Inagh sa for 11år siden:

Det å stå på beina er en fin ting, både for kropp og perspektiv på livet. Å stå på beina er noe vi vanligvis tar for gitt - man blir født, og så lærer man etterhvert å reise seg opp og bli stående på egne bein.

For noen barn, er det ingen selvfølge, det å skulle reise seg opp og betrakte verden fra stående synspunkt. Da er det kjekt det finnes hjelpemidler, ståskall, som kan fikse på den saken. bruken av et slikt ståskall kan dere se i forrige blogginnlegg, om å opp og stå.

Utfordringen med ståskall, er at de er formstøpt til kroppen, og når man er en ung mann som vokser og blir lang, ja så gror man også ut av ståskallet sitt, selv om det føles ut som det var i går det ble støpt.

Ståskallet Vegard har på skolen er blitt for lite, og i dag var det på tide å legge grunnlaget for et nytt et. Det er en møysommelig prosess, som krever sin kar, hva tålmodighet angår. To timer brukte vi, fra vi ankom Barnetekniske og til vi var ute av døra.

Og tålmodig, det er han, Vegard - han har lynnet til far sin, heldigvis. Like blid og fornøyd, selv om han måtte snus på magen, snus på ryggen, snus på magen igjen og jaggu over på ryggen en gang til. Blid og fornøyd - helt til vaskekluten kom på slutten. Da var han ikke fullt så glad lenger. Å vaske seg er ikke gøy, sånn er det med den saken.

Jeg tenkte jeg skulle vise litt, med bilder, hvordan prosessen foregår - for da får jeg skrytt litt mer av ungen min i samme slengen.

Først må det måles - og så måles enda litt mer, fra tær og opp til armene.

Deretter er det av med klærne, og på med en lekker drakt av tubegas.

Det støpes nye ankelortoser i samme slengen, for jammen meg har han grodd ut av dem med.

Snart gips opp til knærne.

Inagh sa for 11år siden:

Sånn, grunnlaget for ortosene er ferdig, nå formes vinkelen i anklene, så den blir riktig.

Og så er det enda mer måling som må til.

Neste steg er gips opp til lårene.

Over på magen, og gips videre opp til skuldrene. En pinne blir gipsa fast for å holde riktig vinkel i hofter og bein.

Inagh sa for 11år siden:

Over på rygg igjen, og gips opp til brystet. Snart ferdig nå.

Sånn, gipsingen er ferdig - nå skal det bare skrelles av igjen.

Deilig å få luftet tærne igjen!

Puh - ferdig! Nå gjenstår bare det verste, vaske seg.

Inagh sa for 11år siden:

Ferdig vaska og påkledd.

Mamma er veldig stolt av meg - og det syns jeg jaggu hun gjør rett i å være! :tøff:

ingling sa for 11år siden:

Wow, litt av en prosess, ja. All grunn til å være stolt av finegutten!

Olvina sa for 11år siden:

Det er jammen litt som skal til i ein slik prosess. Flott at Vegard tolmodig finn seg i det som trengst, sånn nesten då. Vaskeklut tilslutt var då ei sørgeleg avslutning. :humre:

Filifjonka sa for 11år siden:

For en jobb, ja. Skjønner godt at det er en krevende prosess for en liten kropp, godt han er så tålmodig.

Hvor ofte må han ha nytt skall?

Inagh sa for 11år siden:

Det skallet Vegard har brukt på skolen til nå, ble støpt i juni i 2011, så det er helt villt hvor fort han har vokst ut av det. :dåne:

Om jeg forsto teknikeren riktig, så skal han støpe nytt som vi kan ha hjemme i samme slengen. Skallet vi har hjemme er nemlig et halvt år "yngre" enn skoleskallet, og dermed vil Vegard komme til å vokse ut av det om ikke altfor lenge også.

Så - for å spare Vegard for to helgipsinger i året, lager han likegjerne nytt hjemmeskall også nå, for da "krymper" skallene i takt.

Inagh sa for 11år siden:

Det aller første ståskallet - april 2006.

mkj sa for 11år siden:

Så mye dere må holde på med som er ting vi andre ikke tenker på som et problem en gang. Er du sikker på at du førte opp nok timer på 'annet-kontoen' i den siste søknaden. Alle sånne ting er jo utrolig arbeidskrevende.

For en tapper gutt dere har, nydelig er han!

Wix sa for 11år siden:

Så flott, tålmodig og stor gutt! Og så for en søt liten lillemann han var i det første ståskallet sitt også. :)

Heiko sa for 11år siden:

Han er virkelig en tapper gutt, ja! På det siste bildet så han ut som en liten dukke. :hjerter:

Che sa for 11år siden:

så flink han er - og for en liten dukkemann på første bildet! - til og med oppå pulten, som en superfin pyntefigur!

Tar de hensyn til knappen i ståskallet, eller er det aldri aktuelt at han skal fores når han står okke som?

Inagh sa for 11år siden:

Det blir skåret ut hull til knappen i brystplata, ja, så han kan fint stå og få mat samtidig. :jupp:

Che sa for 11år siden:

Liker han å stå i det?

Input sa for 11år siden:

Jeg er så glad for at du skriver denne bloggen, så jeg får et innblikk i en verden som er helt ukjent for meg. Også er jeg imponert over dere!

Inagh sa for 11år siden:

Vegard syns ikke det er altfor gøy å stå i skallet sitt, men er dagsformen god, tolererer han det. Han skal helst stå to timer i løpet av en dag, men vi sier oss veldig fornøyde om vi klarer gjennomføre en time.

Det skal alltid være lystbetont å stå, så han blir tatt ut når han viser tegn til misnøye. Det kan bli fem minutter, eller en time, alt etter form, humør og anfallsfrekvens.

Skremmern sa for 11år siden:

Fine, tålmodige veslegutten! :hjerter:

nokon sa for 11år siden:

For ein tålmodig gutt! Og for ei mamma, eg seier som Input, eg er glad for at du deler innblikk i ein kvardag som er så fjern frå min eigen. Det sett ting i perspektiv.

Harriet Vane sa for 11år siden:

Så tålmodig gutt og for en tålmodig mor.

Martis sa for 11år siden:

For en jobb, det er jammen bra Vegard er en tøffing. :hjerter:

Schnuppa sa for 11år siden:

Han er så god. Datteren min satt sammen meg å så på bildene og hun syntes han er ubeskrivelig søt og syntes veldig syndt på han inntil jeg fikk forklart hvorfor de gjorde dette med han.

Taien sa for 11år siden:

Han er altså så fin den gutten! :hjerter:
Tusen tusen takk for at du deler med oss. Jeg er bare full av nesegrus beundring for dere. Kan du dele litt pågangsmot og ro med meg? Jeg har mye å lære av dere to.