Jeg er helt inni bursdags modus, og jeg må bare spørre om dette med bursdag og dyr.
Vi har en med astma og allergi, og som reagerer på hund og andre dyr.
I forbindelse med en barnebursdag fikk jeg helt sjokk av å se hunden tasse rundt sammen med barna. Det er helt greit at folk har dyr, ikke misforstå meg. Men jeg regner bare ikke med at man lar barna gå sammen med dyrene uten å opplyse om det på noe vis.
Når jeg sa ifra ble det til at jeg burde har sjekket om de hadde hund. :eek:
Alle dyre eiere, er dette virkelig vanlig? Jeg har alltid opplevd at de låser hunden på et rom, eller sender den vekk. Tror verken dyra eller barna har godt av å være sammen i så støyende omgivelser. Som det noen gang blir..
Pga vi ikke hadde med medisiner eller noe, gikk de omsider med på å låse hunden nede i kjelleren, men det var visst noe vanskelig. Hunden var et familiemedlem, og burde bli behandlet deretter.
Jeg fikk t.o.m. høre at det bare var bra at de var sammen, for det hadde forskning vist at å la barn omgås dyr bare var bra.
Jeg bøyer meg for flertallet, men jeg må si jeg reagerte. :rolleyes:
Jeg er i grunnen enig i at dersom man er allergisk mot alminnelige ting (melk, nøtter, hunder), så må man selv ta ansvar for å si fra om dette. Jeg ville heller ikke reagert på at man lot en hund eller katt være sammen med barna uten å ha "rapportert" det på forhånd.
Men når dere sa fra om allergien, burde hundeeieren naturligvis tatt hunden inn på et annet rom og ikke begynt å argumentere. Det er greit at barn har godt av å være sammen med dyr, men det gjelder jo ikke dersom de er allergiske!
Så lenge de vet at barna som er invitert reagerer på dyr synes jeg det er ganske hårreisende at de lar hunden bevege seg rundt barna.
Selv om jeg synes det er hårreisende er jeg ikke veldig overrasket. Hundeeiere som inviterer til bursdag må ta et valg dersom de inviterer allergikere. Enten hunden eller gjesten.
Ja, hvis de visste om allergien på forhånd, så er jeg enig i at de enten burde holdt hunden unna, eller burde sagt fra om at hunden kom til å være til stede.
Når vi hadde hund så var han under trappen (med grind) når vi hadde større selskap, i hvert fall store deler av tiden. Noen ganger var det folk/barn som ville hilse på ham og da fikk han selvsagt lov å komme ut. Han hadde de bedre der, men han var også der for at ikke alle er like glade i dyr eller kan være allergiske.
Om man vet på forhånd at en av gjestene er allergisk - f.eks. mot hund, syns jeg det burde være en selvfølge å fjerne hunden under besøket. Jeg syns også at hunden bør få være ute eller på et annet rom dersom det blir opplyst i etterkant at en av gjestene er allergisk.
Men, jeg syns det bør være foreldrene/den enkelte vedkommende sitt ansvar å gi beskjed om en evt. allergi.
Jeg tror ikke jeg hadde reagert om hunden var blant barna i et selskap, dersom det var en hund som var vant til barn fra før. Dette har sikkert noe med at jeg er vant til hunder og ikke tenker over at de er rundt oss. Jeg syns likevel at dersom et av barna viser redsel for dyret, bør dyret tas ut i et annet rom.
(F.eks. passet vi alltid på at kattene våre var ute når vi fikk besøk av ei lita jente i familien som hadde fullstendig kattefobi. Hun stivnet av skrekk, stakkar, bare hun så dyret.)
For mange som er allergiske mot dyr er det vel helt uaktuelt å dra i bursdag til et hjem der det bor f.eks. katt. Det hjelper jo ikke å fjerne dyret akkurat i selskapet, allergenene fins jo overalt i huset. Så jeg syns vel egentlig at det er den som har et allergisk barn som må sjekke dette på forhånd, og evt. la være å gå i selskapet eller be dem holde dyret unna hvis det er nok til at barnet kan inn i huset.
Vanligvis varsler jeg fra om jeg inviterer noen som ikke vet at vi har hund, men jeg synes ikke det er noe man bør ta for gitt at alle gjør. Jeg ville selvsagt satt hunden i et annet rom om så skulle skje.
Vi har en utrolig snill men også utrolig barnslig og vilter goldengutt. Han elsker å være sammen med barn, men siden han er som en diger unge selv kan han bli vel voldsom for barn som ikke er vant med hund. Derfor velger vi å la ham ligge i bilen de timene barneselskapene varer. Vi vet dessuten at flere av ungenes venner er allergikere, og det tar vi selvfølgelig hensyn til og støvsuger en runde ekstra.
Når vi ellers har besøk, av både voksne og barn, er hunden hjemme, og vi fjerner kam bare om besøket er redd for hund eller gir beskjed om at de er allergiske.
Vi lar hunden være i et annet rom når det er veldig mange barn på besøk, men det er mest av hensyn til hunden.
Jeg hadde forventet at foreldrene tok kontakt med oss i forkant dersom barnet var allergisk mot dyr eller andre ting. Som Maximillia så greit sier, så er det jo ikke bare å fjerne hunden, og så er huset helt allegivennlig...
Jeg er av den oppfatning at den som har en allergi eller andre ting man må ta hensyn til, selv har ansvar for å sjekke ut forholdene der de skal på besøk.
Når vi har barnebursdag her får hunden et ørlite ferieopphold hos besteforeldrene. Jeg ønsker ikke at vår 9 år gamle hund skal bli kost og klappet med av 12 barn i fri flyt. Hun er vant med barn og tålmodigheten selv, men 12 løpende og skrikende barn på en gang vil jeg ikke utsette henne for.
Jeg forventer at hvis noen av våre besøkende er veldig allergiske så sjekker de på forhånd om vi har dyr (hund) og evt om vi skal servere noe den allergiske ikke tåler. Jeg føler ikke det er mitt ansvar å sjekke om alle gjestene tåler hund, melk, mel, egg og andre ting de komme borti mens de er her. Får jeg beskjed i forkant tar jeg gjerne de nødvendige forhåndsregler.
På samme måte ga jeg alltid beskjed til foreldrene når Poden var borte på besøk at de ikke måtte servere han rått/konsentrert egg da han var allergisk mot dette.
Og - er man veldig allergisk og ikke vet helt sikkert at de man skal til er klar over problemet og har tatt alle forhåndsregler - ta ALLTID med medisin :)
Nå har vi ikke hatt noen bursdagselskap for aj enda, men hunden skal ikke være hjemme når han feirer dagen sin :) Men det er mest pga hunden, faktisk. Han blir megastresset av mange folk rundt seg.
Det er allergener i et hus der det bor hund og katt også om de er innlåst.
Om barn er veldig allergisk bør en jo selv si fra om det, også om det er allergi for matvarer. Folk kan ikke ta hensyn uten å vite om ting. Dessuten er det noe de selv velger om de vil gjøre eller ikke.
Nå stoler jeg ikke 100% på noen hund, men likevel så er det ikke sånn at alle hunder er skumle å ha gående rundt blandt barn.
Jeg forventer ikke at det på en invitasjon skal stå om de har hund, katt eller marsvin.
For de aller mest allergiske er jo dette tilfellet, men for veldig mange er det mulig å være i et hus med dyr så fremt huset er rent og ikke dyret gnir seg oppi personen. Jeg synes også det er en selvfølge at foreldrene spør på forhånd, men jeg synes også at det bør være en selvfølge at man tar ut hunden eller katten når man får beskjed om at en av gjestene er allergiske. Jeg ville følt det temmelig rart om en person måtte forlate huset til mamma og pappa fordi de insisterte på at katten som et selvsagt familiemedlem måtte være inne akkurat mens gjesten var der.
Det går bra i korte perioder hvis ikke allergien er for kraftig. Vi har fått advarsel fra allergologen mot å ha katt hjemme, men å gå på besøk sporadisk til hus hvor det oppholder seg katter er visst greit selv om vi er anbefalt å medisinere på forhånd.
Det kommer sikkert veldig an på reaksjonsmåte og styrken på allergien.
Det er jo likefullt deres valg. Neste gang takker dere bare nei.
Jeg kjenner hunder som ville fått panikk om de ble utelatt fra et selskap (ok det er noe feil der) og som det ikke bare er å stenge ute.
Folk tar ofte valg i egene hus som vi synes er rare. Jeg ville selv ha laget spesialmat, vasket ekstra og hatt bikkja på kennel men jeg forventer ikke at andre ville gjøre det.
Man kan ikke forlange at folk gjør ting i sitt eget hjem, men en kan velge om en vil være der.
