Vel, jeg er ikke vant til dyr. Hvertfall ikke dyr av størrelsen hund Golden Retriver.
Så har jeg da en svoger og snart svigerinne som skaffet seg en valp i vår. De skal være hos oss på Julaften i år og jeg regner med at hunden blir med. Den er alltid med ellers, så det blir vel ikke annerledes den dagen.
Foreløpig har de vært på 3 kurs med den. Aner ikke om dette er valpekurs eller lydighet eller hva. Som sagt har jeg ikke peiling på hunder i det hele tatt. Uansett er den ikke videre lydig. Den hører faktisk ikke i det hele tatt. Men den er kanskje for liten?
Problemene startet i helgen da de var på besøk. Det samme var min bror med kone og barn. Og niesen min er under året. Hun kunne ikke være i høyde med hunden i det hele tatt uten at den kom bort og slikket på henne, spiste på lekene hennes og bare fløy rundt som en sprettball. Ikke EN kommentar fra eierne av hunden.
Vi skulle spise kaker osv ved det lave bordet i stuen. Hunden fløy rundt og slikket på asjettene (før vi engang hadde satt oss). Da ble den mildt tilsnakket av eieren som også dro den bort til slutt.
Den var visst ikke vant til at de spiste på lave bord. Neivel, men jeg innretter meg ikke etter en hund, så vi spiste der.
Summa summarum den ettermiddagen, så tilbrakte barna tiden på rommet til min yngste. Niesen min på 10 mnd kunne ikke sitte og leke i stuen og vi ble heller sittende på barnerommet eller med henne på fanget.
Og bare for å si det, mine barn trives godt med hunden! De leker med den og koser med den og liker den veldig godt.
Men jeg kjenner at jeg irriterer meg over at den ikke kan snakkes til og at den ikke hører i det hele tatt og at den egentlig fikk styre rundt som den selv ville mens vi på et vis ble forvist til barnrommet (frivillig selvfølgelig).
Men så er jeg ikke vant til hunder da, og vet ikke hvordan folk med hunder ser på noe som dette? Er hunden på en måte barnet?
På Julaften kommer ikke broren min med familie uansett. Men hunden med familie kommer. Og stuen min er stor nok til oss menneskene til vanlig på Julaften selv om det blir trangt. Vi blir 11 tilsammen hvorav 6 ikke er vant til hund (mine barn medregnet her). Jeg har et stoooort juletre på 3,5 meter som bla. er fyllt med glasskuler som kan knuse. Jeg kan ikke ha hunden løpende rundt treet med halen svinsende, spisende på pakker, rive i bånd, slikke på asjettene osv.
Jeg er overhodet ikke interessert i å bytte ut kulene på treet med sånne som ikke kan knuse. Det kommer ikke på tale.
Så sa jeg til gemalen da at hunden kanskje kunne være på et annet rom. Ja, hvis den vil det så, svarer han Vil? Er det noe hunden lissom skal kunne velge?
Hvordan skal jeg løse dette? Hvordan ser dere med hund på dette?
Er jeg helt urimelig?
Problemet er at det var bare min tilkommende svigerinne som var der mens alt dette skjedde. Hun kjenner jeg ikke videre godt og hun er av den noe sjenerte, stille typen.
Og ettersom jeg ikke er vant til hunder er det greit å vite hvordan folk med hunder ser på dette før jeg tar det opp med dem.
Det er ikke så hyggelig hvis de ender opp dødlig fornærmet heller. Jeg ønsker jo å opprettholde en grei tone med dem i fremtiden også.
Vi har uknuselig pynt nederst på treet. Har aldri opplevt at pakker blir spist på. Er det hundegodt i pakken, legges den ikke under juletreet. Hunden skal ikke slikke av matfatet, her forlater vi aldri et kakebord med hunder til stede. Maten settes først bort på et egnet sted før vi følger gjestene ut. Noen ganger blir fristelsen for stor for hundene.
