Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jeg elsker startscenen i Love Actually. Jeg elsker jo hele filmen, men de glade scenene med en masse mennesker som begeistret møter hverandre på flyplassen er så fin! Jeg blir rørt allerede før rulletekstene, og selv om jeg er lettrørt, er det sjelden at jeg griner i løpet av det første minuttet av en film, altså.
Åhhh! Det er så fint! Ikke minst fordi en helt vanlig dag på en helt vanlig flyplass ofte er nettopp slik. I oktober kom vi flyvende fra Praha. Da jeg gikk ut i ankomsthallen på Gardermoen, så jeg dem. Alle de folka som sto og ventet på noen. Noen hadde blomster, noen småtasser hadde en tegning hvor det sto «Velkommen hjem, Pappa». Jeg kom sammen med folka mine, så ingen ventet på oss. Men jeg ble rørt likevel. Hverdagsfolk som lever livene sine og er glade i noen. Hva er vel finere enn det, egentlig?
Love, actually er min absolutte favorittfilm fordi den handler om hverdagsfolk og om livet. Ok – jeg vet jo at det er Hugh Grant og Keira Knightley og Liam Neeson og Emma Thomson og Colin Firth og Claudia Schiffer og sånn. Men den handler jo om mer eller mindre vanlige folk som lever mer eller mindre vanlige liv. Noen dør og noen blir igjen og må finne ut av hvordan de skal leve videre, noen gifter seg, noen blir bedratt, noen blir nesten bedratt, noen finner hverandre, noen får ikke den de vil ha, mens noen får alle sine aller våteste drømmer oppfylt. Den handler om folk som gjør ting sammen med andre folk – de er på flyplasser, på juleforestillinger, på jobbene sine, på handleturer, på sykehus og besøker noen de er glad i som ikke har det bra. Folk som drar og folk som kommer, folk som blir og folk som finner nye veier videre.
Det er mange som synes at verden er et fælt sted. Og er den jo. Jeg vet at det er et faktum at verden er et fælt sted hvor det skjer fæle ting. Og kanskje nettopp derfor er jeg så glad for at verden også er et fantastisk fint sted hvor det skjer fantastisk fine ting fordi folk rett og slett er fine.
Se hva vi klarer, se hvordan vi ta vare på hverandre, se hvordan vi utvider horisonten vår med å lese og leke og utforske, ved å snakke med hverandre, ved å lære av hverandre, ve å lese og skrive og se og oppleve, ved å snakke sammen og gjøre ting sammen.
Vi kan utvikle teknologi og vi kan bruke teknologi. Tenk hva mennesker har laget! Enorme byggverk, imponerende teknologi, vakker kunst, vidunderlige bøker og fine filmer. Se på en skoleklasse som jobber sammen om et prosjekt, en barnehage som går på tur sammen på lange rekker, folk som tar buss til jobb, sjåføren som bringer dem fra A til Å, alle de som tar seg av folk som er syke, venner som møtes og prater. Gjenger som jobber på dugnad sammen, kolleger som jobber sammen om komplekse prosjekter, barn som leker, idrettsfolk som konkurrerer, folk som ler. Vi mennesker er utpregede sosiale vesener. Hadde vi ikke vært det, hadde det aldri blitt 7 milliarder av oss. Og, ja da – jeg vet at ikke alle er snille og at det er krig i verden og at folk er grusomme også – men i dag ville jeg altså at det skal handle om det som er bra og at folk er fine.
Folk lever livene sine, opplever fine ting og fæle ting. Folk forholder seg og forandrer seg. Folk inviterer en helt fremmed ensom gammel dame hjem til seg på julaften fordi de har lest i avisen at hun er ensom. Folk pakker inn gaver til andre som er mindre heldige enn dem selv. Folk gir mynter til tiggende rom-folk og smiler til fremmede. Og på tross av alle dystre dommedagsprofetier om at verden ville bli et kaldere sted hvor folk ikke lenger var sammen når elektronisk kommunikasjon for alvor ble tilgjengelig for den jevne mann og kvinne, så har det jo heldigvis slett ikke blitt sånn. Inn med elektronikken – og vips så er folk på Facebook og forum og blir kjent med folk de aldri ville blitt kjent med ellers. Og jeg ville aldri ha skrevet et litt rosa blogginnlegg en dag i desember til et ukjent antall mennesker der ute i cyberspace. Eller den virkelige verden, som det også heter.
Jeg elsker Love, Actually. Den er så fin og kul og morsom og trist og full av fantastiske karakterer som lever i livene sine. Jeg gleder meg hvert år til å se den, fordi den handler om at livet ikke er lett, men jammen kan det være fint for det, og er det noe jeg tror er sant, så er det akkurat det.
