Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Hva er det jeg har begitt meg ut på nå, kjenner jeg at hodet mitt hyler. Hva er det jeg skal gjøre nå? Jeg som bare har lest og kost meg med kalenderinnleggene her i et par år, og egentlig er stum av beundring for dem som klarer å bidra med disse.
Skal jeg, skal jeg liksom klare dette?
For tenk, ja, det skal jeg. Kanskje ikke den mest velskrevne luken, ikke den med flest bilder og linker og musikkstykker og dikt og rim. Men likevel, mitt bidrag til denne kalenderen blir det nå uansett.
Det er andre desember. Det er tid for å åpne den andre kalenderluken. I går fikk jeg gleden av å se mine to barn få sin første kalenderpakke. Vi så kalendertv også. For mor i huset er det et must med Jul i skomakergata, så jeg samler familien i sofaen, forteller ungene at nå skal vi kose oss litt sammen, dette er barnetv mamma så da hun var lita jente. Og den neste generasjon har jo slett ikke samme nostalgiske forhold til dette som meg, men de ser på med undring og nysgjerrighet.
Det er slik det er med juleforberedelser og juletradisjoner. Vi som har vært med på dette noen ganger har tradisjoner, minner, nostalgi og varme julefølelser over ting som neste generasjon ser på med undring. Men tenk, nå få jeg være med og forme deres barndomsminner rundt julen.
Det er nettopp disse barndomsminnene fra desember jeg vil skrive litt om i dag.
Julen gir meg mange minner, små glimt. Når jeg tenker på barndommens jul, så tenker jeg på å stå opp tidlig, tidlig julaften morgen, og tenne lysene på juletreet, sette seg i sofaen under pleddet med den store sjokoladenissen som var i kalenderen på julaften, og se på den siste episoden av julekalenderen på barnetv. Og resten av julaftenprogrammene.
Jeg tenker på å koke karameller. Det var min jobb det. Sånn ca like deler av fløte, sukker og sirup, og en bitte liten skvett vann, koke, koke, koke til det består dråpetesten. Det var kjekt å ta testen mange ganger, for jeg fikk jo spise det som ikke lot seg forme som en kule da, og det var godt det også. Så koke litt til, og ta ny prøve.
Jeg tenker på å pusse messing. Det var egentlig ikke så veldig gøy, men det var en oppgave som tilfalt meg og min bror. Han var den som derved et år fastslo at han nektet å kjøpe noen fine messingengler jeg fant som jeg visste mamma ville like å få i julegave, med mindre jeg lovet at jeg skulle pusse dem år etter år...
Jeg tenker på å bake kaker, alle de gode julekakene. Alle, alle de gode julekakene. Julemenn, pepperkaker, sprut, og sjokoladesprut (Hvilket ikke så mange andre har hørt om, det er sjokolademarengs egentlig), og smultringer og kokosmakroner og sjokolademakroner og konfektkake og krumkaker og, og og... Og mamma som forsøkte å kutte ned på antallet siden vi hadde kaker til langt uti januar.
Jeg tenker på lukten av jul. Lukten av å besøke mormor og morfar på formiddagen på julaften, da luktet det jul. Mormor kokte surkål selv, på julaften. Og dampet pinnekjøtt, og slapp ut litt av den deilige lukten innimellom. Ja, det luktet jul.
Jeg minnes julenissen som kom opp kjellertrappa... i pappa sine tresko! Han påsto det var hans egne, men malingsflekkene var nå i alle fall akkurat like som på pappa sine...
Jeg husker min kusine som ikke helt begeistret fortalte at hun hadde fått TRE bøker til jul, og jeg som svarte "Åhh, gjorde du? Jeg fikk BARE to!" Begge syntes det var ikke helt rettferdig, på hvert vårt vis...
Det er mange flere minner som kommer opp når jeg nå sitter og skriver dette. Mest av alt kjenner jeg at jeg gleder meg til jul, og jeg gleder meg til å la mine barn få sine egne minner om barndommens jul.
Og nå vil jeg høre, hva er deres favorittminner fra juletiden?
:hjerter:
Samme minner som deg: lukt av pinnekjøtt, mandarin, julehefter, løven, heksa og klesskapet på tv. Bøker og god tid. Det året jeg fikk et dukkehus og da jeg fikk skøyter.
