Etter en diskusjon med noen venninner ang. forhold til søsken ble jeg litt nysgjerrig på å få svar fra et litt "større materiale". tendensen var helt klar for vår del, jo nærmere aldersforskjell jo mindre kontakt hadde man i voksen alder. Og var man flere i en søskenflokk var det mer vanlig å ha bedre kontakt med den som det var størst aldersforskjell til. Jeg ønsker jo at mine barn skal ha det beste forhold når de er voksne, men det er jo ingen selvfølge. Noen som vil dele erfaringer?
To eldre søstre, over 8 års aldersforskjell. Har så og si ingen kontakt med dem utenom familieselskap. De flyttet begge ut tidlig, så jeg har stort sett følt meg som enebarn.
Jeg har bare én bror, med helt standard aldersforskjell - 2,7 år, og jeg er eldst. Vi har normalt god kontakt, vil jeg si. Bor ikke så langt fra hverandre, og snakkes, mailes eller ses ca. en gang i uka, kanskje. Vi er temmelig forskjellige, men setter pris på hverandre og har et nært forhold til hverandres barn.
Mannen min er eldst av tre brødre, de er hhv. 3 og 9 år yngre. Vi ser den eldste av brødrene litt mer, bl.a. fordi han bor litt nærmere. Om mannen føler seg tettere kyttet til den ene eller den andre av brødrene, tør jeg ikke uttale meg om. Kanskje kjenner han den eldste best ettersom de er nærmest i alder, men den yngste er nok mer lik mannen min som type.
Jeg har én bror, tre og et halvt år eldre enn meg, og vi har et godt forhold og mye til felles. Vi snakkes ikke så ofte (han bor i Trondheim), men når vi snakker sammen, enten det er på telefon eller "live", er det alltid hyggelig, og vi besøker hverandre gjerne ved anledning.
Jeg har et godt forhold til mine søsken, bror og søster, 5 og 7 år eldre enn meg. Det til tross for at de bor langt unna. :) Mannen min har en bror med 2 års aldersforskjell (som også bor langt borte) og minimal kontakt. (Vil jeg si...)
Jeg tror aldersforskjell har lite å si når det kommer til stykke. I barndommen vil det jo ha litt å si, men jeg tror at det senere handler om kjemi.
Vi er 4 søsken. 2 eldre søsken som er 8 og 9,5 år eldre enn meg (de er altså svært tette i alder) og en halvbror med felles far som er 13 år yngre enn meg.
Jeg var veldig alene som barn, da søsknene mine flyttet hjemmefra da jeg var liten. I voksen alder har jeg god kontakt med alle tre - Storebror føler et veldig omsorgsansvar for meg etter at pappa døde da jeg var 16. Storesøster er bare veldig trivelig - selv om vi er veldig ulike på alle sett og vis.
Lillebror på 18 har jeg litt mindre kontakt med. Vi har felles pappa og da han døde tok det noen år før jeg igjen hadde særlig kontakt med han. Nå treffes vi iblant og har det veldig fint når vi treffes.
Det er nesten 7 år mellom meg og min søster. Jeg er eldst. Hun er faktisk den beste venninnen min i hele verden og vi er som regel sammen flere ganger i uken. Hvis jeg skal til byen eller på konsert eller være hjemme alene med en film, så er det alltid søsteren min jeg ringer og inviterer med. Jeg er så uendelig takknemlig for at vi har så fantastisk godt forhold. Heldigvis kommer vi godt ut av det med hverandres menn, og de kommer også godt ut av det med hverandre. Litt som et felles vennepar.
Vi er fire søsken, hvor jeg er eldst og eneste jente.
Aldersforskjell mellom meg og de to yngste er henholdsvis 17 og 20 år, så det blir ikke noe søskenforhold i den forstand. Jeg blir mer en ekstra morsfigur.
Eldste bror er 2 år yngre enn meg, og vi har god kontakt. Barn på samme alder omtrent osv, så vi har jevnlig omgang.
Har en del msn kontakt med mellomste som er 2 år eldre enn meg. Han bor i oslo så vi sees lite.
Har mer eller mindre ikke kontakt med eldste broren min som er 4 år eldre, har 3barn og kone. Men snakker en del med hans kone og vi ser hverandre ofte hos mamma da de er naboer der.
Yngste er 9 år yngre enn meg og vi hadde veldig god kontakt når han var liten. Nå er han 12 og vi snakker veldig lite i lag. Jeg ble mettet på han siste årene jeg bodde hjemme når han ble mer og mer bortskjemt og jeg hele tiden måtte passe han og han var ufordragelig mot meg. Men vi snakker sammen innimellom når jeg er hjemmom. Han er vedig glad i nevøen sin. Endelig en gutt! var førstemann på klinikken når jeg fødte.
Eldste stesøstera mi har jeg aldri hatt noe kontakt med da hun aldri har bod med oss men hos sin far.
Yngste er 1 år eldre enn meg og vi har gått barnehage, og alle skoleårene i lag. Hadde ikke mye kontakt i noen år da vi er veldig veldig forskjellig men nå som vi begge har barn snakker vi sammen titt og ofte. og passer hverandres barn.
Min søster er 7,5 år yngre enn meg og vi har ett godt forhold. Bor nær hverandre og snakkes og møtes flere ganger i uka. Mannen har ei søster som er året yngre og de ser hverandre mest til høytider og bursdager. Bor 20 min fra her.
Jeg har veldig mye kontakt med alle mine søsken. Jeg er 28, søster 24, bror 16 og søster 14.
De to minste bor hjemme hos foreldrene mine ennå, men søster på 24 bor 15 mil unna.
Jeg har en bror, han er 2,7 år eldre enn meg. Vi bor jo i hver vårt land, men skypes/ringes regelmessig ca. annenhver uke.
Vi er veldig glad i hverandre og veldig like av karakter, men har gjort helt forskjellige valg i våre liv. Det har ført til at vi til tider ikke har hatt så mye tid til hverandre, men vi har alltid stått hverandre svært nær.
Ja det tror i grunn jeg også, men så er det kanksje slik at en har et litt mer turbulent forhold til søsken tett i alder, da tenker jeg på krangling. Og det er kanskje ikke så lurt med tanke på senere kjemi? Jeg kranglet i hvertfall mye mer med den nærmesete søsteren min enn hun som er 8 år yngre enn meg.
Jeg er yngst av fire søsken, de er to, fire og seks år eldre enn meg. Min søster som er eldst bor jeg nesten rett ved siden av, noe som til tider kan være litt drøyt, men det er det mange og sammensatte grunner til. Mine to brødre har jeg så som så kontakt med, vi bor alle i samme by, men har ganske fullsatte dager alle sammen.
Når jeg innimellom ser de, har vi veldig god kontakt, og jeg har faktisk et aller best forhold til broren som er nærmest meg i alder. Samtidig er min eldste bror og jeg veldig like hverandre, og jeg og min søster har også alltid vært mye sammen.
Mitt inntrykk er motsatt. Nemlig at aldersforskjell i seg selv er en barriere (når den er så stor at den ene har flyttet hjemmefra mens den andre gikk på barneskolen). I forhold til mine søsken er det klart at jeg har et nærmere forhold til min søster enn til mine brødre. At hun i tillegg er nærmest meg i alder tror jeg er underordnet. Her tror jeg det går på kjemi og følelse av fellesskap.
Jeg er minstemann. Min bror er 4 år eldre, vi har at ganske bra forhold. Men vi har våre diskusjoner....:D
Søsteren min er 7 år eldre, vi hadde et veldig bra forhold. Men hun gjorde en del ting som jeg ikke klarer å tilgi. Så vårt forhold har fått en alvorlig knekk.
Jeg har en 18mnd yngre bror, og vi kranglet og sloss til vi var sånn ca 18.:D
Men etter det tok vi til fornuften og har hatt et godt forhold siden. Vi har unger i sånn noenlunde samme alder, og vi treffes både titt og ofte. Både hjemme hos mine foreldre eller at vi drar på middags eller kaffebesøk til hverandre. Og så blir det jo alle bursdager og høytider i tillegg.