Og hvis du ikke har sett den, er det virkelig på høy tid.
Her er en av de mange fantastiske scenene i filmen. Det var utrolig vanskelig å velge en, men her er den altså.
Rart å tenke på at jeg måtte se denne et par ganger før jeg virkelig likte den. Nå elsker jeg den og skal se den på søndag kveld sammen med Vesla hvis alt blir som jeg har tenkt. :hjerter:
Jeg grein sikkert 15 ganger den første gangen jeg så denne filmen, og det har ikke blitt så mye bedre med årene. En definitiv must-see og en favoritt også her. Takk for fin luke!
Så fin luke! :hjerter: Vi så filmen seinest på søndag (sikkert tiende gang for min del), og jeg sa til mannen at den åpningsscenen er noe av det mest rørende i hele filmen. :) Jeg blir helt rørt av å se sånne gjensynsscener på flyplassen, og elsker å bli hentet sjøl. Joda, det er mye grusomt i verden, men jommen er det mye kjærlighet også. Det er fine greier, det.
Kanskje jeg skal se den når jeg er alene hjemme på lørdagskvelden. :gruble:
Og jeg er enig. Den er, med alle sine stjerner, også en film om hvordan hverdagen er, på godt og vondt. Jeg elsker samspillet mellom Emma Thompson og Alan Rickman. Forholdet som går opp og ned, og hun som velger å bli, uten noen stor dramatikk.
Og så humoren. Har dere sett ekstrastoffet? Med stilen til Emma Thompsons sønn, og rektoren og kjæresten hennes. :hjerter:
Jeg også ELSKER den filmen, og spesielt den flyplass-scenen. :elsker: Jeg ELSKER denne kalenderluken også! Du skriver godt og engasjert om ting jeg også er veldig opptatt av. Har vi gode, nære relasjoner til andre, så har vi alt.
Jeg tror kanskje at mine yndlingsscener er Liam Neeson og stesønnen. I det hele tatt at det er fokus på at kjærlighet er mange ting, ikke bare romantisk kjærlighet, men kjærlighet til barn og søsken.
For et befriende deilig positivt kalenderinnlegg!:jupp:
Takk for påminnelsen - livet blir så mye hyggeligere ved å fokusere på det som er fint og ikke syte så fælt.
Å, fin luke. Vi ser den filmen hver lille julaften mens vi snacker på kalkunstuffingen (lager egen posjon til dette formålet).
Og ja, starten er helt nydelig! På Sommeråpent hadde de tilsvarende daglige reportasjer en gang, mener jeg å huske. What's not to like?! Folk som møtes og er glade er så fiiint!
Det eneste jeg ikke liker med filmen er den løpingen til han gutten på slutten. Vi må årlig kommentere hvor innmari urealistisk det er, hehe. Men frieriet! Sukk!!! Det er så mange gullkorn, som the christmas octopus. Statsministerens trappedansing!
:rørt: :klemme: Så fin luke! Jeg har faktisk ikke sett den, men har lenge tenkt på å kjøpe den, nå fikk jeg inspirasjonen, den skal kjøpes i helgen :nikker: !
Det er en av de få filmene den filmignorante Bluen har sett flere ganger - og jaggu tror jeg ikke den skal få plass i DVD-spilleren når jeg sykler i kjelleren i ettermiddag. :hjerter:
Som mange andre her elske eg den filmen. Mi favorittscene er når Emma T finn det smykket og likevel klare ta seg sammen for barna sine. Det er så brutalt grusomt, men så står ho der så godt.
Takk for beskrivelsen, det er akkurat derfor jeg elsker den. :hjerter:
Jeg sparer den så lenge jeg klarer, for det er virkelig der julestemningen min blir pakket opp ja.
Scenen med smykket er også en av favorittene, sammen med "Eight is a lot of legs, David."
Jeg ventet en gang på moren min, og observerte en familie som ventet på et par som kom hjem fra hentereise med ei lita jente, da strømmet tårene på flere enn meg. Det var et fantastisk øyeblikk å få være vinte til, når de endelig fikk møtes for første gang, hele den nye familien.
Da har FP påvirket filmvalget her i kveld. Vi skal se Love Actually etter middagen som straks er klar. Jeg har sett den mange ganger før og har den tilfeldigvis liggende på pc'n, men kjæresten har faktisk ikke sett den og da er det jo bare rett og rimelig at jeg sørger for at han får den med seg. Love Actually er perfekt til en rolig kveld i sofakroken med kjæresten. Bedre kan det knapt bli. :hjerter: Så får vi se om kjæresten er enig når filmen er slutt.
-Trevor-R.jpg)
