Dronningen sa for 17år siden:

poff

Ru sa for 17år siden:

Jo, det kan man.
Det har i hvert fall jeg.
Se på f.eks. noe så enkelt (enkelt og enkelt ...) som kvinnesyn. Det er mange, både kristne og andre, som har et kvinnesyn jeg definitivt ikke deler.
Det finnes fundamentalistiske grupper, både her og der, som har både ytringer og handlinger som jeg synes kan være alt fra hårreisende til komplett idiotisk. Hvilken hudfarge eller religion de tilhører, spiller overhodet ingen rolle sånn sett.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg er negativ til mennesker med slike holdninger. De finnes i vår egen kultur så vel som andres. Kan ikke si at jeg er skeptisk til min egen kultur fordi det finnes ekstreme kristne og mannfolk som henter filipinerkoner hit som de voldtar og rundjuler. Det har altså med mennesket å gjøre, ikke kulturen, derfor velger jeg å ikke være skeptisk til enkeltstående land/kulturer/religioner osv.

Dronningen sa for 17år siden:

Min mor er f.eks. veldig forsiktig med å uttale seg om enkelte grupperinger av innvandrere, fordi broren min er adoptert. I alle fall høres det sånn ut av og til. Men hva har det med hverandre å gjøre? Vi har både familie og venner som ikke er født i Norge, men de betyr jo ikke at man kan ha meninger om enkelte kultureres livsstil. Nettopp fordi det ikke er utseende det handler om. Ja min bror er mørk mulatt, men jeg godtar da ikke omskjæring av den grunn.

Sitron: Jeg er uenig med deg deg, fordi noen kulturer og religioner (de henger ofte tett sammen) har en annen forståelse og praksis totalt sett av verden og livet enn jeg selv har. Derfor er det vel visse type menneskesyn og verdensforståelse jeg reagerer på. Eks. grupperinger der respekt og hevn er basis for menneskelig omgang. Det synes jeg er skummelt at foregår paralelt med annen type levemåter. Og igjen er dette noe flere grupper lever etter, og ikke nødvendigvis hudfargerelatert. Men selvsagt er det kanskje mer typisk i en del andre land enn i Norge.

Sitron sa for 17år siden:

Mener du virkelig at man kan tilføre EN livsstil til EN kultur?

Maverick sa for 17år siden:

Jepp. Det hun sa.

Ru sa for 17år siden:

Sitron sa det egentlig bedre enn meg. :meelopers:

Sitron sa for 17år siden:

Det er likevel snakk om individer. At det gjerne er mange individer er nå en ting, men å ta alle under ett på den måten der er meg helt uforståelig.

Dronningen sa for 17år siden:

Kommer vel an på hvordan du definerer livsstil. Jeg mente vel kanskje mer levesett. En kultur er vel kjennetegnet av at det er visse normer og regler som definerer menneskelig omgang.

• Kultur kan mer spesielt omfatte et spesielt samfunns utviklingstrinn.
• Kultur brukes dessuten som en samlebetegnelse på et enkeltmenneskes eller et samfunns materielle og åndelige utvikling, både tankeinnholdet, foredlingsprosessen og selve resultatet.
• Kultur kan også være noe en gruppe mennesker har felles til forskjell fra andre grupper.

Dronningen sa for 17år siden:

Så du mener det aldri er noen fellestrekk ved en gruppering som du ikke kan være kritisk til? Det synes jeg er ganske rart. Da må du være en veldig veldig åpen person, som ser det positive i alle til det motsatte er bevist.

Sitron sa for 17år siden:

Når det er snakk om individers meninger, tanker og holdninger, så mener jeg at kulturer slik du definerer det ikke har fellestrekk som kan kritiseres, nei. At man kan kritisere MANGE individer er noe helt annet.

Dronningen sa for 17år siden:

Ikke omskjæring en gang? Kulturer som praktiserer steining? De som dreper døtrene sine fordi de valgte feil ektefelle? En kultur eller en gruppering (kan ha flere av dem og begge deler i ulike land) består jo nettopp av en samling mennesker. En samling individer. Men det som nettopp gjør dem til en kultur er jo det det har til felles. Det er vel det som kjennetegner alle kulturer.

Men joda - det finnes selvsagt individer som tar avstand fra nettopp de deler av den kulturen de kommer fra. Disse unntakene får det jo som regel ikke så enkelt, og mange av dem kommer jo også hit. De som jobber for demokrati f.eks.

Sitron sa for 17år siden:

Omskjæring er kulturelt betinget. Mange i Somalia omskjærer. Er jeg derfor skeptisk til den somalske kulturen? Nei. Fordi jeg vet ingenting om hvem av de som omskjærer og hvem av de som ikke gjør det. Jeg kan ikke være skeptisk til en hel kultur fordi NOEN i den kulturen gjør ting jeg ikke liker.

Dronningen sa for 17år siden:

Nei skepsisen er jo til de som praktiserer og mener ting du ikke liker. Det handler jo ikke om hudfarge, men om elementer ved andre kulturer, grupperinger, menneskesyn et.c, som du ikke aksepterer. Derfor også innledende tråd.

Enkelte verdier, livsførsler, menneskesyn, holdninger liker jeg/ respekterer jeg, og enkelte liker jeg ikke /respekterer ikke - eller tar avstand fra fullstendig. Samme hvordan mennesket ser ut. Noen ganger er dette knyttet opp mot religion. Andre ganger andre faktorer - i ut- og innland.

Så blir det hva man som samfunn skal akseptere eller ikke. Men det er jo en annen diskusjon. Dvs. når individers holdninger er avdekket.

Sitron sa for 17år siden:

Ergo er det MENNESKET jeg ikke liker, ikke kultur, ikke religion, ikke land, ikke utseende osv osv.

Manji sa for 17år siden:

Hvordan definerer du kultur, om ikke ved å snakke om fellestrekk hos en gruppe mennesker?

Sitron sa for 17år siden:

Manji sa for 17år siden:

En kultur eksisterer bare dersom alle som tilhører kulturen gjør de samme tingene og tenker de samme tankene?