Minste bror min er 7år yngre og bor i utlandet, så der blir det helst litt sporadisk kontakt på sms, mail og facebook. Men når han er hjemme er han alltid innom en tur og hilser på og vi har et helt greitt forhold. Ungene er veldig glad i onkel.
Jeg har to storesøstre, de er 4 og 5 år eldre enn meg.
Min eldste søster er en av mine alle nærmeste, vi har et veldig godt venninneforhold og søsterforhold. Jeg har ikke samme forholdet til min mellomste søster, hun er rett og slett ikke min type og jeg trives ikke sammen med henne. Vi prates på telefon og møtes dann og vann, men vi er ikke nære.
Jeg har en bror som er to og et halvt år yngre enn meg. Vi har helt grei kontakt, ikke noe mer.
Min søster er seks og et halvt år yngre enn meg. Hun er et skikkelig me-he. Et ordentlig nek. Prøver å unngå henne så mye jeg kan, men hun er så kørke dum at hun ikke skjønner tegningen.
Jeg har alltid hatt et nært forhold til min søster som er nesten 6 år eldre enn meg. Sånn ut fra bekjentskapskrets har også jeg inntrykk av at søsken med litt aldersforskjell har nærere kontakt. Om det er statistisk hold i det er en helt annen sak.
Mamam og pappa har begge vært gift før så jeg har totalt 5 halvsøøsken.
(+ en bror som døde før jeg ble født, han druknet når han var 5 år)
Søsknene mine på mamma sin side har jeg mest kontakt med, men jeg faller nok litt utenom siden søstrene mine på den siden er 14 og 16 år eldre.
Broren min på mamma sin side er 8 år eldre og han erjeg den av søsknene som har best kontakt med. (han er narkoman og har vært det siden han var ca 16 år)
På pappa sin side har jeg vel egentlig bare litt kontakt med min søster, hun er her i bursdagen til ungene mine.
Før jeg fikk barn så vi de kun en gang i året og det var til jul.
Hun er også 16 år eldre en meg, broren min på pappa sin side er 13 år eldre.
Han som døde ville vært 9 år eldre.
Jeg ser ikke på mine søsken som halvsøsken, de er helt vanlig søsken for min del. De to søstrene på mamma sin side er de jeg har best kontakt med.
Den ene søstra mi der har barn som er 3 og 4 år yngre en meg, så jeg har tildels like god/bedre kontakt med de.
Jeg har minimal kontakt med min søster som flyttet ut da jeg var 14 år, og heller ikke mye kontakt med min ett år eldre bror. Vi er svært forskjellige, og vi har lite til felles. Det hjelper heller ikke at de bor i hhv. Frankrike og USA.
Vi er 4 søsken som er født ganske tett; 5 år fra eldstemann LaBanga, til meg som er attpåklatten.. hihi). Vi har veldig bra kontakt alle sammen. Jeg og storesøster bor i samme by, og eldstesøster og storebror bor i samme by. Snakker jevnlig med de i telefonen..
...eller når jeg ringer storebror snakker jeg som regel med min svigerinne Nabojenta:o)
Har en bror som er 3,5 år yngre enn meg. Jeg lurer av og til om en av oss ble forbyttet på sykehuset, for vi er så totalt forskjellige. Men vi ligner av utseende så jeg regner med at vi er i slekt:D
Vi kranglet dagen lang til vi ble 18, da roet det seg og nå har vi egentlig et nært forhold, selv om vi ikke snakkes så ofte, så kommer der noen dype betroelser hver gang:ja:
Jeg er veldig glad i lillebroren min, vi er fra hver vår planet, men når vi møtes så er vi på en eller annen måte helt på nett.
Jeg har en søster som er 3,5 år eldre enn meg. Vi kranglet som yngre, men er nå gode venner og veldig gode søstre. Det er godt å ha en venn som er mer enn bare det.