Det aller fineste minnet mitt er fra da jeg var liten, fra førjulstid hos mormor. Det er et minne, som sannsynligvis er en blanding av veldig mange tilsvarende minner, som varmer langt inn. Da ligger jeg i sengen hos mormor, det er mørkt ute og jeg hører hun romsterer på kjøkkenet. Jeg står opp, tasser ned og får teppe, varm kakao og frokost. Og så setter vi i gang og bake. Pepperkaker og andre kaker og huset fylles av juledufter.
Mine minner fra barndommen handler mye om lukter, musikk og følelsen av hygge. Familien min har alltid vært så flink til å hygge seg. Så når jeg skal fortelle andre om barndommens jul er det lukter, kos og musikk som blir trukket fram.
Men det enkeltstående juleminnet som sitter aller best er minnet og følelsene rundt den julen jeg feiret med "gutta på gata". Jeg var ikke så gammel som man skulle tro, og jeg hadde bestem meg for å feire jul med de som var hjemløse/ensomme/ trengte noen. Så jeg kom ikke hjem før sent på kvelden på julaften, og gavehaugwn som ventet meg ga en liten bi-smak...
Det var både givende og vondt og jeg skulle nok ha ventet til jeg var eldre.
Jeg tror det jeg likte best med julen var å stå opp første juledag, ta på finkjolen , spise årets beste frokost og så se på gavene vi åpnet kvelden før.
Da jeg ble student så jobbet jeg flere julekvelder på sykehjemmet. Det var ganske koselig å lese juleevangeliet for de eldre og prøve å lage en fin kveld.
Mine beste barndomsminner er alle juleselskapene, at tanter og onkler og søskenbarn er samlet hos mormor, hos tante, hos farmor osv osv og vi er en stor familie. Det var bråkete og koselig og god mat og Machintosh sjokolade og mandariner og og og!
Jeg tror mitt favorittjuleminne må være den følelsen når man våknet julaften morgen og kom i stua som var så julepyntet og fin. Særlig siden den var i fult kaos når man la seg lille julaften og var sikker på at mamma og pappa aldri i verden kom til å bli ferdig og at det bare kom til være kjipt å stå opp. Men de ble alltid ferdig.
Jeg vokst opp i mine besteforeldres butikk. Så jeg forbinder jula med masse jobb og lange køer. Jeg jobbet i butikken fra jeg var 5 år, og da jeg var 11 var jeg som en normal ansatt å regne. Å jobbe på julaften var toppen av alt. Å kunne selge hva som helst til desperate menn som skulle ha presang til kona, for deretter å dra hjem til julegrøt og svensk disney-jul. :hjerter:
Storjul hos farmor (som jeg vokste opp hos) er vel det aller beste minnet. Hos henne var døra høy i ordets rette forstand og alle som trengte noe å være sammen med fikk komme. Dermed ble det single venner av pappa, ensomme naboer, perifere bekjente av familien, fosterbarn, husets barn og alt som kunne krype og gå av slekt som samlet seg hos henne.
På dagen spiste vi riskrem mens vi så på Tre nøtter til Askepott på farmors slitne svart hvitt tv. Så kom kvelden med trengsel rundt bordet,fyr på ovnen, latter og glede. Ovnsbakt ørret til middag. Lukten av farmors smultringer som jeg fikk være med å lage. Krumkaker og serinakaker.
"Storebroren" min som delte ut gavene og tøyset. Lurer på hvor han har blitt av ?
De magiske gavene. Vi hadde dårlig råd og det var utrolig stas når gavene kom fra familien rundt om i landet. Husker så godt jeg fikk en My Little pony av tanta mi i Oslo. :hjerter:
Luktene av jule er de samme og jeg prøver å ta meg til til å nyte dem. Røkelse, pinnekjøtt, stek, surkål, krumkaker, smult og rød saus. :elsker:
Jeg ble litt vedmodig nå nesten. Vi hadde ikke så mange, faste tradisjoner hjemme hos oss, det fikk jeg først og fremst hos nabounger. Så jeg har attfid tenkt at vi skulle skape våre egne. Men gjør vi det? Mja ... Syns vi blir litt spist opp av julestresset.
Jeje, det er ikke jul 2012 ennå. Takk for superfin luke, kanskje en av den som har fått meg til å tenke mest (kudos for tricks med å legge listen lavt innledningsvis), og her skal jeg finne noen tips ...
