Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jula er god. Den er en herlig smørje av gode tradisjoner, nye vaner, rigide og rare regler (vi må spise på slaget klokka fem, eller blir det ikke jul). Vel. Sånn er det når det er jul. Denne forutsigbarheten er fin. Man vet liksom gjerne hva som skjer i jula.
Jeg reiser også tilbake i tid. Ikke til barndommen, men til varmen. (Tanken var egentlig bilder i tillegg, men dessverre har nettet sviktet meg)
Vi er i 1997. Che er 22 år og befinner seg i Sinaloa i Mexico. Hverdagen tilbringes i Culiacan, men jula ble tilbragt i Choix. En liten by med høy cowboyfaktor. Vi ble fortalt at vi ikke måtte gå ut alene, for sannsynligheten for å bli kidnappet pr hest var definitivt til stede. Jeg humrer litt over tanken om små, mexicanske menn med bart, boots og cowboyhatt skulle få til å løfte meg på en hest, men ok.
Jeg fant albumet mitt fra Året i Mexico her om dagen. Jula var veldig rar. Vi bodde med en familie som ikke hadde samme julefølelsen som man gjerne har i Norge. Da jeg ringte hjem til Norge satt jeg i en turkis stue med kun en sliten skinnsofa og hørte julelydene.
Jeg spiste noe som lignet lapskaus og dro så på tivoli. Flere av de voksne var overstadig beruset og en av gatene var brukt som pissoar.
Uansett: jula var kjempefin på sitt vis. Jula var rar og langt unna normalen, men jeg var sammen med mennesker jeg satte stor pris på.
Jeg tenkte derfor å vie luke 9 til de rare julene som likevel ikke var så kjipe. Jeg vil tro at FP har mange bidrag. (Og så håper jeg at jeg får vist frem bildene når nettet er oppe og går)
Det er absolutt mange måter å feire jul på! Jeg har også hatt en latinamerikansk jul, på ferie i Nicaragua (bodde i Guatemala til vanlig). Vi feiret ikke med familien, så vi spiste hjemmelaget pasta på hostalet vi bodde på, før vi gikk ut i byen. Det var mye fulle folk der også, veldig uvant! Miksen av julesanger, juleeffekter og varme var veldig, veldig rar, men det var en opplevelse likevel.
Jeg har også feiret jul i Tanzania, på et hotell på kanten av Ngorongorokrateret. Stjernehimmel og ville dyr ute, buffet, juletre og akrobatshow (!) inne. For ikke å glemme juletreet på det lutheranske hotellet vi bodde på noen dager seinere, som spilte musikk mens det lyste i flere farger. :knegg:
Begge disse julene var rare, men absolutt ikke kjipe. Jeg trives veldig godt med det som for meg er den tradisjonelle julen, men jeg er glad for å ha prøvd noen andre varianter også. I år skal vi lage våre egne tradisjoner, det blir også fint.
Fin luke! Den fikk meg til å huske en jul jeg var på Hawaii og menyen var risengrynsgrøt og pina coladas. Det var varmt og vi badet etter pakkeutdelingen.
Mine juler har vært tradisjonelle; enten i barndomshjemmet, hos svigers eller hjemme her. Vi har aldri reist noe sted i julen og det blir nok ikke heller, tror jeg. I så fall må jeg forberede vanedyrungene mine laaaang tid i forveien.
Vi feiret julen 2000 i Panama med mannen min og canadiske Pete, underveis på en motorsykkelreise. Etter å ha spist på en urdårlig restaurant med grå og kjedelig buffet, endte vi opp på hostalrommet, som overraskende nok hadde TV, og zappet oss gjennom julekvelden. Akkurat da savnet jeg nok ribbemiddagen litt.
Julaften 2004 feiret vi på Cuba, i Havana. Da var sønnen vår 7 mnd og vi var invitert til et legepar på julekveldsmiddag. Den julaftenen var super, med god mat og veldig interessante samtaler. Det vanket flust av gaver, for de hadde slekt som jobbet i Chile.