Har kun en søster, som er 5 år eldre enn meg. Vi har et veldig nært og godt forhold, både som venninner og søstre. Vi møtes 1-2 ganger i uka og snakkes i hvert fall en gang om dagen, ofte 2.
Jeg har en bror som er 4 år eldre, hadde litt kontakt før, men ikke nå lenger. Han er rusmisbruker og jeg orker ikke lenger å omgås han.
Har en fostersøster som er som søstra mi, hun er 6 mnd yngre enn meg og vi har massemasse kontakt. Hadde nok ikke klart meg uten henne. Søster'n er best. Det må jeg huske å si fra til henne når vi prates neste gang.
Jeg har to søsken, storebror som er ti år eldre enn meg og storesøster som er 2,7 år eldre enn meg. Jeg har definitivt mest kontakt med søsteren min, vi bor relativt nærme og prøver å treffes så ofte som vi klarer. Hun er, i tillegg til å være kul søster, også en veldig god venninne. Storebroren min prater jeg ikke så ofte med, men når vi gjør det så er kontakten der med en gang. Vi er veldig like på mange områder, og han forstår meg veldig godt og kan komme med gode broderlige råd. Dessverre har han valgt å bosette seg på andre siden av landet, så vi treffes ikke så ofte.
Jeg har en søster som er 5 år eldre enn meg, og en søster som er 2 år yngre enn meg.
Vi har et nært og godt forhold alle 3, og vi gjør en del gøy sammen.
Ellers blir det mye telefon kontakt, og felles middager hos foreldrene våres m.m.
Vi er også heldige som har barn som er på samme alder.:ja:
Har en søster som er 7 år eldre enn meg. Hadde ikke akkurat mye kontakt under min oppvekst. Hun var vel stort sett barnevakten min og ei som hatet å hente meg i barnehagen :fnise: Hun flyttet ut hjemmefra før jeg ble tenåring. Så vi har begge fått lov til å vokse opp som enebarn med søsken :D. Etterhvert som vi nå har blitt voksen har vi fått et veldig nært forhold, men vi bor ikke i samme by så den daglige kontakten har vi ikke. Vi snakkes på telefon minst en gang i uken gjerne en time eller så og treffes vel et par/tre ganger i året.
Halvbroren min var snaut 6 år eldre enn meg (han døde for 2 år sidene), og vi hadde lite kontakt de siste årene av mange ulike årsaker - ikke aldersrelatert. Vi hadde vel et rimelig godt forhold fra jeg var en 3-4 år til han nådde tenårsalderen.
Jeg savner det å ha søsken nå. Har derfor "adoptert" stesøstrene mine (foreldrene våre giftet seg når vi var godt voksne).
Intet annet en kjempe bra! Eg er eldst,har 2 søstre. Ei er 2,5 år yngre enn meg,yngste er 9 år yngre enn meg.
I barndommen krangla og slost vi(meg og mellomste) verre enn verst,og hadde helt forskjellige venner. Då vi kom i 20 åra vart vi super gode venner. Ser kvarandre fleire gangar i veka,barna våre elsker kvarandre:ja:,mennene våre er helt på linje og vi feriere masse ilag(og sammen med foreldrene våre). På samme tid har vi kvar våre venner og kvar våre liv.
Minste har eg passa og dulla med sidan ho var nyfødt. Ho er sterkt funksjonshemma så det er blitt eit "annaleis"søskenforhold, men ikkje dårligare av den grunn. Ho er gullet og minstejenta for heile familien.:ja:
Har to søsken, en bror som er 6 år eldre og en søster som er 2 år yngre. Kommer veldig godt overens med storebror, men har et svært tett og nært forhold til min søster. Vi ringes flere ganger i uken og planlegger fremtiden sånn at vi kan bo i samme by etterhvert.
Søsteren min er 2,8 år yngre enn meg, og vi kommer helt greit overens. Har hatt våre krangler, men jeg vet at hun er der. Vi bor ca 20 min kjøring fra hverandre og ser hverandre sånn ca en gang i mnd, så det er jo ikke så veldig ofte.
