Jeg har sittet og lest om alle dere som snart er ferdige med julegavene. Imponerende, og dessuten inspirerende, for jeg kom ganske raskt godt i gang jeg også. "Problemet" er bare mannen min. Han nekter å forholde seg til at det er jul før en gang etter 13. desember.
I mange år var det jeg som kjøpte samtlige julegaver, også til hans foreldre. Vi kjøpte evt sammen, eller vi ble enige om hva jeg skulle kjøpe. Etter en stund fant jeg ut at det ikke var noen grunn til at jeg skulle ta gavehandlingen til hans familie, det kan han jo fint gjøre selv. Og det er han innforstått med, og han gjør det også. Han er bare så fryktelig sein i avtrekkeren. Jeg blir litt stressa når han er så seint ute og får lyst til å ta ansvar for dette likevel. Derfor føler jeg egentlig ikke at jeg kan si jeg er ferdig før alt er i boks, også det som er hans ansvar å kjøpe.
Hvem kjøper gavene hos dere, og føler du et visst ansvar for handlingen og innholdet i gavene selv om det ikke er du som handler?
Jeg har svær familie. Han har liten familie. Jeg kjøper gaver til min familie og mine venner, ofte i god tid før desember. Han kjøper gavene til sin familie og sine venner - enten siste helga før julaften eller en eller annen gang midt i desember når jeg bestemmer at nå vil jeg ha alle gaver i hus :knegg:
Forresten har jeg kjøpt minst tre gaver til hans familie allerede i år... :gruble:
Det er i prinsippet slik at jeg kjøper gaver til min side av familien (som er diger) og han kjøper gaver til sin. (dvs, søster m/3 barn samt foreldrene sine)
Det er likevel slik at jeg finner ut hva de ulike ønsker seg og hvor dette kan kjøpes. Så jeg gjør jobbinga. Forøvrig synes jeg det er koselig å kjøpe gaver i motsetning til mannen, så den er grei den fordelinga altså!
Vi kjøper det meste sammen - enten går vi i butikkene sammen eller vi planlegger sammen og bestiller. Vi synes det er morsomt å bruke penger, kanskje særlig sammen. :D
Jeg kjøper alle. Dvs ungenes gaver vil han gjerne være med og handle. Også tvinger jeg ham til å ta seg av gave til hans foreldre, samt onkel+tante som er skikkelig vanskelig å finne på noe til.
Han kjøper til meg og til de voksne i sin familie. Jeg kjøper til ham, til min familie og til alle barna. Vi gir gaver til et par barn i vennekretsen hvor enten vi eller foreldrene deres er faddere.
Jeg kjøper alle, untatt gaven til meg fra sambo. Hans familie bor i utlandet alle sammen, og de feirer ikke jul med gaver. Men jeg pleier å lage istand en pakke og sende til dem, med sjokolade og karameller og bilder og sånt. Skulle gjerne ha sendt en liten ting til hver, men de er 7 søsken med tilsammen over 20 barn, så det hadde kostet en formue.
Sambo kjøper forresten gaven min i siste liten hver gang, både jul og bursdag.
Vi pleier vel å handle dem i november og tidlig desember. Bestiller sannsynligvis en del av dem på nett fra USA, og da kan man ikke vente til helt i siste liten.
Jeg har ofte handlet litt flere gaver, siden jeg har vært student og hadde et digert kjøpesenter like i nærheten av skolen. Dermed kunne jeg stikke innom på dagtid da det er rolig i butikkene, i steder for å dra med barn og gubbe etter jobb og barnehage. Men vi har alltid vært på minst en handlerunde alle sammen. :)
Sånn har vi gjort det også. Jeg kan gå fra jobb veldig tidlig tre dager i uka, og da er det ofte deilig å ta en handlerunde. I dag har jeg bestilt en del på nettet også.
Mannen min synes det er helt greit å være med på shopping (om enn ikke i samme grad som meg), men ikke på julegaveshopping i oktober. :hehehe:
Jeg kjøper til min familie og min mann til sin familie.
Jeg tar meg også av gaver fra Jørgen til besteforeldre og faddre.
Min mann kommer nok til å løpe rundt som en tulling siste uke før jul, men det er hans valg. Jeg legger meg ikke oppi når han velger å kjøpe sine gaver.
Selv håper jeg å bli ferdig før november er over.
Jeg kjøper alle julegavene, men det er fordi jeg liker å være tidlig ute. Mannen forholder seg til julegaver i midten av desember. Mannen kjøper alltid en julegave hvert år, den til meg.
