Bobbelur sa for 12år siden:

Jeg er visst ikke så frisk som jeg trodde. Fire dager med foreldrene mine på besøk har i alle fall slitt meg totalt ut. De er ikke så ille, de er bare så MYE. Legg til at pappa er noe nærtagende og at jeg gjør en enorm innsats for å bedre sinnet hans...

Heldigvis er det lenge til de kommer igjen. Kanskje har jeg da klart å gro tykkere skall og å sette tydeligere grenser for dem. Ellers må jeg si at jeg ikke orker ha ha dem her mer enn til middag.

Det er egentlig litt leit. De som liksom skal SE meg og være der for meg er helt innelukket i sine egne greier. Jaja. Det kunne vært verre.
Og jeg lærer av dette også. Til slutt må jeg vel ha lært mer enn nok for et helt liv, eller?

Interference sa for 12år siden:

:klemme:

Milfrid sa for 12år siden:

:klemme:

Det er ikke lett, er det vel?

United sa for 12år siden:

Foreldre burde se en og være der for en, men er det mest vanlig? Om begge ser en, tror jeg man kan si seg veldig heldig. Om bare en, ikke spesielt uheldig. Mulig jeg er desillusjonert, ta høyde for det. Man lærer så lenge man lever, gjør en ikke? Eller kanskje det er sånn at man skjønner mer av det en har lært etter hvert? Syns uansett du er beintøff og satser friskt, som inviterer foreldrene til å bo hos deg 4 dager når du nettopp har kommet hjem.

Hva gjør du forresten for å bedre faren din sitt sinne?

Bobbelur sa for 12år siden:

Niks, ikke lett... Akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt tynnhudet og sår, både på grunn av foreldrene mine og fordi jeg da er så lett å snakke med (varemerket mitt kanskje - behagelig å bruke tid med og lett å snakke med) men ikke nok til å føle mer for.
Jeg har litt vei å gå før jeg har livet mitt på plass. Før jeg ikke er så tynnhudet og sårbar lenger. :sukk:

Bobbelur sa for 12år siden:

United, ingen av dem ser egentlig. Og pappa... jeg spør om han kanskje kan hjelpe meg med dette og det der og kanskje sånt. Det vil si at jeg må holde et høyere tempo enn jeg egentlig klarer de dagene de er her. Til tross for at de begge vet at jeg ikke er frisk, og at jeg har forklart hva det innebærer at jeg ikke er frisk. Så... det er derfor jeg innser at de ikke ser meg. De vil ikke gjøre det senere heller, så jeg må fikse meg selv sånn at det ikke gjør så vondt senere.

Olvina sa for 12år siden:

:klemme:

United sa for 12år siden:

Kan hende de ser deg men nekter for at du er syk. Ikke spesielt pent og omsorgsfullt. Men det handler kanskje om at de rett og slett kommer til kort. Sier ikke noe om deg. Husk det.

Bobbelur sa for 12år siden:

Jeg vet at det ikke er meg. Bare det at jeg ikke kan åpent fortelle dem at jeg har fått en tatovering og hva den betyr for meg, sier jo sitt om dem.
Jeg trenger å bli mindre sårbar for dem og det de gir/ikke gir sånn at det ikke blir så slitsomt å ha dem på besøk. :jupp:

United sa for 12år siden:

En slags sorg man må gjennom, det der med brutte forventninger til foreldre, tror jeg.

Bobbelur sa for 12år siden:

Det er det. Veldig godt at jeg har klart å identifisere hva det er i det minste.

Og gratulerer med dagen, United! :klem:

tink sa for 12år siden:

Jeg vet ikke helt hva som er normalt. Jeg blir ikke utslitt av å ha foreldrene mine på besøk, de er skilt og opererer hver for seg da. Også er jeg frisk, sånn at jeg ikke trenger særskilt omtanke.

Det er selv har erfart er at de kan være ganske så på sin egen planet innimellom - om jeg ikke selv klarer å være tydelig på hva som trengs av hjelp og omtanke. Og er man nede, så er det vanskelig å være tydelig. Vrient det der.

:klemme: