Bobbelur sa for 12år siden:

"en som er på samme plan som du!"

Det er ordene til kineseologen/coachen min. Jeg var der i dag. Virkelig en fin dag å få behandling på. Jeg har hatt så mye som har skjedd de siste to dagene, og det hjelper å ta tak i slikt mens det er ferskt.
Han ble kjapt oppdatert på det som har hendt meg siden sist, og han leser kroppsspråk så innmari godt at han stoppet meg med 'det der mener du ikke!' mens jeg fortalte.

Jeg har fått sortert litt. Jeg skal sortere mer.
Foreldrene mine kom med et forslag i dag om at vi kjøpte det huset med utleiedel sammen, at de fikk utleiedelen og leide den ut sånn at de fikk avkastning på investeringen sin.
Jeg har sagt at det kan vi se litt mer på. Men i bunn og grunn så ønsker jeg ikke hjelp fra dem med betingelser.

Jeg skjønner hvor skuffelsen min ligger, hva som er årsaken til den dypest sett. Det handler om at jeg ønsker å bli sett og verdsatt av dem, og at jeg føler meg tilsidesatt og avvist. Jeg føler at pappa ser på meg som gjøkungen – en unge han ble belemret med dersom han ville ha mamma som kjæreste. Jeg føler dette til tross for at han adopterte meg. Om det faktisk er sånn er egentlig ikke så viktig. For meg er det sånn, og jeg forholder meg til det og må jobbe med mine følelser i forhold til det.

Det 'forholdet' jeg har hatt til Luren har vært preget av mye av det samme. Det har vært på hans premisser. Jeg har søkt etter å bli sett og verdsatt av han. Og det skjer bare ikke – han er ikke i stand til det, og jeg er nå i ferd med å se mønstrene og bryte ut av gamle spor.

Jeg vil bli valgt. Jeg vil bli sett. Jeg vil være den andre velger å være sammen med fordi de mener jeg er verdt å bruke tid på. Jeg vil velge meg selv. Og jeg vil ikke være sammen med noen som ikke vil la meg få være med fullt og helt.

Han Deilige vet det ikke ennå, men han har ikke mer tid. Jeg er forelsket i mannen, ikke med sommerfugler i magen og myke knær men med dyp og inderlig glede over at han er til, over smilet, huden og... Og jeg vil meg selv bedre enn dette. Dersom han en dag kommer og sier at han velger meg med hjertet, og dersom jeg kjenner at mitt hjerte har valgt han så kommer jeg ikke til å la misforstått stolthet stå i veien. Men han må bevisst velge meg.

Kineseologen, min coach, vil se meg med en som er på samme bevissthetsnivå som meg. Jeg får spørre litt mer senere om det er noen spesielle han tenker på da. :knegg:

m^2 sa for 12år siden:

Du kunne ikke hørt med foreldrene dine om å fått pengene som forskudd på arv da?? :vetikke:

Bobbelur sa for 12år siden:

Det var opprinnelig det mamma forespeilet meg. Det vil si, at dersom jeg ikke solgte huset jeg kjøpte og betalte dem tilbake, så ville det bli ansett som forskudd på arv.
Om jeg har fått låne penger av dem nå så må de ta opp lån selv. Altså utvidet flexilånet sitt.

Jeg tror også at skuffelsen min ligger i det at mine brødre fikk hjelp den gangen de trengte bolig. Minstebror fikk mest hjelp. Så at jeg ikke får hjelp nå som jeg trenger det får meg jo til å føle meg enda mindre verdsatt enn før. På den andre siden - de er eksperter på å gi meg den hjelpen jeg IKKE trenger de gangene de hjelper meg.