bare sliten. :(
Sønnen til eks var her i helgen. Greit at han ikke gjør mye av seg, men de to sammen drar ned energinivået mitt.
Mye å tenke på i tillegg hjelper ikke på. Ja, og så har legen sendt meg resept på D-vitaminer. Jeg hadde visst for lite sånt i kroppen. :sukk:
Jeg kjenner at jeg er så sliten at det å gå turer med hundene i skogen blir et ork. Jeg tenker at jeg derfor skal drite i turgåing i dag, jeg skal ta med meg strikketøyet og sette meg ute i sola og la hundene få løpe i hagen i stedet. :nemlig:
Boligmessig er det heller ikke noe nytt. Huset jeg så på og la inn bud på er i ferd med å selges. Det er lagt inn bud høyere enn mitt i alle fall. Nabodamen skal flytte i omsorgsbolig og det er mulig at hun skal selge huset sitt. Det hadde vært fint om jeg kunne kjøpt det - og kanskje jeg får muligheten? Jeg skal innom en sånn finansdudefikser i morgen. De samarbeider med NAV litt, er det mulig å finne en løsning på finansieringsutfordringene så gjør vi det. Inkludert startlån og sånn. :)
Aller, aller mest er jeg sliten nå. Jeg føler at det ikke er bruk for/ønske om meg noe sted, at jeg er uattraktiv på alle vis og at jeg ikke utgjør noen som helst forskjell. Og ikke er det pms-en som snakker engang, for den hadde jeg for en uke siden.
Strikket ferdig ett par lester. (Raggsokker.) Nå tar jeg med meg mariusarbeidet ut.
Smoothie er litt vanskelig å få til. Store deler av kjøkkenmaskineriet er pakket ned. Jeg har lett etter annet godt, og det er nokså tomt i skuffer og skap egentlig. Butikk? Nokså blakk på toppen av det hele, så jeg venter til jeg må.
En grunn til at jeg er sliten kan være at jeg ikke har noe 'å holde fast i' lenger. Ikke bolig, ikke partner, ikke jobb. Den delen av familien jeg skulle kunne ha som holdepunkt fungerer ikke som det heller.
Legg til sorg. Sorg over alt som ikke ble, barnet/-a jeg ikke fikk, bortkastede år, forhold og kjærlighet som... Jah.
Ut i sola igjen... Det hjelper og blir bra når det er over. En gang.
Du er ikke ubrukelig. Det er D-vitaminene som snakker. Sett deg i solen, du. Og jeg krysser alt jeg har av fingre for at det går i orden med bolig.
Og så må du ta deg tid til å sørge over alt som ikke ble som du ønsket. Før du går videre - for livet ditt har mange fine sider likevel. Og kjærligheten...? Den venter rundt neste hjørne. Det er jeg sikker på!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.