Kaffestuggu sa for siden:
Vel hjemme hos Trygve måtte Arnfinn fortelle hvordan han hadde klart å finne broren, og så fikk han i kortversjon Trygves del av historien.
Det hadde egentlig startet med påskestugguranet. Selv om politiet trodde de hadde tatt alle ranerne, viste det seg at noe av gullet aldri kom til rette. Og selv om ingen av ranerne innrømmet det direkte, fant de ut at det måtte være en mann de ikke hadde tatt; antakelig hjernen bak det hele. Men de hadde hverken navn eller beskrivelse.
Trygve hadde jobbet med saken siden da, og alt han hadde funnet ut pekte i samme retning. Da utstillingsturneen til den blå diamanten ble kjent og det ukjente tivoliet annonserte sin ankomst like etter, ble han sikker i sin sak. Han ba politisjefen om tillatelse til undercoverarbeid, å prøve å skaffe seg jobb ved tivoliet og undersøke fra innsiden. Sjefen var skeptisk, men ettersom det var Trygves etterforskning, godtok han forslaget.
Men Trygve hadde ikke vært mange dagene ved tivoliet før han ble avslørt. Han kunne ikke skjønne hvordan de fant det ut og mistenkte at noen hadde tystet. Uansett ble han innelåst i den mørke cellen av to kraftige karer med tatoveringer og diger bart.
"Jeg tror jeg har møtt dem," sa Arnfinn.
"Jeg tror egentlig ikke de ville skade meg, bare ha meg unna veien," sa Trygve. "Jeg skulle vel blitt med frivillig."
"Det dumme var at jeg aldri fikk møtt tivolisjefen, så jeg vet fortsatt ikke hvordan han ser ut," fortsatte han.
"Men jeg vet en som vet," sa Arnfinn og fortalte om møtet med moren på tivoliet. "Og hun som lurte på om sjefen hadde slekt på Møre ettersom tivoliet heter Aurum." Han fniste litt.
"Uansett er det et problem," fortsatte han før Trygve rakk å si noe. "Utstillingen åpner med et kostymeball. Mr. Gold kan være hva som helst!"
[CENTER]
[/CENTER]