Jeg har brukt tid på å lese gjennom bloggen min. Gamle innlegg og kommentarer.
Det har skjedd mye i livet mitt siden jeg startet bloggen for to og et halv år siden. Mye av det har skjedd er ikke alltid like gode ting, men jeg kom meg gjennom og er blitt sterkere. Jeg kan lese uten å bli emosjonelt knust selv om jeg husker hvordan jeg hadde det. Bortsett fra de innleggene som handler om svik. Uansett hvilket nivå det dreier seg om så er det tøffeste.
For meg er det verste sviket det å ikke bli sett eller hørt av de som skulle gjort det. Og det må jeg gjøre noe med. Jeg må ha et verktøy, en løsning, en utvei, for jeg kan ikke gå resten av livet og være så sårbar på disse tingene. Det kommer det ikke noe godt ut av, og den voksne Bobbelur vil likevel aldri klare å få andre til å se det barnet Bobbelur var.
Så jeg har bedt om hjelp - og skal på kurs i depresjonsmestring. Jeg håper det vil gi meg det jeg trenger sånn at jeg kan lege meg selv og sårene mine.
Lykke til på kurset. :klemme: Jeg har fulgt deg en god stund nå og flere ganger blitt slått av at du har så stor selvinnsikt. Du er flink til å sette ord på hvordan du har det.
Du er så utrolig handlekraftig. DU ser alltid hva probleme dine dreier seg om, og du er i stand til å gjøre de grepene som må til for at du skal få det bedre. Sånn har du vært alle de årene jeg har kjent deg, du er ganske mye mer fantastisk enn folk flest skal jeg si deg :klem:
:klemme: Så flott at du har bedt om hjelp. Du ser kva som trengst og gjer noko med det. Det trengst styrke til sånt og du imponerar meg igjen og igjen.
Det høres lurt ut. Ikke overraskende. Bobbelur er lur.
Og så tror jeg det er veldig viktig, kanskje livsviktig, å klare å forsone seg med akkurat det du sier om at den voksne Bobbelur ikke kan få andre til å se det barnet Bobbelur var. Men du kan se deg selv. Det er ikke lite bare det! :klemme:
Jeg synes du virker veldig reflektert!.Og flink! Og kanskje litt i samme posisjon som meg. Jeg oppsøker hjelp, veldig bra at du også gjør det! Og takk for tilgang, jeg har nytte av å lese.
Etter strikketreff og sosialt treff har jeg åpnet for de jeg husker at jeg har hilst på. :jupp:
Takk for ros. Jeg er ikke flink nok til å se meg selv alltid, så hjelp fra andre der er godt.
Og å arbeid med selvbilde. Det er det viktigste, har jeg opplevd, for å få min styrke opp. Å holde rundt det lille barnet inni seg med den voksne delen av deg, og godta og akseptere at barnet er der.
Hvordan har du fått til å arbeide med det? For jeg ser jo at jeg trenger det, jeg trenger et bedre selvbilde for å kunne finne jobber jeg trenger, venner jeg liker og rett og slett bli bedre kjent med meg selv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.