Jeg er vokst opp med liten familie og rolig jul. Jeg husker å være med pappa for å hente farmor, farfar og mormor på Hurtigruta (alle på én gang? fikk vi virkelig plass i bilen? men jeg husker det!) og de gamle, lysebrune koffertene deres med gaver til alle og bokser med smultringer og lefser og Skriverfruens kaffekaker (som farmor bakte og tok med hvert år til hun var over nitti). Jeg husker lukten av kassene med julepynt, med den ekstra fine julekulen og den temmelig stygge, digre konglenissen som mamma husket fra sin egen barndom. Og jeg har et veldig sterkt minne, overlagret omtrent hvert eneste år, av å komme inn i stuen i pentøy, med lukt av lutefisk fra kjøkkenet, mens pappa, i slips og dress, setter på den gamle LP-en der Mahaliah Jackson synger Go Tell It On The Mountain og Silent Night. Da var det jul.
Jeg husker julekalenderen med julebilder spesielt. Disse magiske små lukene jeg og broren min fikk åpne tidlig om morgenen, med dempet lys og desemberstemning i hele huset. :hjerter: Å se bitte små pyntede juelstuer, stearinlys og julenisser var noe jeg tenkte på og drømte om i hele desember.
Fine luken. Deltakeraktivering og setting expectations, det er helt perfekt. :hjerter:
Min mor er oppvokst på en ordentlig gård. De aller fineste juleminnene er da vi klumpet oss sammen der, alle sammen. 10 voksne, 10 barn and counting, i finstua pyntet med langbord. Finstua ble nesten aldri brukt, den var alltid litt kald og luktet litt støvete, gulvet var blankskurt og litt skjevt ved døren, den store bestefarsklokken tikket så tungt. Vi barna pleide å snike oss inn dit og leke mystiske leker med gamle, gulnede brettspill og lese julehefter fra 60-tallet. Men ikke på julaften. Da satt vi som tente lys (sikkert, i hodet mitt var jo børnene så veloppdragne den gangen) og spiste røkt, dampet svineribbe og pinnekjøtt og hjemmelaget julepølse med stivede, hvite juleduker. Jeg var eldste barnebarn, og fikk tidlig oppgaven med å lese juleevangeliet før vi fikk starte å spise.
Etter middag gikk vi på låven for å sette ut grøt, og DER! DER! i høyet, satt den. Nissen! Med en knall ny, rød lommelykt i gave til meg!
Jeg var begredelig gammel før jeg skjønte at nissen på låven ikke var ekte, men en gammel ekskjæreste av den yngste tanten min. Det var lenge etter jeg hadde avslørt alle andre onkler og fedre, i hvert fall. :flau:
Det jeg husker aller aller best fra julene som barn, var at bestemor og bestefar alltid var hos oss på julaften.
Bestemor var pittelita og trillrund, og snoket bestandig. "Eg vart så saltsnål" eller "Eg vart så søtsnål" sa hun mens hun knasket twist eller ribbesvor :D
Jeg husker Skriverfruens kaffekaker som de aller aller beste julekakene. Jeg har oppskrift og lager hvert år, men de blir aldri like gode som mammas.
For meg er lukten av skinkestek jul. Å våkne opp til den lukta, for det brukte vi alltid hjemme. :hjerter:
Og så var det irritasjonen over å vente til at pappa hadde vært i fjøset, før vi kunne spise og pakke opp gaver. :mumle:
Og den ene gaven vi fikk tidlig på dagen på julaften. :jippi:
Barndomsjul er lese bøker i pysjen samtidig som jeg spiser sjokolade fra ulestrømpen. Strømpen som var herlig amerikansk i hvit fleece med røde bånd og Disneylignende motiver. Kommet en gang fra Unaiten med pappas kusine som bor over there.
Barndomsjul er pinnekjøtt og stort familiebesøk med juletregang. Når jeg tenker på barndomsjulen er det nok ungdsomsskolejulen jeg husker. Jeg ser meg selv som ganske stor i disse minnene. :gruble:
Takk for koselig luke.
Lukten av messingpuss vil for evig og alltid minne meg om jul og brannsår på hendene etter karamell-laging var selvsagt obligatorisk.
Fine, fine luka! Takk for at du minner meg på å hente frem minnene!