Det er jo naturlig at en valp er litt vill, men du kan sette grenser i ditt eget hus ved å snakke til den. Til jul er den blitt litt større, og kanskje roligere.
Jeg har vært vant til at der det er små barn tilstede, så får hunden pent oppholde seg et annet sted, f.eks gangen. Der har de det bra nok, med vann og kanskje mat, og så kan de sove i fred og ro. Og så kan beboere og besøkende slappe av uten å bekymre seg for knust julepynt eller slikking på tallerkener og små barneansikt.
Har man en veldig lydig hund, så kan den selvsagt få ligge pent på anvist plass i stuen, men et slikt eksemplar som du beskriver hadde jeg glatt stengt ute på gangen. :egentlig veldig glad i hunder:
Jeg har hund selv og om han skal bli med bort på besøk avklarer jeg dette i forkant og da ligger han gjerne på gangen sånn at de vi er hos skal slippe å støvsuge ned hele huset etter en mildt sagt røytende skinnfell.
Jøje meg. Man oppdrar en hund fra det øyeblikket man får den. Og har man den med på besøk, lærer man den å ligge stille ved siden av seg.
Enkelt og greit.
Man lærer også hunder å være hjemme alene. OG være i ro inne, hjemme.
Om de ikke klarer slike enkle ting som dette i sin oppdragelse av hunden, burde de ikke hatt hund.
Det er MIN mening, som "mamma" til to Schäfere.
Vår valp på 7 mnd får aldri noe når han tigger. Jo, han får et NEI, og "legge seg".
Og vi spiser ved salongbordet hver kveld. Han ligger også i bur om natten, et bur vi tar med om vi skal ha den med på overnatting. Skal vi ikke på overnatting, blir han hjemme, i buret, til vi kommer tilbake.
Er han med på besøk, får han heller ikke springe fritt rundt. Han får undersøke LITT, med full kontroll av en av oss eller begge, så er det tid for å legges seg, HAN skal ikke være i sentrum da, og i hvertfall ikke om det er barn til stede.
Hvor gammel er denne hunden? 3 kurs, og slike reaksjoner fra eierne? Man kan undres hvem de har blitt fralurt penger av!
Jeg er ikke noen hundeperson, men dette hadde jeg ikke tolerert. Jeg hadde sagt klart fra at dersom de ikke kan få hunden til å oppføre seg, får de sette den i gangen eller noe. Skjønner jo at den er valp og vil leke og alt det dere, men det får da være grenser.
(Veldig glad ingen i slekten min har hund, eller nære venner for den del.)
Jeg er vokst opp med hund, og skjønner veldig godt at du reagerer på at denne valpen tar vel mye plass, og at du er bekymret for hvordan juleaften blir.
Jeg vil anbefale deg å ta en snakk med hundeeierene på forhånd om at du ikke syns det er greit at hunden sleiker på barnas leker og ansikt, og at du er redd for at hunden med sin (ganske naturlige valpete) oppførsel kanskje kan ødelegge juletre , pynt o.l. Mine foreldre har en mye løsere grense for slike ting enn det min mann har, og jeg har måttet ta en snakk med dem om at de må ta hensyn til at andre har andre grenser på blandt annet hund og hygiene enn dem selv. Det har de tatt til seg, og jeg syns de er flinke til å innrette seg når de vi er sammen.
Juleaften er jo barnas dag, og selv ville jeg syntes at det hadde vært naturlig at hunden hadde blitt satt inn på et rom, hvertfall under pakkeåpningen. Dette er jo også for hunden skyld, den blir sikkert ganske stresset av så mange mennesker rundt seg på en gang.
Ikke om eierne har snøring på hva de driver med. Blir helt oppgitt jeg, over det lille hun fortalte, HI, altså, om eiernes manglende styring.
En hund skal ikke bli stresset i en slik situasjon, han/hun skal holde seg ved eieren, rolig. Valp eller ike, det er eiers ansvar, mener jeg.
Jupp.
