Inagh sa for siden:
Så er det sommerferie, igjen. Et år er gått, jeg har ikke lenger en andreklassing, men en stor gutt som skal nyte velfortjent ferie, før han begynner på tredje trinn.
Sommerferien skal, forhåpentligvis, snart tilbringes andre steder enn sovende på sofaen, med mykoplasmalungebetennelse...
Siste skoledag, fikk jeg med hjem, en årsevaluering fra dette skoleåret. Det var så fint å lese, at jeg nesten måtte felle en liten tåre - de er så flinke til å få fram det aller beste i gutten min.
Jeg sakser fra rapporten og skryter villt og uhemmet:
Dette året har vi fokusert på å fremme kommunikativ deltakelse hos eleven ved å tilby lekeaktiviteter som han finner mening i og interesse for. Vi opplever at eleven er sosial og trives tett sammen med både voksne og barn.
Eleven har testet ut en øyepekingmaskin fra Tobii Comminicator. Vi ser et endret, interessert og konsentrert uttrykk hos eleven når han sitter foran øyepekingsmaskinen. Vi ser på videoopptak fra utprøvingen at han synkroniserer begge pupillene i bevegelser over skjermen.
Når Vegard er i god form, kan skolen fortelle om en gutt som:
... Fester blikket på oss, lager oi-oi-oi, ei-ei-ei og ai-na-na lyder. Han gjentar lydene også flere ganger etter at vi har imitert hans lyder. Flere ganger har han hilst på oss om morgenen med både blikkontakt og lyd. Eleven svarer halvparten av gangene han blir ropt opp i morgensamling. Han svarer ved å bevege kjeven opp og ned, og av og til med stemmelyd eller lyd på innpust.
Eleven "prater" med munnbevegelser og lyder når han trilles inn i klasserommet etter morgen-sfo. Han lager mest lyd i denne overgangssituasjonen. Vi leser fra kontaktboka sammen, og det ser ut som han vil være med å fortelle. Han fester blikket på en voksen og kan ta initiativ til samtale med lyd og lek. Han strekker ut beina for å bli gnidd i knehasene.
Eleven kan se den voksne rett inn i øynene i flere sekunder når han er godt posisjonert med hodet. Kaster hodet bakover, åpner øynene og lager lyd på innpust under forventningsleker, særlig når den voksne iscenesetter et høydepunkt i leken med å kile ham under knærne.
Eleven beveger mer på hendene sine denne våren. Det har vært positivt for eleven å leke med rangler og andre leker som lett lager lyd, og på denne måten kan gi årsak-virkning forståelse. Det er mer kraft i grepet til eleven nå.
Han beveger fingre og tær over gitarstrengene når han blir oppfordret til det, når strengene berører hans fingre eller tær. Svært ofte lager han lyder samtidig og smiler med øynene i denne situasjonen.
Han fjerner hendene fra instrumenter og leker ved å vippe de til siden, og dermed signaliserer at han er ferdig.
Eleven drar i snor med ballonger som er festet mellom fingrene hans, slik at ballongene danser fra takheisen. Gjør dette flere ganger etter hverandre. Han har også dratt i snoren når vi har hengt opp blader og kreppapirremser i ulike farger.
Er det ikke helt fantastisk!? Alt dette kan Vegard min! :rørt:
Nå er det bare å håpe mykoplasmaen slipper taket, at vi kommer oss på ferie - og så bare begynne glede seg til et nytt skoleår.
God sommer!