Jeg har et slags minne, et av mine aller første juleminner, faktisk. Men jeg vet ikke om det var sant, og jeg forsto jo ikke alt heller, så det er nok noget rekonstruert og sammensatt, og dessuten litt vagt. Det er et minne av meg som liten, kanskje 4-5 år, og jeg ville sove under juletreet om natta! Jeg la koseputa mi (for det hadde jeg nemlig) under greinene, la meg ned og kikket opp på all pynten: glitter, hjemmelagde girlandere, og sånne vridde aluminiumsgirlandere i gull og rødt, og glass-bjeller, og glanspapir-kurver. Jeg tror jeg fikk mormor til å komme også, men vi lå nok ikke der hele natta. :knegg:
Det var ikke skikkelig jul før Sølvguttene sang julen inn kl 5, da kunne vi sette oss til bords og spise familieribbe med mammas fantastiske tilbehør, alle hadde pyntet seg og roen og freden senket seg. Før på dagen var det lettere kaotisk med mye slektninger som stakk innom for å levere de siste gavene eller julehilsen (stor slekt og vi bodde midt mellom til og fra for de fleste), Disney juleshow, Tre nøtter til Askepott og resten av NRK-julen. Etter at alle gavene var åpnet gikk vi bort til slektsgården der storfamilien samlet seg.
Jeg minnes min barndomsjul som en familiejul, med mormor, med tante, onkel og fetter, med mine søsken og foreldre. Vi feiret både julaften og 1.juledag sammen. Aller best husker jeg julefrokost/lunsjen 1.juledag som var hjemme hos oss med god mat, mammas hjemmelagede leverpostei som var varm da vi fikk den servert. Det savner jeg idag fortsatt til tross for at vi har god mat 1.juledag hos oss selv også. Vi spiste, spiste og spiste til vi trillet omtrent. Etterpå måtte vi ut for å gå av oss litt av all maten. Deretter bar det inn igjen for å spise julekaker, julemandariner, julegodt og spille spill. Rolig og fredelig altså.
Det førjulsminnet som sitter aller best spikret med lukt og hendelser er leverposteilaging da jeg var liten. Mamma og en nabo pleide å lage en diger porsjon leverpostei sammen, og lukten av nystekt postei, og smaksprøvene sitter som støpt.
En førjul ble det litt annerledes, for naboen vi lagde postei sammen med hadde en vorster, og vi en golden retriver, og det er vel ikke til å legge skjul på at det ikke bare var menneskene som lot til å like duften av nybakt leverpostei.
De voksne skulle på fest i nabolaget på kvelden, jeg ble passet av barna til de som eide vorsteren, og utpå kvelden ble det mistenkelig stille fra hundene. Vi lette, og fant to svært fornøyde hunder med lappene på fryseboksen (vorsteren Benno, åpnet døren inn) og snutene godt plantet i hver sine former med leverpostei. De var så fornøyde og trodde i alle fall at de hadde skutt gullegget.
Det året ble det litt mindre leverpotei utover jule og nyåret. :knegg:
Fin luke :hjerter:
Jeg har også mange gode førjulsminner, men det som sitter sterkest i meg enda er forventningene. Alle disse luktene, smakene og lydene som forsterket forventningen til det som skulle komme.
Så fin luke. Jeg er litt sent ute med å kommentere. Juleminner har jeg mange av og siden det var mange som snakket om julelukt så kom jeg på at "min" julelukt ikke er knyttet til mat, men til tykt striestoff som både adventskalenderen og julestrømpa mi var laget av. Når jeg lukter på de to tingene, som jeg har arvet av hhv. pappa og mamma så syns jeg fortsatt at striestoff lukter som selve julen. :hjerter: Og da får jeg lyst på marsipan.
Når jeg leser mimringene så ser jeg at mine gode minner og følelser mest av alt er knyttet til forberedelsene: pusse sølv og messing, lage pålegg og hjelpe til med vasking. På en eller annen merkelig og forskrudd måte har dette festet seg som koselig. :what:
Men best av alt husker jeg romjula, den aller beste tiden i løpet av hele vinteren. Alt var rolig, til og med foreldre.
Tårene triller her. Så fin luke! Jeg ble helt hensatt til egne barndomsminner her og gleder meg over at ungene mine er like begeistret for mine juletradisjoner som jeg selv er - inkludert Skomakergata. De har sett den hvert år fra de var bittesmå og kunne ikke tenke seg en jul uten. Så mye for at den ikke er fengende for dagens barn :-)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