Jeg mener ikke at man kan forlange at noen gjør noe i sitt eget hjem, men jeg ville nok blitt paff om noen nektet å ta hunden ut av et rom hvis de ble spurt om det.
Det gjelder både hvis noen var redde og om det gjaldt allergi.
Jeg tror generelt det ville tatt seg dårlig ut i et selskap om noen måtte forlate selskapet med en gang de kom fordi eieren insisterte på at hunden skulle vandre mellom gjestene.
Men men.. har det skjedd en gang vet man jo til neste gang at man ikke skal gå på besøk til vedkommende og folkene som har hunden kan la være å invitere.
Jeg er helt enig med deg i det Hattifnatt. Jeg synes jo det er litt rart med barehage og skolevenner hvor det er husdyr. Datteren min vet godt hvem som har hund, katt, matsvin osv.
Spesielt med allergi forbundet med dyrehår kan det jo være hensiktsmessig å ikke ha garderobeplass ved siden av hverandre osv.
Vi kjenner folk som ikke kan komme på besøk til oss uten at de blir røde i øynene, klør, nyser etc, tross nyvasket hus og ingen dyr inne.
Men noen er allergiske og andre ikke etc, noen reagerer mye andre lite.
Men de som er allergiske tar jo et valg når det gjelder å reise dit hvor det er dyr evt, vi selv setter dyra på et annet rom så de ikke er til sjenanse for noen eller har de ute.
Nå begynner jentene mine å bli så store:) 5 & 6 år, så når di har selskap så lar jeg hunden få ligge der hun måtte ønske:) fordi jeg vet at barna ikke plager henne.
Hadde noen derimot kommet å fortalt meg at barnet dems eller dem selv var allergiske så hadde jeg tatt henne ned i kjellerstuen:)
Å dette ang allergi: jeg har et vennepar som har to barn som er allergiske mot katt, men det er KUN kontakt allergi.
å så er det noen som har vanlig allergi å da er det ikke nok å bare fjerne dyra nei...:)
(Men bare sånn at det er sagt: Hunde eiere er ikke sære fordi om di sier at hunden er et familiemedlem... for det blir den faktisk!!:D)
Storesøster er allergisk mot katt, og vi har full oversikt over hvem i klassen hennes som har katt. Når hun blir invitert i bursdagsselskap til noen som har katt så tar de hensyn og fjerner katten mens selskapet varer. Hun må også ta allergimedisin på forhånd, og det har alltid gått bra. Tror egentlig jeg hadde blitt ganske paff om noen hadde nektet å fjerne katten de timene selskapet varte dersom jeg hadde spurt om det. Men vi pleier alltid å avtale slikt på forhånd slik at vi vet at katten er vekke når vi kommer.
Jeg mener også at det er vårt ansvar å sjekke på forhånd om folk har katt. Kommer vi til et bursdagsbesøk og det viser seg at vedkommende har katt så kan vi jo spørre fint om det er mulig at katten er ute mens besøket er der, men vi kan absolutt ikke forvente det.
Lillesøster er allergisk mot melk, og jeg tror ikke det blir noe problem når hun begynner å gå i bursdagsbesøk. Jeg kommer egentlig ikke til å forvente at alt skal være melkefritt i besøkene, men jeg regner med at jeg sikkert kommer til å bake en melkefri kake og ta med og så be de voksne om å passe på at hun ikke spiser noe med melk i.
Jeg pleier å sjekke om det finnes pelsdyr i huset før jeg sender storesøster i bursdag. De stedene det finnes ringer jeg foreldrene og spør om de kan ha de ute etc. og informerer om at jeg sender med medisiner.
Hadde jeg selv hatt hund hadde jeg nok av praktiske årsaker satt den bort pga kaoset som oppstår. ;)
Mannen min kan ikke gå i bursdag (eller inn i det hele tatt) hos folk som har katt. Selv med medisiner får han pusteproblemer, pipende lunger og blir veldig dårlig, også når huset er vasket og katten ute. Jeg er nok litt farget av det når jeg tenker at det er greiest for allergikere å holde seg borte fra hus der det bor dyr.
Hvis jeg har vært en helg hos søsteren min, som har to katter, merker han det bare jeg kommer hjem - selv om jeg ikke har rørt kattene. Så jeg dusjer og vasker håret med en gang.