Sitron sa for 17år siden:

Det har jeg ikke sagt. Jeg sier simpelthen at det å utvise en SKEPSIS til en hel kultur basert på det en DEL av menneskene som tilhører den gjør, er for MEG feil. :teskje:

Manji sa for 17år siden:

Jammen hva konstituerer en kultur? Er det umulig å kritisere en kultur fordi det, meg bekjent, ikke finnes en eneste kultur hvor absolutt alle menneskene gjør det samme? Kan man utelukkende kritisere enkeltpersoner og aldri kulturer?

En del av menneskene i Somalia omskjærer sine døtre (anslag går stort sett ut på at 98-99% av alle kvinner i Somalia omskjæres), er kvinnelig omskjæring da en del av somalisk kultur? Går det an å tenke at her kan det være lurt å få endret kulturen, eller må man begrense seg til å tenke at her må man få endret synet til en ganske stor mengde enkeltindivider?

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg fikser ikke sør-amerikansk eller sør-europeisk machokultur. Brautende mannemenn gjør meg helt febrilsk. (de kan komme fra hvorsomhelst, men de virkelig verste mannemennene jeg har møtt er gjerne chilenere) Men jeg fikser masse folk derfra, absolutt. Jeg sliter også med midt-østen-close-talking og skriking i telefonen på afrikansk vis.

Men rasist er jeg ikke, særlig skeptisk kan jeg vel heller ikke kalles, og jeg kan bare anbefale å bli kjent med flest mulig fra ymse plasser, for jo mer jeg vet, jo mindre skeptisk er jeg. Og jo flere jeg kjenner og jo mer jeg vet, jo mer ser jeg individ fremfor gruppe/kultur.

(nå har jeg veldig følelsen av å ha skrevet noe galt og må bare presisere at jeg er ikke rasist, jeg bare liker ikke at fgolk er veldig nær når d skal snakke med meg og jeg liker ikke mannemenn eller bråk)

Sitron sa for 17år siden:

Man kan selvsagt kritisere en kultur som helhet, men det er nå ikke slik jeg leser HI. Å utvise en skepsis til mennesker ene og alene fordi de tilhører den eller den kulturen er en usunn tankegang. Det har ingenting med kritikk å gjøre.

Tangina sa for 17år siden:

Når det gjelder rasisme, så har jo det i ordets strenge forstand bare å gjøre med å dømme folk eller sette dem i bås på grunnlag av fysiske kjennetegn. Å være skeptisk til kultur blir dermed bare rasisme hvis det er koblet til fordommer basert på fysiske kjennetegn, tenker jeg. Etnosentrisme er muligens et ord som passer bedre i denne sammenhengen - å vurdere andre gruppers levevis ut fra sitt eget (mao det motsatte av relativisme).

Jeg synes det er helt legitimt å være skeptisk til kulturelle uttrykk og synes ikke det er hverken rasistisk eller etnosentrisk i utgangspunktet. Rasistisk blir det i det øyeblikket man kobler det kulturelle uttrykket til en grov generalisering basert f.eks. på hudfarge og antar at alle som ser slik ut har en sånn eller sånn kultur.

Dronningen sa for 17år siden:

Det er vel det jeg på en måte vil fram til. Jeg opplever det faktisk som merkelig at vi så lett kan uttrykke skepsis mot kulturelle uttrykk hos f.eks. folk av typisk vestlig utseende, men at det trekkes likhetstegn med rasisme om gruppen har "ikke vestlig" utseende.

nikki sa for 17år siden:

Helt enig med deg:nemlig:

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg syns sjelden det er grunnlag for å kritisere eller fordømme en HEL kultur. Derimot har alle kulturer visse særtrekk, og noen av disse særtrekkene kan man kritisere og andre man kan fremholde som bra.

For eksempel er det et trekk ved arabiske kulturer at man er veldig gjestfri. Det er også typisk at kvinnene har en relativt dårlig stilling, og at æresbegreper står høyt. Det er typisk den norske kulturen at man setter individuell frihet høyt og har stor respekt for demokratiske verdier. Vi har mindre respekt for alder, for gamle mennesker enn en del andre kulturer.

Noen afrikanske kulturer har et helt ufyselig trekk: Nemlig omskjæring.

Den amerikanske kulturen kjennetegnes av en fantastisk fremtidstro, at den stiller krav til og åpner dører for enkeltmennesker og generelt drives mot det fremragende (innen for eksempel forskning). Den kjennetegnes også av polarisering, forenkling og et temmelig rått samfunn for dem som faller utenfor.

Altså: Å dømme en hel kultur blir snevert og dumt. Å trekke frem og snakke om noen særtrekk syns jeg kan være konstruktivt. Jeg er ikke enig med Sitron i at man BARE skal se på individer. Gruppering og generalisering kan være nyttig i enkelte diskusjoner. Så lenge man husker at det er det man gjør.

daffy sa for 17år siden:

Enig. Når man skal diskutere noe så seriøst og vanskelig som dette må man nesten bestemme seg for nivå først. I ytterste konsekvens er jo hvert eneste individ unikt og ikke lik noen andre. Skal man diskutere på generelt grunnlag må man nødvendigvis generalisere og gruppere.

Diskusjonen går helt i stå når det trekkes inn at en man kjenner ikke er eller oppfører seg slik som er typisk for en gitt kultur. Det er jo ikke mange (på FP ihvertfall) som virkelig tror at alle mennesker i en kultur er like.

tink sa for 17år siden:

Bare det å snakke om henne som afrikansk tenker jeg på som svært polariserende... Afrika er et veldig stort kontinent, som rommer svært ulike land og kulturer.

Vi mennesker blir sterkt preget av den kulturen vi vokser opp i, men dersom vi skal unne oss å være skeptisk mot større grupper på bakgrunn av avskyelige trekk ved kulturen så tror jeg neppe vi kommer særlig langt i arbeidet mot en bedre verden. Jeg er enig i at omskjæring og brutal kvinneundertrykking kan karakteriseres som en del av en kultur, men som Polyanna er inne på så er en kultur så mye mer enn det ene kjennetegnet som vi ikke kan tolerere ut fra vårt kulturgrunnlag. Dersom man er skeptisk til muslimer fordi mange har et kvinnesyn som avviker sterkt fra vårt, tror jeg vi mister mye, svært mye.