Jeg feiret en gang jul på en karibisk paradisøy. Det var 30 grader, jeg ringte hjem fra en telefonkiosk på øyas tettsted og 60 grader og 6 tidssoner unna tok de ribbe ut av ovnen. Jeg var i ferd med å pakke til en tur med småfly i Orinocodeltaet.
Fin luke. Kjekt å lese om forskjellige julefeiringer. Jeg har bare feiret tradisjonelt, og blir litt skrekkslagen ved tanken på jul i varmere strøk. :knegg:
Jeg feiret jul i en russisk provinsby en gang i studietida, men siden jeg alltid har vært en juletradisjonalist, brukte jeg og de skandinaviske studiekameratene mine store mengder energi på å gjenskape en mest mulig nordisk jul. For eksempel brukte vi sikkert en uke på å skaffe alle ingrediensene til en improvisert pepperkakedeig, og vi lagde enorme mengder julepynt og hadde verdens største pakkekalender. Jeg mener bestemt å huske at vi lagde gløgg på søt georgisk rødvin og kokte vår egen surkål også. Noe sier meg at vi kanskje lengtet litt hjem.
Da jeg var i slutten av tenårene så var det sånn passe god stemning hjemme og mor og far skulle heldigvis snart skilles. Jeg og min søster bestemte oss for å dra utenlands. Vi dro til Tunisia og det var litt trist og rart, men samtidig fint. To unge skandinaver alene på tur ble så klart forsøkt sjekket opp (eller hva man nå skal kalle det) av arabiske menn i alle aldre. Det var en litt spesiell opplevelse husker jeg.
Ellers så har jeg og mannen feiret julaften ombord i fly en gang. Vi dro nemlig til New Zealand et år og da gikk flyvertene omkring med blinkende horn på hodet. Vi landet med massiv jetlag første juledag og vi dro rett på juleselskap til en venninne. Der badet ungene i basseng på plenen og maten var en blanding av tradisjonell kiwi barbeque og tradisjonell sørstatsmat (hun er fra memphis). Vi fikk en pils og de hvite leggene mine lyste som selveste julestjerna da skjørtet kom på.
Som student så jobbet jeg på sykehjem som ekstrahjelp og det hendte jeg tok på meg å jobbe på julaften. Det er egentlig ganske gode minner. Jeg ble så klart satt til å lese juleevangeliet og vi prøvde så godt vi kunne å lage en trivelig kveld for de gamle på avdelingen.
Så gøy luke, og spennende å lese om deres alternative julefeiringer!
Selv har jeg feiret jul hos min mor og stefar i Afrika, nærmere bestemt i Nigeria. Det var julen 2005. Det var til alt overmål min og mannens første jul sammen (vi ble sammen i mars-ish samme året). Han måtte ha vært oppover ørene forelsket tror jeg, for å ta den reisen sammen med meg. Vi kom ned til hovedstaden Abuja som omtrent de eneste hvite på en stor jumbojet. Ble så kjørt 60 mil nordvestover til en støvete landsby som heter Sokoto. Nigeria er vel det mest folkerike landet i Afrika, så i denne "landsbyen" bodde det omkring 800.000 mennesker, haha. Sjåføren kjørte med livet som innsats, skulle man tro, men av hensyn til madam (min mamma) som hadde bestemt at han ikke fikk lov å kjøre fortere enn 170 km/t holdt han seg under det. : what : Han kjente veien bedre enn sin egen bukselomme tror jeg, men jeg var likevel vettskremt.
Vel fremme hadde mamma organisert og laget norsk jul i stua (den var også full av IKEAmøbler som hadde kommet dit med båt i container, så her fikk vi skikkelig julefølelsen med en gang). Kokken mente mamma var ravende gal da hun hang opp pepperkakene i vinduene. Henge opp mat, liksom??
De ansatte var invitert på julelunsj og siden det bor både muslimer og kristne der var vi en herlig blanding av folk. Spennende og koselig, på en gang.
Noen som orker noen bilder?
Nedlagt britisk turisthotell på veien mellom Abuja og Sokoto. Flotte omgivelser, man kan nesten se flodhestene i vannet, bortsett fra at de er spist opp for lenge siden.