Til å begynne med pep valpen i buret. Gubbelure lå ved siden av ham de første nettene, men slapp han ALDRI ut om han pep. Piper han, kommer han ikke ut, det vet han, ergo, av erfaring, vet hunden at han ikke oppnår noenting ved å pipe.
Èn gang med utslipp når han piper, kan være nok til å måtte begynne på nytt.
Hundetrening er moro, faktisk.
Og jeg synes tydeligvis at det er moro å skrive om det også. :knegg:
Men altså; enkelte hunder/ raser blir lettere stresset enn andre, og speielt en valp er avhengig av at det er ro rundt han, så jeg synes ikke det høres så veldig rart ut om han blir stresset av omgivelsene. :)
Bikkja vår er veldig rolig og voksen, så det er sjelden noe problem. - LIkevel: På julaften har jeg nok hatt problemer med at hunden har vært alene, jeg har nok tatt med senga hans eller noe sånn, men hunden er jo en del av familien han også, så det er noe med å finne en "gylden middelvei" på det området for meg.
Det er faktisk du som er vertinne og du må få lov til å være litt "sær" på slikt. Om du føler at en ulydig valp ødelegger julefeiringa til en viss grad, så synes jeg du skal være åpen om dette. - Bikkja kan ligge i buret sitt på et naborom mens dere spiser f.eks.
Til de som lurte ble denne hunden hentet i midten av mai og da var den 8 uker mener jeg. Hvertfall grensen for at de kunne hente den.
Problemet her jo også at min svigerfamilie (svigerforeldre, svoger og mann) er oppvokst med en Golde Retriver selv som er helt lik denne, og jeg tror ikke de helt ser problemet.
Som mannen min sa: "det var aldri noe problem på Julaften for oss, vi hadde ikke knuselige kuler på treet".
Men så var de 4 stykker pluss hund også. Ikke 11 pluss hund med en stue som er betydelig mindre enn den de hadde.
For meg som ikke er vant til hund, er ikke denne hunden ett familiemedlem. Den er et irritasjonsmoment. Men nå har de nå skaffet seg hund og kommer til å beholde den og de kommer sikkert til å være hos oss alle Julaftner og på alle mulige andre anledninger fremover, så jeg må bare få løst dette på en måte.
Jeg får ta en prat med dem og forklare at det ikke vil fungere å ha han i stuen.
Det er ikke alltid lett å styre en leken valp. Det er nesten umulig å skal drive å kjefte hele tiden. Men det jeg gjorde da hunden min var valp, var at jeg sa "NEI" og så fjernet hunden fra situasjonen. (lærte senere barnet til å oppføre seg sammen med hund) Valper er valper og ikke like lett å håndtere som en lydig voksen hund. Jeg ville tatt hunden i bur når det er mange mennesker og små barn tilstede. Dette fordi hunden føler seg utrygg med mange folk og støy og kan reagere på en aggresiv måte, når den ikke er vant til en slik situasjon. Ellers hadde jeg satt hunden på gangen med et tyggebein, og luftet den med jevne mellomrom. Selv om hunder er familiemedlem, så betyr ikke det at den skal behandles likt som mennesker!
Og hunder skal IKKE slikke barn i ansiktet. Da fjerner man hunden.
Det er slik med noen hundeeiere, de ser seg ikke selv utenfra. De elsker jo denne hunden og da må jo alle andre elske den også. Den er jo så søøøt! Det var ganske tankevekkende for meg når jeg ble sammen med mannen. Han fikk meg til å se at enkelte ting mine foreldre gjorde var ganske egoistisk, som f.eks. båndtvang i parker. " Nei, det gjelder ikke oss. Han er så snill, så, og løper ingen steder". Jo det gjelder faktisk ALLE med hund.
Du og mannen din bør sikkert bli enige, men jeg forstår godt at tanken på leken valp på julaften ikke frister. Jeg er vokst opp med hund og husker for så vidt ikke problemer knyttet til det, men jeg feiret jul med en spinnvill hund for noen år siden. Jeg forsto virkelig ikke hvorfor hunden i det hele tatt ble dratt med, men det ville jo vært trist om den skulle være alene på julaften, må vite.