For å kunne overtale andre til å endre på noe vi mener er hårreseinde (som omskjæring og steining) må vi lære en del om kulturen for å finne gode måter å kommunisere på, sånn at vi kan forklare hvorfor dette er forkastelig. Endring av slik kulturpraktisering vil ta tid, og det må vi være villige til å akseptere. Tenk om britene plutselig skulle komme og lære oss å være høflige - det hadde neppe skjedd over natta det heller.

bina sa for 17år siden:

Jeg mener at mange blander disse begrepene, og jeg tror at det er en av årsakene til at det ofte skrikes opp om rasisme, i tide og utide.

Jeg merker at jeg er på motsatt ende av skalaen i forhold til Sitron. Jeg kan ikke være skeptisk til eller like eller ikke like enkeltmennesker jeg ikke kjenner. Derimot kan jeg ha både skepsis og positive og negative meninger om grupper av mennesker. Og jeg kan godt være skeptisk til tyrkisk kultur, men samtidig ha en god venn fra Tyrkia. For eksempel.

Jeg er generelt skeptisk til kulturer, religioner eller nasjoner som tillater f.eks. barnearbeid. Eller kulturer hvor man setter ut små jentebarn bare fordi man ville ha en sønn. Men det går altså på kulturen, eller gruppa om man vil. Ikke på enkeltmennesket.

Til en viss grad er enkeltmenneskene "ofre" for sin kultur. Det er jo ikke den enkeltes skyld at de ble født i Kina. Jeg kan fordømme kulturen, men ikke enkeltmenneskene - inntil de da gjør seg skyld i noe som jeg syns kvalifiserer til fordømmelse (drap, voldtekt, steining, mishandling, osv).

Jeg fordømmer omskjæring, men ikke de som omskjærer barna sine. For de er preget av sin kultur og tror at dette er nødvendig, riktig - og at hvis de ikke gjør det gjør de noe skadelig for barna sine.

bønna sa for 17år siden:

Bina sier det bedre enn hva jeg ville klart å formulere. :)

Dronningen sa for 17år siden:

Veldig enig i mye av det bina sier

(bortsett fra siste linje. Å påføre barn slik smerte har jeg aldri forstått at foreldre kan gjøre, selv ut fra kultur. Fornuften kan forklare, men følelsene kan ikke forstå.)

Tangina sa for 17år siden:

bina sa for 17år siden:

Akkurat dette syns jeg blir litt flisespikkeri. Hvis mitt barn har en nær venn fra Somalia kan det hende at jeg på nett eller overfor andre vil bruke betegnelsen Afrika for å ikke risikere gjenkjenning. (Og det kan godt hende jeg sier "en venninne" når jeg snakker om en kollega eller en søster, og så videre).

bina sa for 17år siden:

Nei, jeg er jo enig i det. Det ligger helt i grenseland. Men hvis du ikke kan verken skrive eller lese, knapt nok har vært utenfor din egen landsby, og er underlagt et regime som forteller deg hva som er rett og galt, da er du ikke helt i stand til å vurdere selv.

Ett eksempel fra vår del av verden: det er ikke fryktelig mange år siden at man gikk bort i fra ideen om at spebarn ikke følte smerte. Foreldre lot leger ta prøver og stå i uten bedøvelse, for man var blitt fortalt at sånn var det.

I vår del av verden vaksinerer vi barna våre, selv om mange av barna får store smerter i forbindelse med selve stikket, og mange får også diverse ettervirkninger (feber, smerter, hevelse ved stikkstedet, osv). Hvorfor utsetter vi barna våre for dette? Jo for vi tror fullt og fast på at dette er til barnas beste.

Det er ut i fra det perspektivet at jeg kan forstå at foreldre kan utsette barna sine for grusomme ting. Rett og slett fordi de trodde det var det riktige å gjøre.

tink sa for 17år siden:

Jeg ser poenget med en viss anonymisering, men mistenker at det ikke er bevisst brukt. Da ville det vært bedre å presisere et land sør/nord for Sahara, øst/vest i Afrika. Selv om det ikke er ment sånn så blir afrikansk veldig (slt for) ofte brukt som beskrivelse av andre mennesker vi ikke kjenner. Jeg er europeer, det samme er de italienske mammaguttene, britiske Skinheads og ei rødstrømpe fra Island. Skjønner?

Afrika har slett ingen enhetlig kultur, som kan forklare hvorfor mange gjør ting som for oss er uforståelige. :teskje:

Mor til 4 sa for 17år siden:

Husker ikke hvilket land hun kommer fra. men vet at landet ligger i Arfika. så det var den nærmeste beskrivelsen jeg kom på

bina sa for 17år siden:

Nå har jo Mor til 4 forklart at årsaken til bruken av ordet afrikansk var at hun ikke i farta husket hvilket land det var jenta kom i fra.

Reagerer du like negativt på betegnelsen "asiatsisk"? Jeg bruker nemlig det begrepet en del. (Mye mer enn afrikansk). Jeg jobber f.eks. sammen med ei som jeg ikke kjenner så godt. Hun er i mine øyne asiatisk. Typisk asiatisk utseende - men jeg aner ikke hvilket land hun kommer i fra. Jeg kjenner ikke geografien eller folkeslagene godt nok til å gjette heller.

Jeg tror kanskje at grunnen til at du reagerer på betegnelsen afrikansk er at det brukes litt synonymt for "neger". Jeg skulle en gang på jobb forklare for en kollega om et par som hadde vært innom. Jeg visste ikke hva de het. Det som ble problematisk var at jeg kunne ikke si at de var negre. Jeg kviet meg for å kalle dem svarte. Ville ikke brukte betegnelsen mørkhudede - for det syns jeg virker så fordomsfullt. Jeg endte med å kalle dem "det afrikanske paret". Jeg ante ikke hvilket land de kom i fra. Det var i grunnen heller ikke min sak.

Dronningen sa for 17år siden:

Jeg bruker også vestlig, øst-europeisk, asiatisk, afrikansk og sør-amerikansk/latin-amerikansk. Dette for å forklare trekk hos personen. Igjen noe jeg mener er nøytrale begrep, og ikke ment nedsettende eller fordomsfullt. Hvorfor skulle det liksom det. Er det nå regnet som mindreverdig å komme fra et annet land enn Norge? Da snakker vi om fordommer ja. Når alt annet blir galt.

Jeg har som regel ingen anelse hvor folk kommer fra ut fra utseende, men trekk kan jo si noe om verdensdel i alle fall, hvis det er å beskrive personen man skal.

