I dag hørte jeg et intervju med Liza Marklund ang en ny bok hun har gitt ut. Under intervjuet ble hun spurt om hun var feminist. Til dette begynte hun å forklare at hun var feminist i den svenske betydningen av ordet. Og med god hjelp fra intervjueren fikk de det til å høres ut som om en norsk feminist var en dame med horn i hodet.
Hvorfor er det egentlig sånn at det er positivt å være feminist i Sverige, mens i Norge har det en litt negativ klang?
Er det fordi det er et litt misforstått begrep i Norge kanskje? Jfr at noen mente at en rødstrømpe var en som stemte sosialistisk?:confused:
Vet ikke hvorfor det er slik?
Jeg sier uten blygsel at jeg er feminist, og siden jeg er norsk så er jeg vel en norsk feminist også.
Burde jeg være flau over å være det:undrer: Jeg har hvertfall ikke fått noen direkte negative tilbakemeldinger, bare noen artige diskusjoner:)
Jeg tror en del nordmenn har et litt snevert syn på hva feminisme er. De assosierer det med noen få grupperinger av feminister framfor å egentlig sette seg inn i historien og den intellektuelle debatten som faktisk finnes rundt selve begrepet. Små grupperinger danner grunnlaget for en definisjon, mens de virkelig interessante og innflytelsesrike (intellektuelle) feministene faller utenfor begrepet. Det gjør at begrepet for mange er litt misforstått.
Ja det er nok sånn. Jeg skal ærlig innrømme at selve ordet "feminist" for meg umiddelbart gir assosiasjoner til bla. Ottar. Synd, men sånn er det, og sånn tror jeg det er for MANGE. Jeg synes grupper som Ottar har ødelagt mye for feminismen.
Enig i at Ottar har ekstreme meninger og noen ganger litt ekstreme ytringer. Men jeg har en sterk følelse at folk uttaler seg om Ottar uten å egentlig kjenne til organisasjonen overhodet. At de ødelegger for feminismen synes jeg er en drøy påstand. Mange av de som er med der har jobbet i mange år som pådrivere for goder vi nyter godt av i dag. Barnehagepolitikk er et eksempel.
[font=Arial][/font]
Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor det er slik. Jeg kaller meg (selvsagt) feminist, men møter stadig oppegående kvinner som hevder at "Nei, det er de da virkelig ikke". Og etter litt fram og tilbake, så joda, med forbehold om ditt og med forbehold om datt, så kan de kanskje kalle seg feminister - hjemme i stua.
Jeg har ikke noe forhold til Ottar, eller noe behov for å tillegge dem skylden for å ha ødelagt ordet "feminist".
Jeg har inntrykk av at de fleste som har dårlige assosiasjoner til bruken av feministbegrepet, ofte drar inn Ottar som et dårlig eksempel - og det uten å egentlig vite så mye om Ottar bortsett fra en eller annen idiotisk ytring et par av dem har kommet med.
Ottar er mye mer enn det.
Godt poeng! Det blir litt som å si at alle kristne er gærne bare fordi Næssa og Knutsen er det.
Jeg har hørt norske kvinner uttale at det er mye styr med feminisme, de er lei av det, og de skulle ønske at vi kunne bevege oss videre. Kanskje det bunner i den gamle oppfattningen at kvinner ikke skal høres? At når en kvinne snakker høyt er hun brysom og hysterisk, hvis en mann gjør det så tar han kontroll?
Det hadde vært gøy og sett om det finnes historiske forskjeller på Norge og Sverige som har gjort det slik at feminisme er så mye mer akseptert der enn her.
Det er sant. Jeg ordla meg nok litt dårlig også. Selve organisasjonen har nok ikke akkurat ødelagt så mye, men de idiotiske demonstrasjonene og ytringene "de" ofte har kommet med (ja, jeg følger litt med i media) har ødelagt mye for feministbegrepet. Det kan jo alle se bare ved å spørre folk om hva de mener om Ottar. Det er jo en grunn til at så mange har et så ekstremt negativt syn på den organisasjonen og hvorfor MANGE forbinder ordet feminisme med dem, i en negativ klang.
Da burde du kanskje heller si at media har ødelagt for feminismen, ikke Ottar. De videreformidler nemlig ikke alt Ottar driver med, kun det som selger tabloidaviser (gjerne til dem som syns feminsme er dumt).
Det kan godt hende ja. Media er ikke akkurat kjent for å være saklige eller kun holde seg til sannheten. Men jeg er ikke utelukkende fan av Ottar uansett, samme hva folk sier. Sier ikke at JEG ikke er feminist, altså. Jeg synes enkelte ting i "likestillingens navn" går for langt. Som det å forby mannen på overgangsfelt-skiltet, skifte ut tusenvis av skolebøker (som elevene må punge ut for) fordi Ola skal være sykepleier og Kari skal være skipsreder, demonstrere med eggkasting utenfor strippeshows osv.
Jeg tror at det som aller mest har ødelagt feministbegrepet er at veldig mange ikke riktig vet hva feminisme er og hvor viktig feminismen har vært for utviklingen av den moderne samfunnsformen. De som forbinder feminisme med gale Ottarkvinner som brenner pornoblader mens håret tyter ut under armene, er historieløse til det tragiske. Kvinner i Norge har fått helt elementære rettigheter takket være tøffe feminister som har stått opp mot urettferdighet. Bare synd det er så mange kvinner som ikke vet å sette pris på akkurat det.
Ottar har blant annet vært hovedpådriver bak oppbyggingen av krisesentre for mishandlede kvinner. Dersom 70-tallsfeministene ikke hadde vært de "hurpene" de en gang var tror jeg ikke Norge hadde vært et så fritt og fint land å bo i i dag. Og enda har vi mange mil igjen før vi oppnår reel likestilling/likeverd mellom kjønnene.
Beinharde feminister slurver ikke med intimbarbering, de lar det være - stor forskjell.
Rart at en kan være hvit antirasist, mens feminister fortsatt blir beskyldt for å hate menn. :rolleyes:
Jeg anbefaler å LESE hva Ottar faktisk mener (ottar.as) og man vil oppdage at de ikke mener halvparten av det som blir tillagt dem, men snarere har mange gode og fornuftige standpunkt.
At tullejenter som Mona Grudt sier hun er for "feminin til å være feminist" gjør jo at man blir helt matt.
Å være feminist betyr at man anerkjenner at det finnes urettferdighet mellom kjønn, og at man vil bekjempe dette.
Feminisme betyr IKKE at man vil at menn og kvinner skal bli like, (men at de skal ha like rettigheter og muligheter) at man vil kastrere menn, at man vil gå uten BH eller være så stygg man bare kan.