Jeg tror at løsningen for dere må være å ta det opp med hundeeierene at du/dere ønsker at hunden skal være i bur når den er hos dere. Dette bør eierene begynne å trene på allerede nå for at julaften ikke skal bli masse piping og mas. (Jeg antar allerede at hunden ikke er vant med å ligge i bur inne).
Mange hundeeiere (spesielt de uten egne barn) ser på hunden sin som et barn (been there done that ;) ). Det betyr ikke at de ikke skal respektere at andre ikke har det samme forholdet til hunden. De må følge "reglene" der de er om hunden skal være med. Det betyr at når de er hos dere må deres regler gjelde, og hos seg selv gjelder deres egne regler. Så blir det da opp til dere om dere vil besøke dem...
Alternativt kan hunden være hjemme på julaften. Det er da ikke så skrekkelig mange timene det er snakk om - og tro det eller ei - hunder har ikke noe forhold til julaften. Den kan få en solid luftetur med lek/trening på formiddagen så den blir trøtt, sliten og fornøyd før eierene drar. Antagelig setter den mer pris på det enn å ligge i bur hos dere.
Ja!
Isack, vår 9-åring, har en erfaring med kjøpepizza han ikke glemmer.
Gubbelure hadde en gjeng kamerater på fest her, da han var ungkar, og de hadde kjøpt fire pizzaer.
De gikk gjennom kjøkkenet hver gang en av dem skulle slippe ut igjen litt øl, og falt for fristelsen å gi Isack noe. Så han stod på kjøkkenet hele kvelden, han. Og fikk stadig litt pizza.
(Gubben kunne ha vært en bedre hundeeier den kvelden, ja...).
Ikke om han glemmer det, nei. Har vi kjøpepizza, går han nesten av hengslene her. :knegg:
Så faren for at hunder KAN få et forhold til julaften, er jo der! :grineler:
Synes du absolutt skal si ifra hva du mener, for det er ikke noe koselig å sitte på tå hev hele tiden!
Mine foreldre har to hunder, og den ene er ganske så vill av seg. Jeg er ikke oppvokst med hund, de fikk hundene for 4 år siden. Vi feirer jul hjemme hos oss, og de får ikke være med. I bursdager og er de heller ikke med.
Etter de fikk hund, kunne jeg faktisk ikke tenkt meg til å få hund selv..så ille er det. Regler, hva er det?!:mad: Irriterer meg grenseløst over de to, ja..
Ja, da blir det jo noe annet.;) Når vi har vært hos mine foreldre, så er jo hundene der og, men blir puttet en del i buret da siden vi har ei lita ei..
Huff, ikke noen god situasjon, altså.
Valpen vår (7 mnd) KAN være litt vill ennå, og da setter vi han ut, og lar 9-åringen bli igjen inne. For barnebarnet vårt skal få et godt forhold til dyr, også lære seg å respektere at hunden skal være i fred når den ligger, ikke lov å gå i senga hans, etc.
Hundene skal også lære at barn er over dem i rang.
Vi stoler ikke 100% på valpen ennå, ergo tar vi en sakte tilnærming, og lar eldstehunden gjøre jenta vant til hunder, mens valpen venner seg til mennesker.
Disse hundene er over alle i rang... Har prøvd å si til dem at når vi f.eks kommer på besøk, så kan de sette hundene i bur, sånn at de får hilse sist. Men neida, det er hundene som hilser først, eller hilser er vel å ta i, de blir spinnvill og springer på barna. Så nå er guttungen vår på 4, begynt å gjemme seg bak oss når vi kommer dit, og sier:Nei!***
Ligger i sofaen gjør den ene og, når de er på jobb. Og det verste er vel at hundene er på samme soverom om natta, disgusting synes jeg!!
