Greit at det er et snev av pms i dette akkurat nå. Men jeg kjenner meg nokså bortkommen og fortapt akkurat nå. På forhånd må jeg bare beklage at det som følger ikke er helt korrekt språkmessig sett:
Da det ble klart at Luren og jeg skulle gå fra hverandre, spurte jeg foreldrene mine om de kunne kausjonere for restlånet på dette huset sånn at jeg kunne bli boende. Det var tvert nei - som noen kanskje husker.
Etter to uker på ferie kom de frem til at de kunne låne meg litt penger da, sånn at jeg kunne kjøpe noe annet. Fem hundre tusen kunne jeg få låne. :jippi: Men pappa måtte involveres i hvilket hus og sånn, for ellers kom han til å sette seg på bakbeina. (Mamma er den som er 'filter' her, det er hun som forteller hva og hvor mye og så videre.) Så jeg tok de pengene med i beregningen, diskuterte hus med pappa på tlf og sørget for at han og onkel (som er den jeg har hatt med på visninger) har snakket sammen. Jeg tok de pengene med i beregningen da jeg la inn bur i forrige uke. Banken har tatt det beløpet med i beregningen når de så på hvor mye jeg kunne få låne.
I helga - mens vi er i konfirmasjon til nevøen min - forteller så mamma at pappa ser for seg at jeg får låne to hundre tusen. De kom hit i går, vi dro først til en campingvogn/bobil-butikk siden de hadde problemer med bobilen sin. Og jeg forstår der - mens vi ser på vogner - at 'det er jo en løsning for Bobbelur'. Altså kjøpe vogn for å bo i. Deretter dro vi på husvisning. Jeg har også gått inn på finn og sett på hus i Hønefoss, fordi pappa mente det var så mye billigere der. Det siste er bare tull - det er ikke noe billigere der heller.
Som et resultat av gårdagen ble konklusjonen min at jeg kan ikke stole på at jeg får låne penger av dem. Det er sjelden jeg har bedt dem om hjelp, men nå følte jeg altså at jeg måtte det. Den hjelpen skulle jeg få, og så trekkes den tilbake - og jeg er så inderlig skuffet og lei meg. Alt jeg har tenkt om et sted å bo må snus helt om på. Jeg er lei meg og deppa, og nå klarer ikke helt å se en vei videre.
Jeg har begynt å se på hva som er til leie i fylket. Det er vel omtrent ingenting tilgjengelig akkurat nå for de av oss som har hund. Jeg har i tillegg to, og jeg regner med at det ikke gjør det lettere.
Faen altså! Jeg synes ikke jeg fortjener dette nå! Men verden er ikke rettferdig, så jeg får bite tenna sammen og lete etter utveier. Når jeg bare blir ferdig med å grine...
Har du spurt de direkte hvor mye de vil låne deg? Jeg skjønner godt at du føler skuffet, det har du grunn til å være. Har de først sagt en sum får de holde seg til den eller gi deg skikkelig beksjed. Håper at det løser seg for deg! :klemme:
Enig med SF :fiskedask:
Gitt egne erfaringer med lignende situasjon (hos meg var det mamma som fortjente fiskedasken), kanskje det rett og slett er lurt å vurdere om ikke "kostnaden" ved dette lånet rett og slett er for stor?
Hvis det er slik at de seriøst vurderer det som godt nok for deg å bo i vogn, vil de noensinne la det ligge om du kjøper noe som er hakket dyrere/bedre/større enn de hadde tenkt seg? Risikerer du at de trekker seg etter at du (skrekk) har vunnet en budrunde?
Hvis du tenker at det er verdt evt. årevis med gnål å låne penger av dem; jeg tenker at det viktigste du kan få gjort nå er å få på papiret en avtale om hvor mye de kan låne deg, og hvordan nedbetalingsplanen skal være. Si du trenger det ift banken :nemlig:
Og om du bestemmer deg for å ikke ta lånet; går du i banken og forklarer problemstillingen, kanskje de er villig til å strekke det liiiiitt lengre? Kanskje du klarer deg med noe litt mindre en stund? :vetikke:
Mente de at du skulle bo i en campingvogn? Seriøst?? :tullerdu:
Det går ikke an å slenge om seg med tall og så ombestemme seg, de må gi deg grei beskjed og stå for det. Og så synes jeg ikke de bør legge seg borti valget av hus heller, det er jo du som skal bo i det. Pengene sine får de vel tilbake okke som.