Line* sa for 17år siden:

Det er så kjekt å komme inn i diskusjoner etter bina, for da kan jeg ofte bare signere. :)

tink sa for 17år siden:

Jeg er heller ikke særlig god i geografi, dessverre. Når jeg snakker om fysiske, ytre kjennetegn kan jeg også bruke kontinentbetegnelser, men ikke når det er snakk om kultur. Det er vel dette hovedinnlegger er inne på at det er forskjell mellom kultur og ytre kjennetegn, og at en bør kunne kritisere en kultur uten å kalles rasist, noe jeg forsåvidt er enig i. Likevel synes jeg det er drøyt å kritisere en måte å handle på som samsvarer med en kultur for en kultur er så mye mer enn bare ett kulturtrekk. I det hele tatt er kultur et for ullent/vidt begrep til å brukes uten laaaange definisjoner som ikke egner seg til hverdagslig nettprat.

Og det viser hvor unøyaktig omgang vi har med andre kulturer, noe som gjør at jeg synes det er for vanskelig å skulle kritisere en hel kultur og menneskene som tilhører denne. Det er dessuten de ulike handlingene jeg vil til livs, ikke kulturen som helhet.

tink sa for 17år siden:

Forøvrig har jeg forståelse for skepsis som oppstår når en får annerledesheten servert i fanget. Vi sitter alle inne med et sett med fordommer, dersom en velger å ta tak i disse og møte enkeltmennesker med friskt mot og prøve å bekjempe egen forutinntatthet tror jeg vi kommer lenger enn om en blånekter på å være rasist/bruke fordommer.

Det er veldig lett å være antirasist når en sjelden/aldri treffer de mer problematiske sidene ved andre kulturer. (Det er begreper som er vanskelig å holde fra hverandre!)

Tangina sa for 17år siden:

I denne tråden diskuteres jo forholdet mellom kultur og rasisme og om det å være skeptisk til kultur er det samme som rasisme. Å bruke "afrikansk" når det et snakk om kultur blir svært misvisende, mens å snakke om et afrikansk utseende er en annen sak. Poenget mitt er at hvis man kobler automatisk kobler disse to - afrikansk utseende og kultur - så kan det lett bli problematisk. Det er selvfølgelig slitsomt å forholde seg til nyansering og kan sikkert virke som flisespikker, men etter min mening blir dette viktigere og viktigere jo mer kulturkontakt vi opplever.

(Siden omskjæring er nevnt, så kan det jo for eksempel trekkes fra at det finnes folk i Afrika som driver med det stikk motsatte: småjentene forsøker å forlenge kjønnsleppene i puberteten fordi dette er både vakkert og regnes for å fremme fruktbarhet.)

bina sa for 17år siden:

Det er her jeg aner at vi har svært ulik oppfattelse av hva rasisme er. Hvis jeg får servert en grusom kultur i fanget, hvor man ofrert 9 år gamle jenter og banker kona rutinemessig - da har jeg all rett til å mene noe om det, UTEN at jeg av den grunn er rasist.

Rasist er man (i mine øyne) hvis man konsekvent mener at mennesker av annen kultur, religion, etnisitet eller nasjonalitet er mindreverdige. Det er uavhengig av om man kjenner detaljer i deres kultur / religion, osv eller ikke. Man kan være rasist uten å kjenne kulturen fra innsiden, og man kan være rasist selv om man kjenner kulturen fra innsiden.

Fordommer er det når man går ut i fra ting uten at man egentlig vet. Fordommer er det når man antar at alle som kjører Volvo stasjonsvogn er bønder. Fordommer er det når man ser mørk hud og antar omskjæring. Fordommer er egentlig ting man ikke har grunnlag for å tro, men likevel antar. Og fordommer gjør de fleste av oss seg skyld i ganske ofte. (Som at jeg har en tendens til å snakke ekstra høyt til gamle damer, for jeg antar at de kanskje hører dårlig).

Men jeg mener altså at i det øyeblikket jeg VET at en kultur / religion praktiserer omskjæring, så har jeg ikke fordommer. Da vet jeg. Og hvis jeg misliker omskjæring så går det på sak - og ikke på rasisme.

Og når jeg passerer guttegjenger av "utenlandsk opprinnelse", som står i store flokker, er høylydte og snakker mest på sitt eget språk, da er det fordommer som gjør at jeg velger å gå på andre siden av gaten. (Men når det er sagt så kan fordommer noen ganger være gode og ha også.)

bina sa for 17år siden:

Jammen jommen. Det er du som roter det til her nå. Mor til 4 uttalte seg slett ikke om "afrikansk kultur". Hun uttalte seg om kulturen eller levesettet til familien til den jenta som hennes jente leker med. Og denne familien er av afrikansk opprinnelse. Hun har ikke sagt at "alle afrikanere" gjør ditt eller datt, eller har slik eller sånn kultur. Koblingen er det du som har gjort - på hennes vegne.

Jeg kjenner en tyrkisk familie som feirer jul på "norsk" vis. Det betyr ikke at jeg tror at alle tyrkere gjør det, eller at dette er en del av deres tyrkiske kultur.

Du prøver å vri det Mor til 4 skrev over fra noe som gikk på enkeltindivider som Mor til 4 kjenner, og over til noe generelt om alle som går under betegnelsen "afrikanere".

Tangina sa for 17år siden:

Dronningen sa for 17år siden:

Tror denne tråden ikke bare handler om kultur, men som nevnt før her kulturelle ytringer/handlinger i ulik form, samt andre former for grupperinger. Så gled det videre til også å omhandle hvordan vi omtaler hvordan folks er ut. Forøvrig er jeg veldig klar over at sistnevnte i alle fall ikke kan si noe konkret om hvem folk er, - men for folk flest er det jo det første man ser. Sånn er det jo bare. Så må man jo bare høre eller se om antagelsene stemmer. Broren min er blanding av sør-amerikansk mor og en far med negroide trekk, og er da mørk mulatt. Folk tror han kommer litt herfra og litt derfra. Når han åpner munnen derimot, så er han jo kav nordlending. :D Han vurderes jo derfor av meg som den han er og hva han gjør. På samme måte som jeg vurderer andre ut fra det samme.