Vi har to marsvin. De satte jeg på et rom hvor ungene ikke hadde tilgang sist vi hadde bursdag. Men det var ikke av hensyn til allergikere, det må jeg bare innrømme at det har aldri vært i mine tanker, jeg satte de bort av hensyn til marsvina selv. Må jo passe på gullungene mine så de ikke blir herset med. :love:
Har man en allergisk unge så er det selvsagt foreldrenes ansvar å opplyse om det når det er nødvendig. Sånn er det bare med den saken.
Jeg synes ikke hunder har noe i en barnebursdag å gjøre - både for hundens egen del, men også for barnas del. I hvert fall ikke hvis barna er i løpe-rundt-og-skrike-høyt-alder. En ting er allergier, men det er ikke alle barn som er vant til dyr, og jeg ser for meg at en glad hund i lek med 10-12 unger fort kan bli litt vel ivrig for en litt engstelig unge.
Når det gjelder allergier, så kommer det jo an på hvor allergisk man er, og er barnet veldig allergisk, antar jeg at foreldre sjekker om det er dyr der først. Men hvis det er en mildere form for allergi som jeg antar jenta di har, Superior, så synes jeg det er ufint av foreldrene å ikke med en gang ta bort hunden da du sa fra. Det kan jo virke som om de syntes det var viktigere at hunden var i selskapet enn datteren din, og det er virkelig på trynet. Det er slitsomt og ofte flaut for et barn å være allergiker og alltid være nødt til å få ekstra oppmerksomhet i utallige situasjoner (snakker av erfaring), og jeg synes det er dårlig gjort av en voksen å gjøre det enda vanskeligere.
Klart det er fint for dyr og unger å være sammen, men det gjelder da ikke en barnebursdag hvor det, i tillegg til å være mange fremmede barn, er umulig å ha oversikten over hva hunden og barna gjør til enhver tid. Jeg har såpass respekt for hunder og såpass kunnskap om barns impulsivitiet og innfallsvurdering at jeg ikke ville gått for den kombinasjonen.
Jeg har sett såpass mange skremmende allergiske reaksjoner på katt at jeg ville sagt i fra til gjestene om vi hadde dyr. Om noen var allergiske ville jeg tilbudt meg å holde dyret unna og vasket veldig godt. Allergi skal man ta på alvor uansett. Jeg kan forstå at damen kanskje glemte å si i fra at de hadde hund, men hun burde jo absolutt lagt til rette for at gjestene ikke skulle bli syke når hun ble opplyst om allergien. At hun i tillegg begynner å argumentere med hvor sunt det er for barn å være sammen med dyr, vitner jo om særdeles dårlig innsikt i både det ene og det andre.
Jeg ville vært tilbakeholden med å la hunden bli oppgiret og stresset som den nok vil bli i et barneselskap! Barn kan være brå og selvom hunden er til å stole på, kan den bli skremt!
Vi har en gutt som er veldig allergisk og vi kan ikke ha han med oss til noen med pelsdyr. Det er trist at han må ha barnevakt når vi skal i bursdagen til tanta og fetteren, men sånn er det. De fikk katt selvom de visste dette så vi gjør det beste ut av det. Det er lettere om sommeren når alle kan være ute!
Jeg har satt unna katten vår når Johanne har hatt barneselskap, men det har primært vært av hensyn til katten, og ikke til barna.
Jeg har tatt det for gitt at foreldrene til eventuelle allergikere ville snakket med oss vedrørende allergi. Og vi hadde sjølsagt tatt hensyn til det (men fritt for kattehår vil vi på ingen måte få det).
Folk bestemmer naturligvis i egen heim, men jeg legger ikke skjul på at jeg synes det er skikkelig sært og egoistisk dersom folk ikke er villige til å legge ned en innsats for at allergiske barn skal få komme i et selskap.
Det er jo noe annet. Blir man bedt om det når gjestene har kommet, så er jo det en ting. Det tror jeg de aller fleste hundeeiere vil gjøre.
Men at det er en forventning om at hunden er fjernet før gjestene kommer (uten at man er blitt bedt om det), så er jo det noe annet.
Da vi hadde hund, visste alle som kom til oss det. Noen ganger fikk vi plassert henne bort når det var bursdag, andre ganger ikke. Men vi holdt henne unna selskapet. For alles del.
Jeg er meget godt klar over at noen er redde, og i en barnebursdag ville det vært håpløst med kakebiter, pølsebiter, nonstop og what-nots ---og en hund som hadde vært våt i blikket og siklende etter alle godbitene.
