Nå skal vi se om jeg klarer å formulere dette på en forståelig måte...
Guttungen vår er 4,5 år. Tidligere har han fått ting i gave som giverne har tenkt at kan fenge. Nå har han blitt så stor at han har begynt å si i fra selv hva han ønsker seg.
Men i hvor stor grad bør man egentlig høre på sånne ønsker?
Mannen min og jeg har en del prinsipper mht leker og hva vi ikke vil ha i hus. Ingen våpenleker, minst mulig Disney o.l, i det hele tatt lite merkevarer. (Skjønt det er vanskelig å unngå.) For min del er det ingen big deal, jeg har kjøpt både Nasse Nøff og Lynet McQueen. For mannen min er det utenkelig.
Jeg kan ikke begripe at en Lynet bil skal være utenkelig å kjøpe. Her i hus kommer heller ingen våpenleker inn, men ellers følger jeg opp en del av barnas ønsker, om det er plastikk eller tre, ull eller bomull, merke eller ikke.
Om det er noe han ønsker seg som vi ikke har råd til (student) spør vi gjerne besteforeldrene.
Om det er noe han ønsker seg som vi er motstandere av, nekter vi plent -og forklarer hvorfor (F.eks.: Vi syns ikke Spiderman er noe for gutter på 5 år.)
Har ikke egentlig vært borti slike situasjoner som har satt oss virkelig på prøve enda. Begge bestefedrene er yrkesmilitære, og jeg har dermed vært føre var og sagt at kamoklær og våpen er UT og kommer til å bli kastet. Ellers har vi ikke kjøpt noen "merkevarefigurer" til han, men andre har gjort det og nå ser jeg at han elsker ting med Thomastoget, Postman Pat og Byggmester Bob. Jeg kjenner at akkurat det går greiere enn jeg hadde trodd - og har faktisk ført opp noen Byggmester Bob biler på ønskelisten hans (som jeg enda har kontroll over :D).
Hadde det vært andre typer figurer kan det hende jeg hadde slitt mer med dilemmaet.
...kjøper vi det uansett, bursdag er bursdag (ev. jul er jul)
Nei - ikke uansett
.. kjøper vi det likevel hvis vi tror det vil bli lekt mye med
Til jul i år får han en robot som jeg kjøpte for 600,- (vanlig pris 3.000,-) og en hund til roboten til 150,- (vanlig pris 600,-). Han snakket om den til jul i fjor også, så jeg har tro på at han vil leke en del med dem. Kjøpte fordi prisen var grei - hadde aldri kjøpt til full pris.
...oppfordrer vi besteforeldrene e.l. til å kjøpe det
Den Sorte Dame fikk han av farmoren. Jeg syntes det var dumt å bruke så mye penger på en leke jeg hadde hørt hadde dårlig kvalitet og ville ikke kjøpe den selv. Vi oppfordret ikke farmor, men hun handlet på eget initiativ.
...nekter vi plent (og forklarer ev. hvorfor)
Våpen. Kommer aldri til å kjøpe. Gir beskjed om dette til familie og de som spør om ønsker/ideer.
Om det er ting eller leker vi synes er for dyre bringer vi ønsket videre til besteforeldre (avtaler gaver med dem bestandig)
Dersom det er leker eller spill de ønsker seg, men som vi ikke vil ha hos oss, forklarer vi at dette ikke er ting vi ønsker å ha i huset. Det skjer svært skjeldent. Særlig eldstemann er veldig opptatt av aldersgrenser :knegg:
Hun får ikke alt hun ønsker seg, nei. Først og fremst er vi selektive på kvalitet og "lekeholdbarhet". Hun får ikke leker som ser kule ut i katalogen, men som vi på forhånd kan si at er ræl eller som hun bare kommer til å bruke kort tid. Det er helt uavhengig av om vi egentlig har råd til det eller ikke. Vi kjøper ikke skrot uansett.
Ting som strider sterkt mot vår overbevisning, eller som er potensielt skadelig for henne, vil også stå på nei-lista. Hun ville ikke fått en kamuflasjekjole, eller et lekemaskingevær om hun hadde ønsket seg det aldri så mye. Ei heller får hun batteridrevet motorsykkel eller hull i ørene.
Hun får selvsagt ikke ting som vi ikke har råd til å gi henne, men det er vel ganske åpenbart og ikke veldig relevant for diskusjonen.
Derimot kan hun godt få prinsessekjole og Barbie-dukker, klær med Disney-motiv og rosa ballettdrakt. Både Teomannen og jeg synes at rosa-prinsesse-dill er lett kvalmende, og det er veldig langt fra det vi selv hadde valgt, skulle vi valt ut i fra egen smak, men Frøkna elsker det, og hennes smak teller mer enn vår, så lenge det bare er snakk om smak og behag.
Kort oppsummert kan jeg si at hennes ønsker må vike for våre sterke prinsipper, mens vår smak ofte viker for hennes sterke ønsker.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto pollen riktig. Gjaldt det hva man gjør som foreldre, overfor sine egne barn, eller hva man som tante / onkel gjør overfor andres barn, hvor foreldrene ikke ønsker at barna skal få ditt eller datt?
Når det gjelder situasjonen hvor vi kjøper til andres barn, så må jeg si at jeg blåser en lang mars i hva foreldrene ønsker seg på barnas vegne. Hvis jeg vet at jenta ønsker seg en rosa genser med prinsesser på, så kjøper jeg det, og så får heller foreldrene irritere seg grønn over at genseren ikke var kjønnsnøytral, har Disney-figurer, ikke matcher det røde skjørtet eller hva de nå velger å irritere seg over.
Jeg er litt av oppfatningen at "jul er jul". Det viktigste er å glede mottageren, ikke mottagerens foreldre. (Dvs når barna er 2 år eller mer, da.)
Nå har ikke vi verken veldig sterke prinsipper mot noe, eller barn som ønsker seg sære ting, da. De har aldri ønsket seg lekevåpen og små militær-figurer. Og det er vel stort sett bare der vi sier stopp. Så også overfor våre egne barn har vi lett for å høre på deres ønsker. Men vi kjenner jo også våre egne barn bedre enn nevøer og nieser, så det kan hende at vi siler ønskene litt og plukker vekk ting fra ønskelistene som vi tror de ikke kommer til å bruke. Så for våre egne barn legger vi mer vekt på hva vi tror de vil leke med, og hva som vil vare uten å bli ødelagt med en gang, enn det vi gjør for nevøer og nieser.
Nå har jeg (nesten) ingen prinsipper igjen lenger. Både sabeltannsverd, barbie og hundremeterskoggjengen finnes hus uten at det plager meg nevneverdig. Vi kjøper sjelden leker til Vesla, og det er faktisk sjelden hun ønsker seg leker også. Hvis hun får penger så kjøper hun oftest hobbyleker.
Hvis hun ønsker seg noe, så får hun det ikke automatisk. Oftest må hun vente til bursdag eller jul, eller eventuelt smiske med mormor. Og jeg kjøper aldri plastleker til henne. Plastleker er det verste jeg vet og jeg nekter å fylle opp rommet hennes med glorete ræl. Jeg legger meg ikke opp i hva andre kjøper til henne da, så hun har jo rommet fullt av plast okke som.
Klær og sånt kjøper jeg til henne og da blir hun oftest glad uansett. Hvis hun er med i butikken, så får hun velge det hun liker selv.
Vi kjøper veldig lite til barna både til bursdag og jul, men vi må vel snart begynne å kjøpe litt mer. Vi setter inn et beløp til ungene på kontoen både til jul og bursdag i stedetfor å kjøpe dyre gaver.
Jeg har ingen prinsipper mot hverken Nasse Nøff eller Lynet Mc Queen, så jeg har nok generelt færre prinsipper sånn sett. Jeg vil gjerne at barna skal få noe de ønsker seg, men de får selvfølgelig ikke ethvert ønske oppfylt. De får noe som passer både med hensyn til pris, kvalitet og hva de trenger.
Hva besteforeldrene skal gi får de selvfølgelig bestemme selv.
For meg er det veldig unaturlig å be besteforeldrene kjøpe noe spesielt, hvis ikke de spør helt direkte.
Nå er jo prinsen bare 2 år, så enn så lenge har han ikke så store ønsker. Mine tanker om julegave er at han heller skal få én ting han har ønsket seg lenge i stedet for mange ting som han ikke ønsker seg eller som kommer til å gå i stykker før man vet ordet av det.
Jeg tenker kvalitet når det kommer til leker - selv kommer vi ikke til å sette fokus på gave fra oss foreldre ennå - men setter heller inn penger på kontoen hans.
Besteforeldrene pleier å spørre hva han ønsker seg - enn så lenge svarer vi på vegne av prinsen, så her får vi viljen vår.
Man må velge sine kamper med omhu - våpen har ingenting å gjøre hjemme hos oss, og jeg liker heller ikke spin-off-leker. Likevel: Jeg kommer ikke til å stå så på kravene når det kommer til spin-off-leker at han føler at han blir holdt utenfor i vennegjengen.
Vi er nok ikke de med flest prinsipper vi heller, og etterkommer ganske ofte barnas ønsker. Men de får ikke alltid det de ønsker seg likevel, vi gjør en vurdering fra gang til gang. Synes det skal være litt kvalitet og ikke for dyrt det vi kjøper.
Jeg er litt usikker på denne spin-off greia. Det virker jo uskyldig nå, så lenge det er snakk om Ole Brum, Thomas toget og Lynet McQueen. Mange av disse artiklene holder forresten svært god kvalitet, noe som gjør at vi gladelig fyller huset med småbiler som varer framfor billige som går fort i stykker. Når han blir eldre kan det være figurer som er mindre lett å like, men da er han jo vant til å se de samme figurene på film, barne-tv i bøker og i leikekassa...
Når det gjelder våpen så er jeg konsekvent: krigsleketøy vil bli kastet/fjernet om noen andre kjøper det. Sabeltannsverd er litt i grenseland, og heldigvis ikke aktuelt enda.
Jeg har en jente som aldri ønsker seg noe. Vi har nok leker, absolutt, men sammenlignet med andre barn har de faktisk ganske lite. Dette er noe flere har kommentert. Men jentungen kommer likevel ikke på noe hun ønsker seg. Slik har hun vært fra hun var helt liten. Presser vi henne litt på ønsker, så nevner hun kanskje noe helt ubetydelig som hun ser eller kommer på der og da, f.eks. en stein. :dåne: Eller så nevner hun en leke hun allerede har. Det virker ikke som hun kommer på at det finnes andre leker. Hun er ekstremt takknemlig, veldig lett å glede. Hun hadde blitt glad for en stein, det er det verste.
Poenget mitt her er at hvis hun for en gangs skyld ber om å få noe, enten det er til jul/ bursdag eller ellers, så blir vi så forskrekket at det er lett å gi henne det. Hvis hun ønsker seg noe til jul, så synes jeg det er leit å ikke gi henne det, men jeg ville ikke kjøpt hva som helst. Jeg har en god del begrensninger på hva JEG liker (eks. Bratzdukker, svære plastikkleker, ræl og annet skrot) og også noen begrensninger på hva jeg faktisk tillater. (F.eks krigsleketøy, sminkedukker etc).
Når guttene begynte å ønske seg ting så er det klart at de får en av tingene de ønsker seg til jul eller i bursdag.
Det er kun da de får nye leker av oss.
Husker selv hvor ille det var å ikke få noe jeg ønsket meg, men fikk ofte ting jeg trengte.
Har jo fått ting som jeg har ønsket meg, men ikke det som var øverst på listen.
Jo, en gang har det skjedd.
Her skriver ungene ned hva de ønsker seg til jul og bursdag, eller klipper ut og limer bildet av tingen de ønsker seg på listen.
Denne listen går da rundt i familien.
Jeg tilføyer noe av ting de trenger og på denne listen.
Er ikke alltid det er dyrt det som står på listen.
Er allt fra 50 lappen og opp til et par tusen.
Men det er ofte mye på lista så en trenger ikke å loppe seg på handlingen.
Så ja, vi bruker litt penger på ting de ønsker seg.
De forteller oss hva de ønsker seg ALLER mest.
Noen ganger får de det første ønsket, andre ikke.
Kommer aldri til å glemme reaksjonen til guttene da de fikk robosapien til jul 2005.
De hadde da ønsket seg lillebroren i en evighet og fikk da den nye versjonen.
Tok å filmet dem.
Vi tok frem disse to gavene etter all annet var pakket opp og de trodde allt var over, jeg snek meg ut å ringte på døren og satte fra meg de to pakkene på trappa og løp vekk.
Ungene var helt i ekstase når de pakket opp, hylte, lo og eldste begynte å gråte.
De takket oss i flere dager etterpå.
DA er det gøy å gi de noe de ønsker seg.
De får jo ikke leker ellers i året så da legger vi litt i det.
De har lekt veldig mye med disse, men de er litt avansert ennå for dem.
Er tross allt anbefalt 14 år aldersgrense på dem.
De har selv spart opp penger å kjøpt hunden som kan kommunisere med roboten og denne reptilen.
Festlige leker.
Mineste på 4 har og fått denne, men han er allt for liten til å skjønne noe.
Han får den til å gå, prompe og le.
Han klarte ikke å la brødrene sine være ifred og plutselig var den på tilbud så da slo vi til og han fikk den til bursdagen sin. Da fikk guttene ha sin i fred, hehe...
Her er det bare eldste som er "voksen" nok til og komme med ønsker, og til nå har han ønskt seg ting som klokke, ekstramadrass til skuffen under sengen hans, klær og leker som er i serie med ting han smaler på. Vi kjøper det som passer oss, og prøver og ta litt av det han har ønskt seg. Han får ikke alt, det går jo ikke.
Han ønska seg og 500 pokemonkort i en pakke, det mener jeg sier seg selv at han ikke får. :knegg:
