Jeg har vært aktiv. I løpet av halvannen uke har jeg vært med på fire turer. Tre av dem har vært i egen regi - kun Falkenuten har vært arrangert av idrettspedagogen vår. Gaustadtoppen besteg vi i går. Drit tungt og aldeles verdt det! Selv med støle legger i dag.
Timo er hesten jeg har fått tildelt. Han skal børstes og stelles og hovene rengjøres før jeg kan ri. Jeg får det til. :digger: Og vi er ikke uvenner, selv om han av og til prøver seg på litt fark. Han får høre det - i likhet med de andre hestene om jeg hjelper noen av de andre. Jeg oppdaget at jeg er jo ikke redd dem, selv om jeg er litt redd... Redd, men ikke redd. :jupp: Det er jo bare å dytte dem og snakke til dem.
Timo. Akkurat passe store og passe tøffe Timo.
Mentalt sett har jeg hatt et par tøffe dager. Vi har jobbet med målsetning, og mitt mål ser for tiden ut til å være "Å være meg selv nok"/"Å klare meg selv og være meg selv"
Som en konsekvens så må jeg godta at det er bare meg, at jeg ikke kan forvente at noen er der sammen med eller for meg, jeg må takle og klare meg selv. Så jeg har avsluttet profilen min på sukker.no og møteplassen. Jeg kommer ikke til å klare å gi opp å bli forelsket så det prøver jeg ikke på engang. Men jeg skal legge vekk drømmer og forventninger. Og det er ikke gøy, ikke enkelt og ikke noe jeg gjør med glede. Jeg bare kjenner at jeg må det om jeg skal ha et helt liv der jeg er den som bestermmer hvor møblene skal stå.
Vi har halvannen uke igjen her. De andre har følt mestring over å være i toppen av klatreveggen, takle hest eller padle i kano. Jeg har gjort disse tingene før, og opplever ingen mestringsfølelse av det. Det er kjipt. Litt sånn "Var dette alt??"
Det må jo ha vært knallutsikt fra Gaustatoppen i går?
Du har vært der før. Du skal et hakk lenger enn de som er der for første gang. Det er sikkert en reise som krever lenger tid. Jeg synes du er knalltøff, og at du jobber godt med deg selv. :klemme:
Det var en fantastisk utsikt i går. Blåste som bare helvete, og uhyre kaldt, men flott utsikt. Og masse folk. Jeg skal ta turen flere ganger, men da på en tid det ikke er så folksomt. Eller blåser så mye. :jupp:
Og ja, denne reisen er litt tøffere enn forrige synes jeg. Samtidig er jeg kanskje mer klar til å starte i jobb igjen, for det som 'er igjen' er ikke arbeidsrelatert. Det er mer en langvarig prosess.
Det er veldig tøft mentalt sett denne gangen. Det var tøft forrige gang også, men da på en annen måte. Nå handler det kanskje mer om å tørre å vise hvem jeg er, om å blottstille meg selv litt mer når jeg har det tøft og å kunne be en av de andre her om en liten prat.
Det måtte jeg gjøre før helga, og jeg visste hvem av de andre jeg kunne snakke med. Når det gjelder dette med å godta at det er bare meg, at nettverket ikke er så stort, å takle tilværelsen alene så er hun i akkurat samme båt som meg. Veldig fint.
Men det gir meg ingen mestringsfølelse altså.
Kanskje - dersom jeg på tirsdag i neste uke klarer å ta elghufse opp alle motbakkene i lysløypa - da tror jeg at jeg vil oppleve mestring. :jupp:
Den der been there done that-greia i forhold til fysiske utfordringer kan jeg kjenne meg igjen i. Og jeg lurer på om den mentale biten føles tyngre nettopp fordi du går glipp av endorfinrusen ved fysisk mestring. Og kanskje du stiller litt strenge krav til deg selv?
Noe av det med å kunne klare seg selv og være seg selv nok tror jeg handler om å også klare å gi seg selv kjærlighet og omsorg.
Heilo sier det bra. Du jakter på godfølelsen utenfor deg selv kanskje? Flink er du, som oppsøker hjelp og viser svakhet (egentlig viser du jo styrke ved å gjøre det).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.