Hellig fjell
Ledig rom i sultanens palass kan det se ut til (I kid you not, de har sultan i Sokoto :dåne:)
Hjemturen 28. desember ble forsinket med en hel dag! Jaggu bra vi hadde husrom i selskapets gjestehus hovedstaden da, og en skokk med folk som hadde styra noe verre for å skaffe oss noe cash så vi kunne handle på supern for å lage middag. Dagen etter ble vi forsinket på Schiphol pga snøstorm, så det var to slitne mennesker som ankom Hemsedal for nyttårsfeiring to dager senere.
Det var en surrealistisk reise. Så mye fattigdom, kulturelle forskjeller og vår overdådige kvalme feiring midt oppi det hele. Som kokken da han var helt overbevist om at mamma kom til å gå konkurs da han hadde fått julebonus. Han og kona hadde fått 500 kroner OG en kalkun, og hvert av de 8 barna fikk 50 kroner. Det er jammen store forskjeller i verden.
: kremt : Dette ble litt langt, og litt mye, men jeg håper dere bærer over med meg. : sorry :
Morsom luke. :) Det er artig å høre om andres opplevelser og tenke på andre juler.
Storesøster kommenterte i dag faktisk at hun ikke kunne forstå at noen ville feire jul andre steder enn hjemme. "Tenk da måtte vi jo ta med alle kakene og julepynten og alt sammen til et annet sted!" :eek:
:knegg: Det blir nok ingen eksotisk jul på oss med det første.
Jeg hat også feiret jul utenlands. I San Diego, California. Det var rart å dra for gardinene i spisestua, mens vi spiste julemiddag, for å prøve få litt julestemning. :knegg: I romjulen reiste vi til Mexico og feiret nyttår der. Det var nesten bedre, å bedrive sol og bading, og ikke late som om vi hadde julestemning i huset vårt.
Jeg håper du laster opp bilder etter hvert, Che! Her er for øvrig vårt russiske juletre. Glitteret er det eneste som ikke ble lagd på vårt omfattende kreisiskandinaviske juleverksted.
Fant ikke bilde av julefeiringa vår, men jeg fant Pete. :knegg: Dette er fra 1. juledagsturen vår til Darien, mot grensa til Colombia. Bildet er et slags "hit, men ikke lenger"-bilde.
Først: Jeg bodde egentlig i Culiacan da jeg var i Mexico. I et ganske så fint nabolag (svømmebasseng i hagen og naboer som flere ganger i løpet av tiden vi var der krangelt og sendte av gårde mariatchisangere for å få tilgivelse) - slik så husene ut der. Dette var ikke det mest ekstreme, men dog....Parabolantenna på dette huset blinket - men jeg har tatt bilde akkurat da det IKKE var blink, ser jeg. (dette er jo før digiatlbider, må vite) - I huset vi bodde i der hadde vi juletre med spillende lys. Det var i tillegg to lysslynger som begge spilte musikk, men ikke helt i takt.
Den berømmelige stua.
Chiox - de berømte cowboyene som hadde ord på seg for å kidnappe damer (Dette bildet er forøvrig tatt 24. desember - så pynt i gatene var heller ikke greia her, som man ser)
Jula 97ble feiret på Tenerife med mine foreldre og småbrødre. En fin ferie, men selve julaften var ikke mye å skryte av. Det var cabaré på hotellet og vi ventet spent på at julenissen skulle komme ved midnatt med overraskelser. Det eneste jeg spiste var ris med erter og mais. Utvalget var ikke det største. Julenissen kom han, overraskelsen var en kjærlighet på pinne til barna. Ironisk nok husker jeg kun en sang fra den kvelden. "Its my party and I cry if I want to". :knegg:
Å herregud, Morella! Det minner meg på julefeiring både i 89 og 90 på henholdsvis Sunwing Alcudia og Sunwing Arguineguin. :de fortrengte minnene fra reiselederperioden:
Takk for hyggelig luke. Nå mimrer jeg om min eneste jul utenfor vante omgivelser. I USA, som utvekslingsstudent. Menyen var kinamat (meget godt, men ikke særlig julete). JEg var godt forberedt på at jeg ikke fikk åpne pakker før 1 juledag, men mine vertsforeldre syntes jo godt at vi kunne åpne en pakke hver på julaften slik at jeg ikke ble altfor lei meg (jeg hadde ikke sagt noe om det jeg altså). Når vi først hadde åpnet 1 fikk alle blod på tann og alle var skjønt enige om at det var da mye lurere å åpne alle på kvelden, slik at vi kunne sove lenge dagen etter. :humre: Og slik gikk det til at vi feiret julaften på norsk vis i USA allikevel.