Uansett hvor mye eller lite jeg får låne av dem så kommer jeg nå ikke til å ta det.
Og når jeg senere på dagen faktisk snakket om det med vogn, så kom det fra pappa at det måtte jeg da skjønne at det ikke gikk an å bo i campingvogn vinterstid.
Jeg har tenkt meg litt om etter at jeg skrev hovedinnlegget. All hjelp jeg har gått fra dem har vært med en bismak. Det er aldri på mine premisser, alltid på deres. Forresten - hver gang jeg skriver "dem" og "deres" så er det i hovedsak minst 75 % pappa.
Jeg har ikke mulighet til å kjøpe noe som helst av leiligheter, men takk for at dere prøver. Jeg kommer til å sitte igjen med ca 100' i kontanter når alt er gjort opp i forbindelse med hussalget, og siden banken krever 25 % egenkapital (for jeg er jo singel) så sier det seg selv at jeg må inn på leiemarkedet.
Jeg har bestemt meg for å utnytte det jeg har av kontakter for å skaffe meg husvære. Når jeg kan snakke i tlf uten å grine så ringer jeg Utleiemeglingen også.
Jeg har til midten av juli sånn ca med å finne en løsning, og det kommer nok en, bare at akkurat nå er jeg for skuffet, lei meg og nedfor til å se den.
Nå skal jeg pakke hundene i bilen, fylle diesel og så kjøre innom tante og onkel med diverse ting og tang. Foreldrene mine er på besøk der til i morgen, men heldigvis vet jeg at de er i Larvik akkurat nå. Jeg har noe som skal videre til mine brødre, og jeg kommer til å sette det på terrassen til tante og onkel. Og så sende sms om hvor det er og at jeg ikke orker å snakke mer med dem nå.
Deretter skal hundene og jeg gå oss en tur i skogen. Lang, fin tur. Jeg skal til og med stoppe på Meny og kjøpe med meg lunsj. :jupp: Fordi jeg har fortjent det i dag. :nemlig:
Skjønner godt at du er skuffet. Og kanskje er det best å klare seg uten dem, så du er fri fra deres kontroll og "tilsyn med hva pengene deres går til".
Forresten trodde jeg det var vanlig at banken forlanger kontrakt på slike lån. I alle fall sier sønnen min det, han skal få låne penger av faren sin for å ha egenkapital til bolig, og har snakket med en bank eller to.
Jeg er skuffet, sint og mildt sagt månebedotten på dine vegne!! Er det mulig å være SÅ navlebeskuende som din pappa er?!
Jeg håper så inderlig du finner drømmestedet hvor du kan plante beina på bordet og slappe av i hele deg. Enten det nå er selveid eller leid. (Vi bor i leid bolig...MED hund, så det er faktisk mulig. Som du sier: Bruk alle du kjenner nå for hva det er verdt! Alltid en mulighet til å flytte vestover vet du. :glis: )
-ea-, banken har egentlig fått en bekreftelse fra mamma på epost om at de låner meg penger, og der er det første beløpet bekreftet.
Det hjelper egentlig så lite når gamlingen snur vrangsia til, og jeg kjenner at jeg ikke orker å diskutere dette med de i det hele tatt. Jeg har også sendt sms om at jeg ikke orker snakke med dem fordi jeg er skuffet og lei meg. Jeg tok også med at jeg vil prøve å bli frisk og lete etter bolig til meg og hundene, og så kommer jeg bare til å avslutte kontakten med dem en stund. Jeg kjenner at jeg ikke har godt av å snakke med noen av de to slik min verden er for tiden.
