Det er få dager igjen til vi skal reise herfra. Til jeg skal hjem til meg selv og mitt eget liv. Jeg prøver å sette ord på hvordan det er, men jeg klarer det ikke helt. Det er godt og spennende og gledelig, og det er skremmende og iskaldt og skummelt. Dette er de ordene jeg fant - følelsene er så mye mer.
Vi skal alle hver til vårt. Vi har ikke lenger luksusen av å finne en av de andre i gruppa for en prat om demoner, følelser, ønsker, drømmer. Alt dette må vi takle ved hjelp av andre eller alene. Skummelt. Og litt godt.
Jeg føler meg sterkere nå. Jeg har begynt å la andre få slippe inn til mitt innerste. Små, små steg - bare det å spørre en av de andre om hun kunne ordne en kaffe til meg og så få det var stort. Jeg oppdaget etterpå at jeg hadde gjort det. Og at det var første gang jeg ba noen om noe som jeg like gjerne kunne gjort selv. Jeg gjorde ingen forsøk på å skjule hvor uendelig stort og sterkt det ble for meg da jeg senere delte det med de andre. Jeg lot tårene få komme i øyekroken, jeg lot stemmen få lov til å bli tykk og litt grøtete.
For meg er dette litt skremmende. Noen får et lite glimt inn til meg, og jeg lar dem få det. Jeg lar til og med døra stå litt på gløtt inn til hjertet mitt.
Jeg tenker fremover, tenker over hva jeg vil fylle livet med, hvordan jeg vil ha det. Opplevelsesbelønninger er noe jeg skal bruke en del av. Jeg fikk spørsmål av Han Deilige om hva jeg ønsket meg i bursdagsgave, og jeg konkluderte med gode venner rundt et bål, en vinkveld, Kieltur eller en kveld med brettspill. Jeg vil ha gode opplevelser med venner rett og slett.
Ja, Han Deilige... Vi er venner, og det setter jeg pris på. Jeg synes vel egentlig at det er deilig at det er der vi er akkurat nå - i et vennskap. Etterpåklok som jeg er så ser jeg at et kjæresteforhold ville ikke blitt bra i lengden - og jeg setter større pris på å ha ham som venn enn som kjæreste faktisk.
Det er veldig godt å komme dit at jeg ikke vil ha noen bare for å ha.
Jeg har litt igjen før jeg kommer dit jeg vil mtp mannfolk. Det er helt greit. :jupp:
I stedet kan jeg fokusere på at det er søndag i dag, i morgen er det mandag, så er det tirsdag og vips! så er det onsdag og jeg skal kjøre hjem...
Jeg glemte å ta med at vi tok en sånn enkel test på ADD/ADHD, selv om hverken jeg eller psyk. sykepleier mente at det var noe jeg hadde. Resultat? Svært lite sannsynlig. :knegg: Det var den legen vi har som hadde et lite oppheng i at jeg kunne ha det, siden jeg har skiftet jobb så ofte.
Psyk. sykepleier og jeg har sett på kunstverkene mine og diskutert det de viser, både med tanke på fargevalg og motivene jeg har. Vi har snakket om det å invitere inn til HELE meg, og vi er egentlig begge optimistiske når det gjelder min fremtid.
Så ja, jeg skal invitere folk på besøk. Jeg vil kjøpe meg et par brettspill til tror jeg sånn at det er mer enn Monopol og Ludo å velge i. Jeg skal henge opp "Velkommen"-hjertet i keramikk som jeg kjøpte på Dyrsku'n på veggen ved inngangsdøren. Jeg ønsker meg et hjem som er min oase med hjertevarme og glede - og at vennene ønsker å komme om og om igjen på besøk. :jupp:
Det er det, Smilet. Jeg må få tatt bilde av det siste jeg har malt og legge det inn. Det er både meg og ikke mer - det er lekekameraten jeg vil ha og det er den jeg vil være. Jeg skal henge det på kjøkkenet som en go'morgen-gave til meg selv.
Så godt å lese dette.
Jeg har fulgt med på alle de flotte bildene du har lagt ut på FB. Du virker så fornøyd og bildene av deg sier det samme.
Dette går virkelig den riktige veien.
