Vi fortjener alle å være plan A. Og Han Deilige bør våkne snart. Hvis ikke kommer det å smelle hardt for ham den dagen du tar din hatt og blir med noen som synes du er plan A hjem. :nemlig:

Heilo sa for 12år siden:

Jeg er veldig glad for det du sier om å være ditt eget førstevalg i ditt eget liv. Jeg skjønner sårheten som ligger i det å ikke føle seg prioritert i andres liv, men det eneste vi virkelig rår over er jo våre egne liv. Og der har du tatt noen grep som virkelig er imponerende, og en tale verdt.

Jeg synes du skal begynne å planlegge den neste rund-dagen din. Sammen med mennesker som vil vite å holde den talen. :klemme:

Bobbelur sa for 12år siden:

Til neste år Heilo. Da blir jeg 45 år faktisk. :dåne: Men jeg tror jeg skal planlegge årets bursdag og slå den sammen med en innflyttingsfest. Ta det som en generalprøve på neste års feiring. ;)

Milfrid... jeg lurer på om ikke noe skjedde når han og jeg snakket om bobiler og campingvogn og desslike etter husvisningen i går. Noe skiftet litt i blikket hans, men jeg tror det vil ta tid før han oppfatter det selv. Jeg skal ikke sitte på gjerdet og vente på ham da, jeg kommer til å kjenne etter på hva jeg vil og så gå min vei når jeg kjenner at det er riktig for meg.

Milfrid sa for 12år siden:

Ja, bobbeluren, gjør det som føles rett for deg. Vær helten i ditt eget liv og ikke inngå kompromisser du ikke kan leve med. :nemlig:

Og som sagt - det virker som om dere har litt mer sammen enn bare rullingen i høyet. Og det bør han forhåpentligvis oppfatte før det er for sent. :nemlig:

Sure Eplet sa for 12år siden:

Vær helten i ditt eget liv - det syns jeg var en steike god vending :) VÆR det, du fortjener det.

:klemme:

Benzo sa for 12år siden:

Fra nå av er du førstevalget i ditt eget liv, det er det som betyr aller mest. :klemme:

United sa for 12år siden:

Enig med Milfrid. Og kanskje er det for sent for ham allerede? Hvordan gikk det på visningen?

Bobbelur sa for 12år siden:

Visningen gikk bra. Han Deilige var jo med - og det var litt morsomt å se han på visning da. :knegg:
Men jeg fikk sett over de tingene som jeg var usikker på, og jeg har konkludert med at jeg vil gjerne ha huset, men ikke for enhver pris. Så jeg har konkludert med startprisen, faktisk akkurat fylt ut budskjema, og så må jeg komme frem til sluttprisen jeg er villig til å gi.

Jeg vet ikke om det er for sent for ham. På fredag hadde jeg hjertebank og sommerfugler da han sa at han hadde tid og lyst til å bli med meg på visning. Jeg kjente at han luktet godt (hvorfor hadde han tatt på godlukt? Hm?) og han hadde kledd seg i klær han vet at jeg liker.
Jeg tror dette er en sånn sak som kommer til å bli liggende der en stund. Ikke stormende og vill og heftig, men mer være der i dypet. Og det kjennes ut som om jeg ikke har hastverk.

Men jeg skal nok hilse på flere menn før jeg finner roen et sted. Sier magefølelsen og den lille stemmen i hodet. :jupp: Så da tenker jeg at det er det jeg skal, for jeg vil ha menn som velger meg. Helten i mitt liv - det er meg det. Og så kan jeg dele plassen med en annen. Av og til. :knegg: