Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
5. årgang
:lys: 21 :lys:
[1 Toffskij] [2 Malama] [3 Teofelia] [4 Kirsebær] [5 Lorien] [6 Pelle]
[7 pøbelsara] [8 noen] [9 Che] [10 Nenne] [11 Maverick] [12 Koma]
[13 Cuyahoga] [14 Tallulah] [15 Taien] [16 007] [17 LilleLeo] [18 Harriet Vane]
[19 Heiko] [20 torsk] 21 Matilda [22 Kanina] [23 Røverdatter] [24 Tåtti][/CENTER]
Jula har alltid vært magisk for meg. Jeg er i det hele tatt veldig glad i tradisjoner, og i desember var det mange av den sorten i mitt barndomshjem. Adventskalender. 24 sirlig innpakka gaver til hver. De første dagene i måneden var det kanskje en smågodtbit. Så kom litt julepynt. På julaften var det kanskje en DVD. Det var i grunnen ikke innholdet som telte, men forventninga. Det lille lyspunktet hver dag, som trakk en opp av senga. Sjøl når en hadde smuglest under dyna til klokka ett natta før.
Det var mye som gjentok seg fra år til år. Mamma som gikk og var hemmelighetsfull, og som la mye kjærlighet og omtanke i gavene hun fant. Pappa som plutselig snakka engelsk til mamma ved middagsbordet. Etter hvert var det tysk noen år, inntil vi hadde lært oss det også. Alltid adventskalender på tv, alle sammen i sofaen. Klementiner, mens vi så på, og så etter hvert noen pepperkaker i tillegg.
Å finne fram julekrybba i trolldeig, som vi alle hadde lagd sammen et år. Mammas Maria, som man kan se er en sånn varm og snill mamma som hun sjøl er, enda trolldeigen er blitt litt mjuk nå. Pappas Josef. Han la arbeid i figurene han lagde, enda han ikke trodde det minste på historien bak. Hver vår vise mann. Gjetere. Okse og esel. Søstra mi var litt for liten til å lage menneskefigurer, men hun lagde skeive, små sauer, med trolldeigull klemt i hvitløkspressa. De ser ut som marsvin. Jeg lagde Jesusbarnet, tidenes styggeste unge, som søstra mi erta meg for i mange år - til jeg til slutt lagde en ny. (Det hjalp ikke, den første ligger i eska og høster like mye rå latter hvert år.)
Og så småkakebaking. Dere kan si hva dere vil, jeg har prøvd å kjøpe småkaker, men det er ingen vits. Man må lage dem sjøl. Det er bakinga som er poenget, ikke å spise dem. Ja, med ett unntak, da. Det kommer vi til. Mamma lagde serinakaker og peppernøtter. Noen år var det kokosmakroner også. Etter hvert fikk vi jentene ansvar for krumkakene. Pepperkaker lagde vi sammen, og pappa tegna og satte sammen hus. Og så lagde han kneppkaker, etter farmors oppskrift. Alltid kneppkaker.
Det blir bare ikke jul uten kneppkaker, og derfor vil jeg dele oppskrifta med dere. Denne er riktignok ikke min farmors, for den har jeg ikke fått fatt på ennå, men jeg tror disse skal duge også. For at dere skal skjønne akkurat hvor gode de er, må dere nesten se de første fem minuttene av dette klippet, som dere nok kjenner igjen fra før: Tante Pose. (De utålmodige og travle kan spole fram og se fra 01.53 til 05.15.)
[CENTER](Kilde: youtube.com)[/CENTER]
Hør på bestefar! "Guds død, kneppkakene! Kneppkakene, menneske! Du har vel aldri understått deg til å røre kneppkakene også!" "Men er du da aldeles gått fra sans og samling! Har du ikke anrettet ødeleggelse nok, om du ikke også skulle spise opp kneppkakene! Kunne du ikke i det minste ha nøyet deg med halvparten!"
Som dere skjønner, er det alvorlige saker det er snakk om. Kneppkaker må til. Her har dere lenke til en oppskrift som ser ut til å likne de jeg er vant med.
Jeg må tilstå at jeg ikke har prøvd å lage godsakene sjøl ennå - det er vel også tradisjon. Nå som jeg er voksen, har jeg tenkt en del over hva den der julemagien egentlig består i. Hvorfor jeg er så glad i tradisjonene, enten det nå er å blåse i det lille hornet pappa fikk som barn, før vi henger det opp på treet; sette ut grøt til nissen på julaften; se adventskalenderen på NRK. Det er jo oss. Det er fordi de jeg er glad i er der, rundt meg. At vi gjør noe sammen, at vi gjør noe for hverandre. Og kanskje er ikke jula like skinnende magisk nå, som den var da jeg var barn. Vel er det mye som skal rekkes, det er travelt på jobb, gaver som skal kjøpes, hus som skal vaskes og lite tid til å bare nyte. Vel er det julefeiring hos svigers annethvert år, med tradisjoner som ikke er mine, og mamma og pappa henger opp julepynten sin sjøl. Jeg måtte gi opp å pynte to trær etter at jeg fikk barn, det blei bare ikke tid.
Julemagien kommer like fullt hvert år - sammen med en duk mamma har forbarma seg over, pent hengt over en kleshenger, en pappaklem og en boks kneppkaker levert på døra.