Barnepappaen og hans bror er ikke lenger på talefot og det er bare litt over 3 år mellom de.
Jeg har også to stebrødre som jeg er veldig glad i, og kontakten mellom oss er der med en gang når vi sees. Dessverre så ser jeg ikke de på langt nær ofte nok.
Jeg har tre yngre søstre; et tvillingpar på 26, og ei søster på 32. Jeg har best/mest kontakt med tvillingparet, men også veldig god kontakt med hun på 32. Hun bor i en annen by, så kontakten blir naturlig mindre enn med de to som bor i samme by.
Jeg er "avhengig" av søskenkontakten min. :hjerter:
Vel, i vår søskenflokk har de som er nærmest i alder aller best kontakt, så hypotesen stemmer ikke på oss.
Generelt har jeg et veldig godt forhold til alle mine søsken. Men siden søsteren min er nærmest meg i alder, og jente, er det henne som står meg aller nærmest. Jeg har en søster som er 2,5 år yngre, og to brødre som er 9 og 12 år yngre enn meg. Både vi søstrene og brødrene er bestekamerater, selv om vi har hatt våre krangler innimellom. Søsteren min bor i samme by som meg, og vi treffes flere ganger hver uke. Brødrene mine bor hjemme fremdeles, og vi sees minst en gang i måneden.
Mannen har 7 søsken som alle bor i hans hjemland. Han har mest kontakt med to søstre som bor hjemme hos foreldrene, siden det er dit han ringer stort sett.
Etter at søsteren min var veldig syk har samholdet mellom oss søsknene blitt enda bedre og sterkere. Hun bodde hjemme hos foreldrene og brødrene mine mens hun var syk, og særlig den yngste broren vår holdt henne oppe gjennom sykdommen.
Har følt meg som enebarn jeg også. Vokste jo esten opp med 5 foreldre for søskenforhold hadde vi ikke.
Mine foreldre var mye i selskaper så jeg ble passet av fulle tenåringer (de fikk ha fest). Først nå ser jeg hvor håreisende det var.
Jeg har hatt et turbulent forhold til mie to søstre, men nå har vi skjønt at mye er pga at noen andre stadig fortalte oss ting om de andre som vi aldri bekreftet. Alt gammelt er lagt brakk selv om det fra fjerdemann stadig bringes opp at en har sagt det eller det for 20 år siden.
Fjerdemann vil jeg ikke ha noe med å gjøre, min datter skal IKKE involveres i det der eller ha noe forhold til dem. Jeg har meget gode grunner til dette, men det er knalltøfft.
Har en søster som er 17 år yngre enn meg. Men vi har god kontakt, selv om jeg blir en slags reservemor (ifølge henne). Med så stor aldersforskjell så vokste vi egentlig opp som enebarn begge to :jupp:
Jeg og mine søsken har et veldig godt forhold heldigvis.Har alltid hatt det,helt siden vi var barn.Jeg er eldst og har en yngre bror og en yngre søster.
Jeg har en søster som er 5 år yngre enn meg. Vi snakkes nesten daglig, og treffes noen ganger i måneden. Vi er venninner og søstre - det føles trygt og godt å ha en venninne som man kan dele hele familiehistorien med også.
Vi er 4 søsken, ei som er 4 år eldre enn meg, ei som er 1 år eldre enn meg og broren min som er 2 år yngre. Har kjempegodt forhold til alle, men det er hun eldste jeg har mest kontakt med. De andre har jeg sikkert normal kontakt med, vi treffes et par ganger i mnd, og snakker på telefonen iallefall et par ganger i uka. Med størstesøster snakker jeg hver dag, gjerne flere ganger til dagen.
Jeg har to søstre. Tvillinger og 8 år eldre enn meg. Vi har et veldig bra forhold.