For en herlig luke! Og gøy å lese om andres utenlandsjulefeiringer.
Selv har jeg alltid feiret jul hjemme hos mamma og pappa, med ett unntak. Jeg var tjue år, og sammen med fire venninner hadde jeg reist til Cuba for å studere spansk i seks måneder. Vi hadde med risgrøt på pose og melkepulver for å lage julegrøt, og vi sang et par julesanger. Alle familier med penger til det hadde blinkende, kunstige juletrær i stua, men bortsett fra det var det ikke noe særlig julestemning å spore. På kvelden dro vi på midnattsmesse med noen kjekke rastafarier. Og dagen etter var vi syke alle sammen, skikkelig magesjau. De vi bodde hos mente det sikkert var grøten.
Jeg glemte forresten å nevne at mamma hadde tatt med plastjuletre i en egen koffert nedover en uke for vi kom. De som sjekket baggasjen hadde humra godt da gitt (de sjekker omtrent ALLTID baggasjen til hvite, legg godt synlige truser på toppen, så rødmer de fra topp til tå og smeller igjen kofferten før du får sukk for deg :knegg: ).
Jeg har feiret jul i Dar es Salaam, Tanzania; Gabarone, Botswana, Eastern Highlands, Zimbabwe; New Dehli, India; Santa Cruz, California. Bare én av dem var litt kjip, og det var den hvor vi var få - bare meg, moren min og faren min. Jeg har ikke noen stor familie, men kanskje nettopp derfor er det viktig å ha noen utenom kjernefamilien rundt meg på julaften. Fjorårets jul i Hippieland var fin - svigermor, svigerfar, svoger og svigerinne kom på besøk, og ribba ble byttet ut med spare ribs. :humre:
Så moro å lese om alternative juler.
Vi har feiret jul i sydlige strøk flere ganger, og jeg gjør det gjerne igjen. Den ene gangen var vi i Tunisia, og der var det jo ingenting som minnet om jul, så vi glemte faktisk at det var julaften :knegg:
Et annet år var vi på Gran Canaria, og på kvelden tok kokken og servitøren på hotellrestauranten helt av og dæljet løs på en kasserolle og et lokk mens de gaulet Feliz Navidad :humre:
Ikke så mange eksotiske juler på meg. Men jeg har dog feiret jul i London (med norske folk og ditto tradisjoner). Føltes herlig rebelsk å sitte på pub kl 15 og drikke øl, før vi gikk hjem til julematen. Jul i London var bra.
Først: Jeg bodde egentlig i Culiacan da jeg var i Mexico. I et ganske så fint nabolag (svømmebasseng i hagen og naboer som flere ganger i løpet av tiden vi var der krangelt og sendte av gårde mariatchisangere for å få tilgivelse) - slik så husene ut der. Dette var ikke det mest ekstreme, men dog....Parabolantenna på dette huset blinket - men jeg har tatt bilde akkurat da det IKKE var blink, ser jeg. (dette er jo før digiatlbider, må vite) - I huset vi bodde i der hadde vi juletre med spillende lys. Det var i tillegg to lysslynger som begge spilte musikk, men ikke helt i takt.
Den berømmelige stua.
Chiox - de berømte cowboyene som hadde ord på seg for å kidnappe damer (Dette bildet er forøvrig tatt 24. desember - så pynt i gatene var heller ikke greia her, som man ser)