Men som andre sier: Noen fordommer har jeg nok en mørk kveld ute på byen, - men de står jeg for. Jeg har mange fordommer mot alle slags folk på mørke kvelder. Helst er jeg hjemme.

turi sa for 17år siden:

Jeg tror ikke jeg har så masse fordommer mot kulturer, men heller at det er enkeltindivider som jeg har problemer med. Selv om jeg har møtt en slask fra Xxxx så er vel ikke alle derfra slasker.

Men, jeg har f.eks problemer med tyrefekting, om en kan kalle det en (u)kultur, men ikke problemer med mennesker jeg møter i Spania. Dog kan jeg bli forferdelig engasjert om noen forteller meg hvor fint og flott tyrefekting er.

Sånn blir det med andre land og mennesker også.

Nabbe sa for 17år siden:

Mange tenker ikke sånn som deg, desverre. De hører om EN muslimsk kvinne på TV som ble tvunget til å bære hijab, og hater oss alle. De hører om EN tyrefekting i Spania, hater tyrefekting litt, til de er i Spania neste gang, og blir revet med i fylla på en tilstellning.

Ser du forskjellen?

Miss Norway sa for 17år siden:

Jeg må si jeg er skeptisk til de som finner det (kulturelt) riktig å nekte å akseptere meg som behandlende lege i et akuttmottak kl. 04 natt til søndag fordi jeg er kvinne. :snurt:

Hørt på sånt tull. Jeg som er så flink. Their loss. :knegg: Men jeg må innrømme at jeg forlengst har glemt hvilke land de kom fra og hvilken kultur de kom fra. Så da er jeg vel ikke rasist likevel?

Når jeg tenker meg om har jeg mye større forståelse for (oftest utenlandske, men ikke alltid) kvinnelige pasienter som ikke ønsker å bli undersøkt av en mann. Det stikker liksom dypere og er privat.

tink sa for 17år siden:

På en måte forstår jeg deg, på en annen måte er jeg uenig. Det kan vel være minst like privat for en mann å ønske å bli undersøkt av en mann, selv om det ikke er snakk om de mest intime kroppsdelene. Det vi har lært og erfart gjennom hele livet kan ikke bare viskes bort i løpet av noen timer på akkuttmottaket.

Samtidig har jeg selv møtt fordommer/sterk uvilje fra en del (norske/vestlige) menn som har passert 50. Det gjør at jeg på visse dager ønsker å skjære alle over en kam, og tar meg i å bli overrasket når det viser seg at en slik mann tar meg alvorlig fra første stund. Dette har både med utseende og kultur å gjøre.

bina sa for 17år siden:

Enig. Jeg fikk et lite grøss da jeg leste hva du skrev. For det slo meg: Den gruppen jeg har størst fordommer i mot er norske menn over 50, tynne i håret, lett korpulente, pløsete i ansiktet og tror de er guds gave til alle UNGE jenter. Storsjarmør på julebordet... kone og tenåringsbarn hjemme. Ekle, lukter lett av svette, sure sokker, dårlig ånde og billig etterbarberingsvann. Legg på intenst gule tenner og lett røyklukt... Jo, jeg er nok rasist.

bønna sa for 17år siden:

Her er jeg uenig.
Forstår jeg deg rett om du mener at vi skal ta hensyn til den kulturelle bagasjen hos noen innvandrere, (hvor kvinner ikke er i arbeidslivet som leger, men heller barneprodusenter og that's it)
og da sette til side den kvinnelige legen her; og tilkalle en mannlig?

Jeg synes det er å gjøre både oss og dem en bjørnetjeneste; de kan fortsette i sin tro om at legeyrket ikka passer til kvinner, vi legger jo til rette for det ved en slik praksis.

Og de kvinnelige legene blir annenrangs, de kan risikere å bli diskrimiminert i jobben sin. (ikke være god nok, uansett hvor dyktig hun er)

bina sa for 17år siden:

Legebehandling er tross alt frivillig. Man kan da ikke påtvinge pasienten en lege som han eller hun ikke har tillit til? Og det må gjelde uansett, enten mistilliten skyldes tidligere erfaring med legen, kjønn, hudfarge eller alder.

Maverick sa for 17år siden:

Jøss. Helt enig. :knegg:

bønna sa for 17år siden:

Hvis du sier det sånn så; da er ikke legesenteret pliktig til å skaffe en mannlig lege.
Jeg skal ikke kunne "kreve" en ung lege; f.eks.
Jeg tror ikke det er sånn??? Man må ta til takke med det man får? (unntatt fastlege hvor man ser kjønn)

bina sa for 17år siden:

Altså, pasienten kan nekte å ta i mot behandling. Men legesenteret er ikke pliktig å skaffe en lege som tilfredsstiller pasientens krav. Likevel - i mange tilfeller vil det finnes flere leger til stede. Hvis da pasienten insisterer på en annen lege, så vil det jo bare være for å være vanskelig hvis man nekter dette.

bønna sa for 17år siden:

Hvis det er en mannlig ledig lege; ja, men ofte så er vel de opptatt; da må isåfall pasienten vente. Men det blir noe annet. Vi er egentlig enige. Man må ta det legevakten/legesenteret har å tilby, eller nekte behandling hvis de ikke kan tilby det du ønsker.

Miss Norway sa for 17år siden:

Tja og nei... Jeg måtte jo spørre da, hvorfor de ikke kunne ta til takke med meg. Det var ikke alderen, det var ikke det at jeg var uerfaren (det var jeg ikke heller, men mange - uansett kulturbakgrunn - vil kun behandles/vurderes av landets medisinske guruer omtrent. Som om de gidder være i akuttmottaket lørdagsnatten! :knegg:) Det var en slags mangel på respekt. Rang nesten. Jeg var rett og slett ikke verdig som kvinne. Og det klarer jeg bare ikke synes er OK. At det lille ekstra arvematerialet jeg har på mitt utvidede Y-kromosom (les: X-kromosom) gjør at jeg er den mannlige pasienten underlegen og kun duganes til å vurdere andre med samme kjønnskromosomsammensetning.

Kvinnelige pasienter har ofte en annen bakgrunn for å ønske en kvinnelig lege, alt fra traumer til religion eller skam eller synd. Vi får ofte presisert i henvisninger at pasienten ønsker/må ha kvinnelig lege og det tas alltid hensyn til. Det er jo ikke noe vanskelig å planlegge det. Men i en akuttsituasjon (jeg er eneste legen fra min spesialitet på vakt om natten) så har man ikke masse valgmuligheter.