Det er dessverre problemet med noen. De ser ikke på hunden på samme måte som andre. Bare det å skulle ta opp ting kan bli en kjempesak. For "normalt sett" burde dette være noe alle forsto og respekterte. Men sånn er det bare ikke. Mine foreldre blir f.eks. veldig fornærmet om noen snakker til hunden deres, eller sier noe i det hele tatt om den. En stor svart labrador, som var for nervøs til å bli blindehund. Det er spesielt problematisk i deres eget hus. Faren min ble skikkelig irritert bare fordi mannen min ba hunden flytte seg. Og selvsagt skal man respektere hvordan andre har det i sitt hus, det er ikke det, men hos mine foreldre blir det mer: godta hvordan vi har det eller ikke kom hit. Husker mamma reagerte veldig da jeg sa at pga. allergi kunne de ikke komme reisende til oss med hund. Mannen min er veldig allergisk, og kan til nød være på besøk hos andre en periode. Men vi vil ikke ha hår inn til oss. Hun greide faktisk ikke se det problemet. Hun ble fornærmet. Da ble jeg bra skuffet.
Derfor er det også veldig slitsomt å besøke dem med barn. En bortskjemt hund vi ikke er trygg på, og liten mulighet til å si noe. Heldigvis har de forstått litt mer at noe av vår redsel er knyttet til barn og barns uforutsigbarhet. At hunden kan bli redd barnas handlinger. Bare det tok sin tid.
Så problematikken kan være begge veier, men handler jo om det samme. Noen hundeeiere tar hensyn, har kustus på hunden og respekterer andre. Noen derimot har hunden som et barn, og forventer at verden både forstår og godtar dette. Da ligger det an til bråk, misforståelser og irritasjon. :(
Helt ærlig, og stygt sagt, og kjempeegoistisk så må jeg si at jeg på en måte gleder meg til vi kan reise dit og de ikke har hund mer. Det er den egoistiske tanken, slik man ikke skal tenke, som slår meg av og til, selv om jeg har grått mine tårer for to hunder selv tidligere. Men det handler litt om den byrden som da vil bli tatt fra brystet, som oppstår hver gang vi kommer dit. Samtidig så vet jeg jo at i deres hverdag så er jo ikke vi der, og hunden er en trøst og hygge for dem. Deres "baby". At det er deres liv. Så får heller vi bare reise dit litt sjeldnere inntil da.
Jeg tror det hersker fryktelig mange misforståelser og uvitenhet om hundehold. Det er utrolig trist å lese om hundeeiere som ikke respekterer familien sin en gang, fremfor hunden!
Vi elsker våre hunder, men de kommer aldri, på noen måte, foran barn og barnebarn! Før hadde jeg forlangt dem avlivet, om det på noen som helst måte gikk utover barn/barnebarn.
Electronica: Jeg felte tårer i fleng da min høyt elskede hund døde, men jeg synes likevel jeg er i min fulle rett til å ikke slappe av med en "ukjent" hund gående rundt barna mine. Spesielt hunder som blir dillet og dullet med til daglig, da jeg er redd de kan reagere med sjalusi overfor barn som får mye oppmerksomhet. Hunden til foreldrene dine er sikkert ikke vant til å være blant barn til daglig, er den?
Nei det var en veldig nervøs 1 årig tispe de overtok. På forhånd har de hatt to andre hunder, og spesielt labrador nr.1 var veldressert, flott og en god følgesvenn fra jeg var 3-4 år til ungdomsalder. Så det er ikke det at jeg ikke er vant til hund. Men denne hunden de har nå var så underkuet og redd da de overtok den, at de på en måte skulle gjøre den supertrygg, og ikke ha så mange klare grenser. Ikke snakke bestemt til henne. Den ligger i sofaen, skal være "oppå" når det er besøk, ligger med hodet i fanget ved matbordet, og passer godt på "mor og far". Så da blir det en utfordring når vi kommer med små barn som skal konkurrere om oppmerksomheten og som får "godstemmen", og i tillegg ikke oppfører så rolig og forutsigbart som voksne. :(
Heldigvis er hun nå 7 år tror jeg, dvs. eldre og daffere. Hun legger seg litt mer på andre steder enn der barna er, og trekker seg unna. Blir vel sliten hunden også. Men vi må jo passe på. Hvor er hunden og hvor er barna - hele tiden.