Forholdet til dem i oppveksten har vært variert, i takt med alder og livssituasjon. Som bittelita var jeg en yndig lillesøster å ha med, senere, når de ble tenåringer, så ble jeg en pest og en plage :knegg:
Den siste av dem flyttet hjemmefra da jeg gikk i 6.klasse. Da var det noen få år hvor kontakten var minimal. Det var når de var hjemme på besøk. Men så fikk de barn, og jeg ble en yndet, og særdeles villig, barnevakt. Etter at jeg også fikk barn, så endret det seg igjen. Jeg gikk fra å bare være lillesøster, til å bli en "liksinnet", pluss at jeg jo også ble voksen, og kom mer på deres "nivå".
Er kjempeglad i søstrene mine, og skulle gjerne sett mye mer til dem enn hva jeg gjør.
Kun etter at jeg flyttet helt ut vi fikk godt kontakt.
Da var hun 13 år og midt i tenårstrassen.
Rett før mamma flytta ut og.
Men da var jeg god å ha for mammaer var jo så dumme.
Men jeg og mamma var jo på lik linje..
Hun hørte mer på meg enn på mamma og pappa.
Vi er i dag ulike som natt og dag men har et veldig godt søskenforhold.
Enkelte settinger merker vi aldersforskjellen, men det plager oss ikke.
Men nå har hun roet seg og skal bli mamma selv.
Vi ser/snakkes flere ganger i uken.
Vi drar 5 dager til Italia sammen nå om et par uker.
Det gleder vi oss til.
Ikke vært alene på tur sammen slik før.
Hun var med meg til Beliga og Frankrike da hun var 14, men da følte jeg meg mer som en mamma for henne, jeg hadde og med sønnen min.
Nå er vi bestevenninner.
(må banke litt vett i hodet på henne ennå, og skal liksom gjøre motsatt av det jeg sier, men ender opp med å komme krypende og innrømme at jeg hadde rett.
Hun glemmer at jeg har noen fler år på bena og har vært der hun er nå.
Men vi koser oss sammen.
Savnet en gjevngammel søsken etter at min bror døde i barndommen.
Men jeg er evig takknemlig for at vi har så god kontakt nå.
Har en bror som er 4,5 år eldre enn meg og vi er kjempe nære. vi er vokst opp sammen med kun mamma og derfor har vi blitt veldig nære nå.. :rørt: jeg haaaatet han da jeg var liten.. :knegg: Men jeg vet nå at jeg ikke kunne hatt en bedre bror. Elsker han over alt på jord.
Har også to halvsøsken på 13 og 17, men de har jeg lite kontakt med. de bor i en annen by. treffer de et par ganger i året.
Det er fire år mellom meg og min søster. I oppveksten var me vel ikke så veldig på bølgelengd. No er ho den som står meg aller nærmast (sett bort frå mann og barn og sånt).
Søster som er 3 år yngre. Vi har mye kontakt, nesten daglig - som søstre og "tanter" for hverandres barn. Men vi er ikke venninner, og går ikke på kaffe bare hun og meg osv. Men verdens beste venner er vi, og har en utrolig omsorg og kjærlighet for hverandre. I oppveksten var vi som hund og katt. :knegg:
Håper mine barn får samme forholdet.
Min mann har en søster som er 7-8 år eldre. De er veldig glade i hverandre, og ville nok svart at de har et nært forhold. Med de ses bare til høytider og bursdager. Dette kommer jo selvsagt av at de bor i hver sin by også.
Søster som er 3,5 år yngre. Vi kranglet mye i oppveksten, dog var vi mye venner også, men det tok fullstendig av på krangling til tider. Vi ble mer og mer venner når søsteren min gikk på videregående. Idag har vi et ganske nært forhold, er veldig opptatt av hverandres barn og sees jevnlig. Vi kan prate sammen om det meste.
Mannen har en bror som er 3 år eldre, de har ikke vært nære hverandre, selv om de studerte i samme by og hadde samme leilighet en periode. Men nå etter at de fikk barn begge to og vi bor veldig nærme hverandre omgås de hele tiden.
Min bror er 15 år eldre og vi har bestandig hatt et fint forhold. jeg så opp til han da jeg var lita og elsket å være ilag med han og kompisene.