Dog har det alltid gått seg til med litt forklaring og jenking altså. Med høflighet og saklighet kommer man langt. Og jeg har heller ikke personlig tatt meg veldig nær av saken, bare så det er sagt! :knegg: Get over it lissom.

Men altså - det er en del av en kultur som jeg IKKE liker, og ikke kommer til å like heller.

Maverick sa for 17år siden:

Det høres jo, om ikke annet, virkelig uintelligent ut. Og, som du selv sier, their loss. Men kan det for eksempel hjelpe at det er mange kvinner med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdannelse, som f. eks. lege? (Mange i forhold til før, ihvertfall.)

Nabbe sa for 17år siden:

Min mann ble slått ned her på døren en dag i sommer, han kom på legevakta, og det var kvinnelig lege. Han spurte om det var en mannlig lege der som kunne sy kuttet, fordi han følte seg ikke vel religiøst sett med at en kvinne skulle røre han i ansiktet, men det var ingen andre der påsto legen. Han spurte en sykepleier, og legen ble drittsur. Sykepleieren sa at om han ventet to minutter, var det en mannlig lege der som helt sikkert kunne sy. Legen kalte han "terrorist" og ba han om å fjerne skjegget.

Kan vel tillegge at legen var "muslim".

Michayla sa for 17år siden:

Jeg er enig med Sitron.

Det finnes gode og snille mennesker i alle religioner og kulturer.
Det finnes alltid galninger i alle religioner og kulturer.

Rasisme for meg er hat over mennesker med annen hudfarge/ nasjonalitet.
At man setter seg selv høyere enn dem og tro at en selv er mere verdt og ikke vil snakke med dem, ta i dem, ha de i samme rom/nabolag etc pga hudfarge/nasjonalitet.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Eller kanskje hun kom fra Elverum? Jeg synes det er teit å si at folk som bor på Grorud eller Søndre Nordstrand kommer fra Somalia eller Pakistan, når de bor på Grorud eller Søndre Nordstrand.

Nå er en stadig økende andel legestudenter muslimske jenter med pakistanske aner. Jeg synes det er vittig at drosjesjåførenes døtre inntar et tradisjonelt statusyrke.

Harriet Vane sa for 17år siden:

turi sa for 17år siden:

Er ikke sikker på om jeg misforstår her, men du tenker at de hadde sagt selv at de var fra Søndre Nordstrand?

Kjenner flere som kommer fra ett annet land som sier at de er fra det landet, og også noen som er født i Norge som sier at de er fra "foreldrelandet".

Hvis de ikke regner seg som Norske, skal vi da si at de er Norske? Dette har jeg tenkt litt på, men ikke dratt noen konklusjon.

Skal vi si de er Norske, om de ikke føler seg Norske selv? Det var egentlig det jeg tenkte.

tink sa for 17år siden:

Det er jeg selvsagt helt enig i. Jeg mener ikke at vi skal akseptere forskjellsbehandling eller uverdige holdninger på grunn av kultur. Men dersom vi tar sterkt avstand fra alt som har med kulturer med noen negative trekk tror jeg ikke verden kommer særlig lenger. I dette tilfelletet er det du som er offer for diskriminerende holdninger fordi du tilhører en annen kultur enn pasienten.

Jeg aksepterer ikke at slike holdninger skal få fortsette, men samtidig forstår jeg at en godt innlært motvilje er vanskelig å snu. Det er tåpelig nok at de ikke aksepterer deg som lege, men dersom de velger å vente på en "bedre" så er det som du sier deres tap. Enkelte blir nå aldri fornøyde uansett da... :nemlig: (uavhengig av kulturbakgrunn).

Benzo sa for 17år siden:

Jeg bor i Søndre Nordstrand, og er fra Norge. :knegg:

Maverick sa for 17år siden:

Jeg bor også i Søndre Nordstrand, og er, tro det eller ei, fra Norge jeg også. (Heter det egentlig PÅ Søndre Nordstrand? Det heter da vitterlig på Nordstrand?)

Mor til 4 sa for 17år siden:

Uansett hvilket land jeg eventuelt måtte flytte til senere så vil jeg alltid komme fra Norge.
Hvis jeg skulle flyttet til Spania og vært på ferie i England og ble spurt om hvor jeg kom fra så ville jeg sakt at jeg kom fra Norge, men bodde i Spania.

Jeg synes ikke det er høres teit ut å si at en kommer fra det landet eller stedet som en bodde da en ble født.
Hvor ofte kan en ikke høre noen si at de er fra Nord Norge og bor på sørlandet f.eks ?

Benzo sa for 17år siden:

Tror man kan bruke begge deler, eller?

Esme sa for 17år siden:

Når man kommer til et akuttmottak til et sykehus får man den legen som er på vakt. Valgfriheten går på at pasienten kan snu og gå ut om vakthavende lege ikke faller i smak.

Når det gjelder almennpraktikertimer så har man jo valgt fastlege selv.

Dronningen sa for 17år siden:

Det tenkte jeg også på når jeg leste de siste innleggene. :) Jeg bor i Drammen, men vil aldri komme herfra. Jeg vil alltid være nordlending bosatt i sør. Det merkes faktisk i det daglige, men ikke minst når jeg kommer "hjem".

Dessuten tror jeg tilhørighet og herkomst er viktig for oss alle, og at det er litt rart at noen på en måte skal forsøke undergrave den betydningen. At det å påpeke opprinnelse hos en person igjen blir dratt negativ retning. Som regel er det jo bare en beskrivelse, som både kan forklare utseende (der det er viktig), kultur/religion (for de det gjelder), hvilken side av veien de kjører (for de det gjelder), eller hvorfor de kan ha språklige problemer, f.eks. Vi bruker jo beskrivelser til noe, men først når det er knyttet en negativ forventning til ordet, så mener jeg det går i retning rasisme.

Alt må ikke tolkes til det verste bestandig. Det virker som om noen er ute etter å vri og vende naturlige oppfattelser og begrep til å bli fordomsfulle og negative.

bina sa for 17år siden:

Jepp. Enig. Signerer.

Jeg har inntrykk av at de fleste som har flyttet, selv om de var små da de flyttet, definerer seg som "Bor i Drammen men er egentlig fra Narvik".