Føkk. Det hjelp ørlittegranne å gå i skogen. Men det er langt til jeg er i stand til å se lyst på livet igjen.
Dragen - jeg har egentlig lyst til å bo i samme kommune - Re - som jeg bor nå. Fordi jeg har en ålreit kontakt på NAV, det er fint turterreng rundt om her og jeg har blitt kjent med litt folk her.
Evt ikke flytte lenger unna enn at jeg kan ha samme fastlege, tannlege, frisør osv osv. Det er litt det med røtter som jeg var inne på i forrige blogginnlegg. Jeg har ikke noe stort nettverk, men det lille jeg har er egentlig verdt nokså mye for meg.
Sf - er ikke etableringslån noe som gis til de som skal skaffe seg sin første bolig? Jeg tror ikke jeg er kvalifisert til det. Men jeg kan alltids ringe kommunen og spørre. :ser på klokka: Det får bli i morgen da. Sammen med Utleiemeglingen.
:klemme: hardt på. Så ufattelig kjipt da! Og så bobil da! Å først si man vil hjelpe, for så å trekke tilbake er skikkelig dårlig gjort. Og å ikke hjelpe datteren sin når man har mulighet til det... Du har all grunn til å være sint, sur, skuffet og lei.
Dette var kjipt å lese.
Skjønner at du vil bli på Re, det er vel ikke så mange steder i nærheten eller som er tilsvarende rimelig å bo heller.
Håper virkelig det løser seg greit så kjapt som mulig !
Annemede, den er i nærheten ja. Og jeg har ikke mulighet til å kjøpe den for felleskostnadene er for høye samtidig som jeg skal betjene et lån.
Susse - så godt å lese at du skjønner at jeg vil bli her. Det ER rimeligere her enn mange andre steder (om vi ser bort fra Hof og Lardal), og jeg trives. Jeg tror det er første stedet på mange, mange år jeg kan si at jeg TRIVES.
Takk for klemmer. Jeg komnmer sikkert til å grine i noen dager til for skuffelsen over dette er så stor. Og som med alt annet så blir jeg vel sterkere til slutt... Akkurat nå orker jeg bare ikke være sterk.
Denne så jo fristende ut da, enebolig og greier. Dersom du likte den, så skriver vi bobbelur på den, og så er den din. Så regner vi med at det står tomt til du får ordnet med lån og sånt.
:knegg: Gjett hvilket hus vi så på i går da! Det var akkurat det. Og huset er helt greit. Litt krazy farger her og der, men helt greit. 20 minutters kjøring herfra - men det kan jeg tåle.
Jeg leste meg opp på etableringslån litt forresten. Jeg kan ikke bruke det som egenkapital siden jeg må kunne betjene alt sammen, og per i dag kan jeg ikke det. Jeg kan det når jeg er frisk og i jobb igjen, men akkurat nå går det ikke. :leppe:
:klemme: Kjipt å være avhengig av andre på denne måten. Krysser fingrene for at en flott og rimelig utleie leilighet dukker opp, så du har det godt frem til det økonmiske faller på plass.
Åh! Jeg har fått 'fallsikring'! :hjerter: Min ene hundeinstruktørkurskollega kommenterte på min 'Ønsker å Leie'-annonse på fb at jeg kunne bo der. De har et stabbur som de skal sette i stand og det blir ingen luksusbolig, men det er et sted jeg kan sove på. Og ha hundene mine - siden det er på tunet til et hundepensjonat.
Ulempen er jo at det er i Buskerud da. Men som midlertidig bolig - helt greit.
Jeg har snakket med kommunen om startlån, og har en avtale med en sånn finansieringsdude som kan finne en bank som vil gi lån til sånne som meg. Han skal jeg i møte med på onsdag.
Naboen min skal forresten flytte. Hun er over 90 og har fått plass i omsorgsleilighet. Huset skal kanskje selges, og jeg liker beliggenheten. :knegg: Jeg skal følge med der dersom jeg får organisert lån. :jupp:
-Trevor-R.jpg)