Jeg ble tante da jeg var 7 år. Så mitt største tanteunge er nesten som lillebroren min. For da bodde de her i rana, men de andre ungene er født i finnmark. For di flyttet tilbake da han første var 5 år.
Men vi har fint forhold pr i dag men ser de ikke så ofte.Så de i konfirmasjon i fjor. Men mamma og pappa er der oppe hver sommer, mest bga bestemor da men hehe.
Dette er akkurat som hos oss. Bare at min søster og jeg har et kjempeforhold. Vi er bare bestevenner, og vi forteller hverandre alt, og vi koser oss kjempemye sammen, og så har vi helt lik humor. Det er bare litt vanskelig å få kontakt med henne, akkurat nå har hun mistet begge mobilene, og det er noe galt med dørklokken hennes, og så slo lynet ut fasttelefonen, og så har hun hatt noe virus på PCen så hun får ikke svart på mail. Men når jeg venter på henne utenfor jobben hennes, så prater vi skikkelig koselig sammen i noen minutter, før hun må skynde seg hjem for å slå av kokeplaten som hun har glemt. :knegg: Hun er bare så surrete, altså. Den derre kokeplaten glemmer hun SÅ ofte!
Jeg har ganske lite kontakt med min søster som er 12 år yngre enn meg. Jeg håper og tror at vi kanskje kommer tettere på hverandre etterhvert som aldersforskjellene blir "mindre" hun er 18 år nå.
Min stesøster som er 15 år yngre har jeg god kontakt med selv om vi er på vidt forskjellige steder i livet.
Jeg har en bror, 8 år eldre enn meg. Vi snakkes daglig på telefon, og sees så ofte vi kan. Han bor tre hus bortenfor, så jeg gruer meg til å flytte lenger unna. Men det går vel:)
Jeg har 2 søsken, en 2 år eldre bror og en 4 år yngre søster. Er kjempeglad i begge mine søsken og har veldig god kontakt med begge to. Broren min er ikke telefon/sms-typen, så han snakker jeg med bare når vi treffes i ferier eller når han ringer fordi vi må planlegge en eller annen gave til noen :knegg: Derimot har jeg jevnlig kontakt med svigerinnen min, vi meldes i alle fall ukentlig. Søsteren min har jeg et veldig nært forhold til, vi snakkes på msn/sms så og si daglig og når hun bodde her så traff vi hverandre minst en gang i uka også.
Har en 3 år eldre bror, kontakt minimal selv om vi har barn i noenlunde samme alder. Treffes på besøk hos foreldrene våre. Helt greit forhold igrunn. Vi hadde ikke noe søskenforhold når vi var liten heller....kranglet stortsett... iallfall slik jeg husker det. Min mor sier vi var venner innimellom...
Men ingen bad feelings over hverandre idag. Vi er bare forskjellige... Ungene kommer godt overens med hverandre da. Hadde vi bodd litt nærmere så hadde det nok blitt litt mer kontakt med tanke på ungene.
Har bare brødre, en som er 5 år yngre, en som er like gammel som meg, en som er 16 år eldre også hadde jeg en som var 2 år eldre, men han døde for 1,5 år siden.
Er veldig god venn med alle, og vi stiller alltid opp for hverandre. Vi har holdt sammen i tykt og tynt gjennom hele oppveksten og har et supert forhold alle 4 (alle 5 før). Det merket vi veldig godt når vi mistet en av oss da for 1,5 år siden også, hvor godt samhold vi har, og hvor godt det var å ha de andre i den tragiske tiden og fortsatt i den tunge sorgen.
Jeg har to søstre og jeg er yngst. Jeg er et veldig nært forhold til begge to, og vi to som bor i samme by henger en del sammen. Vi har en del samme venner og det er helt ok.
Hun eldste (6 år eldre enn meg) bor i en annen by, så jeg får ikke truffet henne så ofte, men vi snakkes jevnlig, og hun er en av dem som skjønner meg/kjenner meg best.
.jpg)