Men jeg skjønner på en måte hva Mim mener også. Det er dette evige med at barna kanskje ikke har flyttet, kanskje er født og oppvokst i Drammen. Men foreldrene er fra Narvik. Eller Afrika. De fleste vil omtale seg selv som "foreldrene mine kommer i fra Narvik / Afrika" - men selv om vi utenforstående vil omtale den ene familien som "afrikansk" vil vi aldri omtalt den andre familien som "nordlendingene".

I begrepet "afrikansk" legger vi også inn en del forutsetninger om kultur, tradisjon, religion og levesett. Til en viss grad gjør vi det med nordlendinger, trøndere og bergensere også, men fordi de er nærmere ser vi ikke behov for å skille på levesett og religion. Det gjør vi heller ikke med svensker.

Og så er det jo alltid sånn at graden av detaljering er omvendt proporsjonal med avstanden. Vi kan godt snakke om Afrika (verdensdel), Italia (nasjon), Nord-Norge (landsdel), Hamar (by) og Konnerud (bydel) når vi skal forklare hvor noen komme i fra. Egentlig er det ikke vesentlig forskjell på å si at "han kommer fra Konnerud" (hvis man bor i Drammen eller i det minste vet hvor Konnerud er) eller "han kommer fra Afrika". Detaljeringsgraden avhenger av egen kunnskap og hva vi forventer at den vi snakker med er kjent med.

carolin sa for 17år siden:

Jeg er norsk og bor i Bergen, men jeg kommer fra Spania.

Jeg er vel egentlig halvt norsk, men etter å ha bodd her i snart 20 år så føler jeg at jeg er mer norsk enn spansk. Jeg vil alltid komme fra Spania siden det er der jeg er født og oppvokst. Allikevel så tror jeg at jeg skjønner hva Mim prøver å formidle. Det blir litt som den reklamefilmen der taxisjåføren blir spurt om hvor han kommer fra, og han svarer med flytende nordlandsdialekt "Æ kjem i frå Narvik". :knegg:
Vi ser en person med en annen hudfarge og forventer at vedkommende ikke er norsk, selv om de gjerne er født og oppvokst her.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg tenker som så at er man norsk, svarer man det. Kusinen til mamma giftet seg med en mann fra Etiopia. Barna deres er naturligvis mørke, men har aldri satt en fot i farens hjemland. Jeg festet en del sammen med gutten i huset da jeg var yngre, og på forspill fikk han nesten alltid spørsmål om hvor han er fra. -Åsane, svarer han da. "Ja, men hvor er du egentlig fra," kunne mange si da. Dette til tross for at gutten snakker flytende norsk. For å få folk til å holde kjeft, svarte han som regel -Afrika. "Åja, Afrika, ja, løver og bushen, og greier, hey, gutta, skål for vennen min fra Afrika, da!!"

Maverick sa for 17år siden:

Jeg fikk også mange spørsmål om hvor jeg EGENTLIG er fra. :gaah:

NORGE, FOR FAEN!

hilsen alfaCharlie, etnisk norsk, tro det eller ei.

(Og jeg er oppvokst i fjellheimen, men sier fortsatt at jeg er fra Oslo. VIL være fra Oslo. ER fra Oslo. :nemlig: )

Go\jenta sa for 17år siden:

Du også? Jeg og.....vet om et par til..kanskje vi skulle ha et treff?

Dronningen sa for 17år siden:

Men er det fordomsfult å anta at en person med "ikke-vestlig" utseende eller navn for den del, har et annet opphav enn "det som er vanlig", og dermed spørre om det? Sjansen er jo stor for at de treffer riktig. Folk er jo nysgjerrige, og ofte kan det være en måte å starte en samtale på - omså det bare viser seg at en av foreldrene til personen kom fra et annet land en gang. Så sier man det.

Nå har vi verken vært koloni eller slavenasjon, så vi har ikke den "naturlige" langvarige tradisjonen med mennesker med ulik bakgrunn som lever side om side i generasjoner. Vi kommer nok dit en gang vi også, men foreløpig er vi jo litt ferske i verdenssammenheng. Det handler jo om det som skiller seg ut, og der er vel ikke vi annerledes enn man er i andre land der vestlig utseende skiller seg ut? De spør vel der også?

Go\jenta sa for 17år siden:

Jeg synes ikke det er fordomsfullt å anta at vedkommende med ikke-vestlig utseende har et annet opphav, men det er fordomsfullt å tillegge det mennesket holdninger, tenke- og væremåte bare utifra hvor man tror han\hun kommer fra.

Jeg opplever at de fleste er stolt over opphavet sitt, og ikke blir fornærmet hvis man spør hvor røttene til vedkommende er.

Dronningen sa for 17år siden:

Jeg dro temaet litt videre, og tenkte ikke på å tillegge noen holdninger, men den enkle handling som mange gjør: Å spørre hvor noen kommer fra.

Jeg fikk nemlig en kommentar på det og ble ganske overrasket. Jeg vil ikke utlevere kommentaren, men konklusjonen var noe sånn som at det å spørre om en persons opphav var gammeldags og trist i 2007. Det overrasket meg. Er ikke det noe vi gjør til alle da? Enten ut fra hvordan de ser ut, eller hvordan de snakker. Hvorfor skal det være verre å spørre en med ikke-vestlig utseende hvor vedkommende kommer fra, enn å spørre en med helt annen dialekt enn deg selv? Hvorfor spør man? Jo personen skiller seg ut på en eller annen måte, og man vil ha tilfredsstilt nysgjerrigheten. De fleste vil jo gjerne også fortelle og forklare. Det er jo ingen skam i eget opphav - snarere tvert imot.

Jeg tror også at de som bor i Oslo, Bergen og Trondheim (o.l. byer) må være klar over at tettheten av mennesker med ikke-vestlig utseende er relativt lav i andre deler av Norge. Det er ikke like vanlig der som i større byer. Dermed blir folk ikke like vant til varierende utseende og bakgrunn som på større steder. Man kan selvsagt mene noe om dette, men slik er nå realitetene. Der det er vanlig er det jo vanlig, og motsatt.

Go\jenta sa for 17år siden:

Jeg har ALDRI. hverken i 2007 eller tidligere, opplevd at noen blir fornærmet fordi man spør noen om opphavet deres!