Hvis denne hunden må bli med så ville jeg krevd at han var i et annet rom under middagen, julgaveåpningen og kakespising.
Så kan den heller komme litt ut i mellom slagene.
Julaften vil bli en stressende dag for hunden, det er god matlukt, lukten av andre mennesker enn eieren, fremmed hus, fremmede lyder etc..
Det vi gjorde med hunden våres var at han var i buret sitt i et annet rom hvor det var rolig og ikke så sterke lukter.
Vi sprayet DAP på pleddet hans i buret.
Det er et middel som gjør at hunden roer seg ned og føler seg tryggere fortere.
Det er samme middel som hundemor utskiller for å roe valpene og gjøre dem trygge.
Man får også dette middelet i stikkontakt slik at disse feromonene kommer over hele huset/rommet.
Dette får man kjøpt hos vetrinær.
Vi har den alltid med oss når vi er på besøk i tilfelle han må sitte på eget rom .
Fungerer utmerket.
Men en hund trenger oppmerksomhet den og, så jeg ville hatt han ute i mellom slagene med krav om at den er under oppsyn hele tiden.
Den er fortsatt en valp og må irettesettes hele tiden, ting må gjerne gjentas hundreogfjørti ganger. Akkuratt lik unger. Hehe..
Det er en stor jobb å trene en hund til å gjøre som du vil, men det er ikke gjort på en to tre, og hundene trenger en sjef.
Og menneskene er sjefene og så fort de har funnet plassen sin der så vil de roe seg.
En hund som er blitt sjef er ofte mer urolig og som sagt gjør som de vil.
Også barna er hundens "sjef" Den skal nederst i rangstigen.
En hund skal aldri ligge over et menneske i rangstigen.
Jeg tar andres hunder når vi har besøk av hund hvis eieren ikke ser hva den gjør eller ikke er i nærheten, dette gjør våre venner med vår hund også.
Kjedelig å få jula ødelagt av en vimsete og leken hund, så du burde gi beskjed tidlig at han må tilbringe noe tid alene i bur eller et rom. Be de ta med egen leke til ham eller noe den kan gnage på. Og når han er ute så forventer du at den blir passet på og irettesagt når han slikker på barna, leker etc..
Har han ikke bur som de kan ta med så får du sørge for at det rommet han skal oppholde seg alene er strippet for ting den kan ødelegge/spise opp.
Valper tygger og gnager på allt.
Håper dere får en fin jul til tross for den firbente.
Vi har lært vår hund til å være i bur fra starten av.
Den er der hele natten og når vi ikke er hjemme og han ikke kan bli med.
Han elsker buret sitt, det er hans fristed og koseplass.
Det samme buret tar vi med oss når vi er på besøk og kjører bil.
Hadde vi skullet feire julen hos venner eller familie i nærheten så hadde han fått en god og lang tur rett før vi dro så puttet han i buret og dratt fra han.
Det er faktisk bedre for han å være alene enn all den fremmede lukten, lukten av mat, ukjent sted, mye lyd etc..
For å si det sånn; ingen hunder kommer inn i dette huset. Nå er helten allergisk, men jeg hadde uansett ikke sluppet noen hund inn her. Den kunne til nød ha ligget i gangen. Om eierne ikke forstår at du ikke ønsker vill hund i stuen, så får de ta det på sin kappe. Noen hundeeiere er veldig hårsåre, min søster var en slik. De hadde et beist av en terrier som bet etter andre hunder og barn, men hun nektet å fjerne hunden fra stuen sin når vi var på besøk. Vi måtte holde barna unna hunden, for dette var hans hus. :rolleyes: Joda, greit nok, men når hunden glefser når de løper forbi?