Vi også. :knegg: Her er det også mye felles nettshopping. Veldig praktisk, intet behov for barnevakt. Ellers diskuterer vi oss fram til hvem som skal få hva, og så bytter vi på å gå i butikker. Vi har ikke noen streng fordelingsnøkkel på hvem som har ansvar for hva, men jeg har mye mer familie, så det blir litt mer innsats på meg, som regel.
Jeg ordner og organiserer alt. Mannen er på en måte "med på det" fordi vi betaler ting sammen, men er ellers lite interessert i det og har ingen ideer så og si. Han er vel vant til at jeg ordner.
Vi gir til familie, og har avtalt med de fleste vennepar at vi bare gir julekort. Morsommere å se barna synes jeg. Det holder liksom. Man har så mye.
I år er det greit i forhold til foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Mange får det samme. Søsken er også planlagt. Det er bare mannen som har en singel bror som er litt vanskelig. I år gir vi til våre onkler og tanter, men ikke søskenbarn. Så er det noen gamle kjente som får, og noen få vennepar. Men lista blir lang nok den. Forsøker å kutte litt ned på ting etter som årene går. Litt meningsløst å gi til en del som man ikke kjenner en gang. Nå tror jeg det er en fin ballanse.
Jeg synes ikke det er så morsomt å ordne sånt, men er veldig glad når alt er ordnet, og jeg føler at jeg har lyktes på en måte. At jeg fant noe som traff mottakeren.
Vi har ikke brukt å kjøpe så mye til hverandre. Det var mer i starten når ting var nytt og spennende. I år skal vi kjøpe hverandre madrasser. Det blir nok bra det, og vi trenger det.
Jeg kjøper de aller fleste julegavene, og det med stor glede. jeg liker å kjøpe gaver. Sambo kjøper til meg, og så hender det at vi kjøper til ungene sammen.
Regner med at en stor del av gavene blir kjøpt på nett.
I hovedsak kjøper han til sin famile og jeg til min. Som oftest blir det til at vi planlegger og kjøper mesteparten sammen. Om jeg er ute og reiser, kjøper jeg gjerne en del da, til begge familier.
Stort sett jeg som handler, men det er helt ok.
Listen lager jeg, og så diskuterer vi litt rundt den.
Til barna kjøper vi sammen,ihvertfall guttene.Der er jeg litt "lost"
I år har vi bestemt oss for å ikke gi til hverandre.
Vi har så mye og vi har bestilt tur til Portugal i april.Det får være julegave.
Fra barna til meg ordner han.
Vi pleier ta en storhandel med julegaveshopping i november sammen, så ordner jeg det vi mangler. Tidligere syntes nemlig mannen det gikk så mye penger før jul. Etter at han måtte blimed å kjøpe gaver, forsto han hvor fort pengene fløy.
Ja, det er sant det.. Han får se kvitteringene da.. Og han kommer gjerne med noen tips eller råd til et eller annet.
Han insisterer på å være med når ungenes gaver skal kjøpes. Det er kjempe viktig.. Og brått ble ikke pengene så viktig da. ;)
Jeg handler vel inn mesteparten. Men vi har en veldig hyggelig "juleshopping med overnatting" til Oslo hvert år. Og da handler vi de "store" julegavene sammen. Veldig hyggelig tradisjon.
Jeg har vært den som har organisert jul hos oss.
Nå i år blir det derimot andre boller. Jeg har kost meg med å bli ferdig med gavene tidlig, jeg slipper jo å tenke på hans familie.
OG siden vi skal feire jul sammen pga ungene så har han faktisk sagt at alt jeg trenger å gjøre på julaften er å møte opp.
I år skal jeg virkelig slappe av.
Vi setter oss ned og planlegger i fellesskap. Så bytter vi litt på hva vi kjøper, alt etter hvem som er hvor når. I år har jeg shoppet myyye på nettet. :D
Jeg handler til alle, men vi snakker alltid sammen om hva vi kan tenke oss å kjøpe.
Dette gjelder mest hans foreldre og fadderbarnet hans, resten står jeg som regel for, men kommer han på noe så sier han ifra.
Han er bare glad til å slippe.
Har kommet litt igang i hvertfall, men har litt igjen ja..
Men det er leeeeeeeenge til jul..
I år blir det nok jeg som kjøper alt. Jeg er i permisjon og har mulighet til å tusle rundt i butikker på dagtid. Det er mindre stressende enn f.eks. lørdagshandling hvor "alle" er på kjøpesentrene.