Hverken adopterte, innvandrere, flyktninger , eller andre har blitt fornærmet, men heller vist stolthet over sin opprinnelse, og vært glad for at noen viser såpass interesse.

bina sa for 17år siden:

Det er min opplevelse også. De fleste setter pris på at andre viser interesse for deres person. Aldri møtt noen som har blitt fornærmet!

Mor til 4 sa for 17år siden:

Samme her. og hvis jeg spør så er det for å vise interesse, fordi jeg liker en person og som jeg har lyst til å prate med og bli kjent med.

Nabbe sa for 17år siden:

Jeg opplever det motsatte, at folk som spør meg hvor jeg kommer fra, blir fornærmet når jeg sier sannheten. Snart begynner jeg å si Bosnia eller Syria, altså...

Dronningen sa for 17år siden:

Ja ikke sant. :ja:

Bedre å spørre og lære, enn å snakke og anta bak ryggen. Man oppfordrer jo barn til å spørre om man lurer på noe, og verdsetter kunnskap og åpenhet i forbindelse med toleranse, så hvorfor skulle det å spørre fordi man er interessert, bli oppfattet som noe negativt?

Maverick sa for 17år siden:

Man kan bli noe lei av å bli spurt hvor man EGENTLIG er fra for n'te gang når man bor i en bittelita bygd oppi fjellheimen, og har bodd der hele sitt liv. Når man blir spurt av de samme menneskene. Igjen og igjen. :gaah:

Ellers tror jeg ikke man blir fornærmet. :knegg:

Dronningen sa for 17år siden:

Det kan jeg forstå. Sånn "Ting tar tid"-fjellheim.

Jeg derimot slipper unna med spørsmål ala: "Du er fra Mo i Rana? Kjenner du Bente i Bodø, Signe i Narvik eller Truls Olsen fra Harstad"? Er nord-Norge, ikke sant... :blond:

Azi sa for 17år siden:

Jeg er drittlei av å si hvor jeg kommer i fra. Ærligtalt jeg spør da ikke folk hvor dem kommer fra. Så hvorfor er det greit at jeg skal si hvor jeg kommer fra til vilt fremmede folk!¨

Jeg har forresten begynt nå en stund å si at jeg kommer fra Stavanger! :snill:

Éowyn sa for 17år siden:

Men det gjør du jo, gjør du ikke? :nemlig:

Jeg får spørsmål om hvor jeg kommer fra stadig vekk og det er litt slitsomt til tider. Av og til gjør jeg meg dum og later som jeg ikke skjønner hva de egentlig spør om.

Azi sa for 17år siden:

Jepp det gjør jeg. Men får alltid spørsmål om hvor jeg opprinnelig kommer fra. Og da igjen svarer jeg Stavanger.

De standar spørsmålene hvis man er uheldig nok og glemmer seg ut og sier hvor man kommer fra er faktisk verre enn spørsmålet hvor kommer du i fra!

Det å bli sett på slik som alle andre og ta som selvfølge at den personen er norsk selvom jeg har annet utseende er faktisk noe jeg har alltid ønsket jeg hadde.

Husker på ungdomsskolen da jeg spurte læreren min om jeg ble hvit om jeg badet i klorvann.
Desperat forsøk på for å bli slik som andre.

Lurer egentlig på hvor mange nordmenn stopper opp og spør lyse folk om hvor dem kommer fra.

Dronningen sa for 17år siden:

Vel, nå har jeg aldri opplevd at folk spør vilt fremmede om slike ting, uansett hvordan de ser ut. Det er jo sært åkke som. Hadde aldri falt meg inn. Men når man snakker med noen - hvit eller annen farge, blanding, særtrekk, et.c, så er det jo en ganske vanlig ting å spørre om sånn etter hvert. Jeg opplever det jo selv stadig vekk, bare ut fra dialekt. Folk lurer på sånt. Men folk bør selvsagt også kjenne sin besøkelsestid.

Azi sa for 17år siden:

Det er så klart noe helt annet når man prater med folk man har snakket med fra før. Men nå snakker jeg faktisk om fremmede folk som man har aldri sett.

Dronningen sa for 17år siden:

Ja da forstår jeg reaksjonen din godt. :nemlig:

Éowyn sa for 17år siden:

Jepp...

Mor til 4 sa for 17år siden:

Det er ikke sånn at jeg går bort å spør vilt fremmende mennesker om hvor de kommer i fra. men hvis jeg kommer i snakk med noen så kan jeg godt spørre. hudfargen har ikke noe å si. jeg har nok spurt flest lyse.

bina sa for 17år siden:

Er du født og oppvokst i Stavanger? Du føler ikke at du har tilhørighet noe annet sted?

I likhet med Electronica blir jeg også mange ganger spurt av vilt fremmede hvor jeg kommer i fra, fordi dialekten min er litt diffus for andre å plassere. Og jeg er lys.

Benzo sa for 17år siden:

Blir man virkelig stoppet på gaten eller i butikken og spurt hvor man kommer i fra? :sjokkert:

bina sa for 17år siden:

Man blir vel ikke direkte stoppet. Men når man handler og snakker med en ansatt hender det ofte at de spør. Særlig de som syns de kjenner dialekten, og har en bestefar som kanskje kom derfra. Men da er altså dialogen der allerede. Noen ganger har jeg opplevd det som plagsomt fordi spørre-runden blir så omfattende at en rask tur innom kiosken for å kjøpe et Flax-lodd ender med en 20-minutters utspørring i lokal-geografi og slektsforhold.

Azi sa for 17år siden:

Det har faktisk ingenting med om man føler tilhørighet til noe annet sted. Jeg er vel like mye norsk selvom jeg er født og muligens oppvokst en annen plass enn Norge. Har norskstatsborgerskap og da er jeg like mye norsk og har samme rettighetene som andre nordmenn.

Forøvrig så er jeg oppvokst på storhaug. :snill:

Benzo sa for 17år siden:

Det er min opplevelse også. Kanskje det kommer av måten man spør på? Jeg er i hvert fall oppriktig interessert de gangene jeg spør. Har snappet opp mang en god oppskrift på den måten. :knegg:
Det skal sies at det ikke er det første jeg spør om, selvfølgelig. Det kommer naturlig etter hvert som man blir kjent.

Maverick sa for 17år siden:

Det har jeg blitt.

"jøss, er du virkelig norsk? Ungene dine er så pene!"

:knegg: Jeg visste ikke om jeg skulle bli smigret eller fornærma.