De ble også hjemme en julaften fordi de ikke fikk ta med seg hunden til min bror, som har katt. Sist gang de hadde besøk av hunden forsvant katten i en måned, for den ble så redd. Jada, man velger selv.
Jeg er kanskje litt "godt vant" siden jeg er allergisk mot alle dyr med pels, men jeg synes faktisk man skal kunne sette grenser for besøk av dyr i eget hus. På samme måte som med røyking egentlig, uten at det er store likheter mellom hund og røyk. Synes Michalayas forslag var klokt, selv om det ikke hadde fungert i min families situasjon.
Derfor tar jeg meg i det hver gang jeg er sammen med venninnene med hund. Tror det er like irriterende at jeg ber dem oppdra hunden sin, som at svigermor ber meg la babyen skrike litt når han skal sove...
Når det er sagt er det noe spesielt med hundeeiere som vi som ikke har hund ikke finner like fascinerende. De snakker blant annet veldig mye om hund, og jeg opplever ofte å bli avbrutt midt i en samtale fordi hunden gjør noe søtt som jeg burde se nærmere på. Høres ut som nybakte foreldre, egentlig, men våre babyer blir i det minste større.
Jeg tok saken litt forsiktig opp med Gemalen i går etter en middag hos svigers med hund og familie på plass. Den fløy rundt bordet og tigget, satt med snuten helt oppi Julian, som er noe skeptisk til hunden i utgangspunktet, ved bordet. Så fort jeg satt Marie ned på gulvet, var den der og slikket henne på hendene og i ansiktet så hun hyyyylte. Den stakk hele hodet opp i fanget på meg ved stuebordet osv.
Og eierene sa ikke ett ord! Nada.
Og han var helt enig i at den ikke kunne være rundt oss når vi spiste middag på Julaften. Da måtte den være i et annet rom. Han syntes dog det var litt lenge å la den være på et stengt rom under hele pakkeåpningen, men så helt klart problemet med å ha den flyende rundt stuebordet.
Jeg foreslo at den kunne ligge borte i kroken mellom sofaene, hvis de klarte å lære den å bli liggende. Og at vi ellers kunne binde den fast.
Så sa jeg at hvis de fikk beskjed om dette nå, så hadde de 2 mnd på å lære den diverse før jul.
Og jeg spurte om ikke han også kunne tenkt litt på det og komme med gode ideer til hvordan vi skulle løse dette.
Alt i alt, en positiv samtale. Han er veldig var på kritikk av sin familie og går i forsvar med en gang, men det gikk greit i går og han var generelt sett helt enig i alt jeg sa!
Så da gjenstår det bare å ta det opp med dem........
Høres veldig bra ut.
I tillegg, om dere tør/kan/vil, kan dere nevne at barn som får slike erfaringer, negative slike du beskriver dem, med hund, lett får et dårlig forhold til nettopp hunder. Og det ønsker dere vel ikke?
Håper ikke foreldrene hans ønsker det heller. Det er i hvertfall det jeg synes er verst oppi dette, at ingen lærer barna her hvordan man skal være rundt hunder, og lærer barna hvordan man håndterer hunder.
Total mangel på styring her, jo. Huff, håper det løser seg.
Jeg har ingen problemer med å komme med korreks til barn som ikke oppfører seg, og en ulydig hund hadde også blitt flyttet tvert til gangen om den ikke skjønte de første beskjedene.
Til dere hundeeiere: jeg lurer på en ting. Høres skrytende ut, men det er helt sant: jeg har eksepsjonelt hundetekke, de aller fleste hunder, selv de veldig usikre, kommer rett bort og vil sitte eller ligge ved siden av meg og hører så godt som alltid etter, lyder meg ofte bedre enn eieren selv. Min far var på samme måten, hva kommer det av? Hundeaktig kroppslukt eller senser hundene at jeg er veldig bestemt eller hva? Noen som vet?
Umulig å si noe om grunnen til det, men jeg heller nok mest til at det er din adferd. ;)
Hunder leser godt, og merker ganske fort trygghet og/eller usikkerhet. Regner med at du føler deg trygg blant hunder, og at hundene senser det.
At du derfor også fremstår som "bestemt" eller dominant.
Jeg har det akkurat på samme måte, og har alltid hatt det.
Dette er en valp. Man kan ikke forvente noe av hunden om den ikke har lært det. Da blir den bare usikker.
Man skal være rimelig sikker på at hunden forstår det man vil, før man gir den "negativ" korreks.
Vi praktiserer "positiv" innlæring, med godbiter og skryt. Til vi er helt sikre på at hunden forstår, og VIL, lyde. ;)
Det mangler åpenbart innlæring her, og da er det ekstra vanskelig.
Jeg har ikke lest hele diskusjonen, men bare hovedinnlegget bekrefter mine tanker om at vi ALDRI skal ha en siklende, røytende, illeluktende sak inn i vårt hus. Jeg sliter faktisk med å forstå de som vil ha hund. Beklager, men jeg fatter og begriper det ikke. :sparke:
Min hund piper og ynker seg når han blir stående ute på gangen. Vi har ikke gått på noen kurs med han, og han er bortskjemt som fy.
Men vi kjefter på han hvis han prøver å ta noe fra bordet, slikker aj i ansiktet eller er totalt turbo.
Jeg liker ikke at absolutt alle andre skal drive å kjefte på han hele tiden, men heller si ifra til meg hva han ikke får lov til å gjøre, så tar jeg å snakker til han.
Videre så har ikke vi hatt hjerte til å stenge han ute i gangen en hel kveld, men det hender at hvis han er alt for ille at han havner ut der i 5-10-15 min til han roer seg litt ned. Og hvis han bare skal slikke aj og søskenbarnet hans i ansiktet hele tiden, ta lekene deres og slikt, så kan vi også ta på han båndet inne (hvis han ikke vil høre på oss når vi kommanderer han til å ligge).
Men jeg vet ikke hva jeg ville gjort i deres situasjon, ikke lett å vite hva man skal si til andre.
lijander: Å oppdra en hund KUN med kjeft er nyttesløst.
En hund trenger forventninger, som f.eks godbiter. Den skal lyde fordi den har lyst, og forventning om godbit genererer lyst hos en hund. Godbiter og lyst, ros og positivotet kegger grunnlaget for lydighet.
NEI, skjønner den veldig fort, om den får skryt i det øyeblikket den reagerer på det NEI'et.
Gode vaner, etc...Et fryktelig forenklet kurs i hundeoppdragelse. ;)
Så enkelt, tidkrevende og engasjerende.
Om man da er interessert i hund...
Lykke til på julaften. Jeg håper dere får familien til å forstå hvordan dere vil ha det - i hva som faktisk er deres hus. :nemlig:
Selv er jeg glad i hunder og tar har gjerne venner med hund på besøk. Men i fjor, da vi var 14 mennesker og en hund her på julaften fikk vovven pent ligge i gangen på pleddet sitt mens vi spiste middag og åpnet pakker. Men nå er vi i den heldige situasjonen at når det gjelder den familien er voven vant til å være på absolutt nederste trinn hva rang angår, så den pistret ikke en gang der den lå.
Ellers sier jeg bare en ting: Takk og lov jeg har katter. "Husj katte, ut!" :knegg:
Det gikk faktisk over all forventning!
Mye grunnet at minstesnuppen hadde omgangssyke og lå halve kvelden flatt ut på dynen sin på stuegulvet. De kunne ikke akkurat ha hunden flyende rundt som en sprettball da.
De ble pent nødt til å holde hunden fast.
Og all ære til dem; de satt hunden uoppfordret ut i gangen mens vi spiste middag. Den sto på andre siden av glassdøren og stirret på oss og ulte litt. De fløy frem og tilbake og ga den mat og kos og alt mulig, men den ble i gangen. Resten av kvelden ble den holdt på plass i kroken "sin" eller hvertfall passet godt på.
