Mazungen (4,5) er litt pysete av seg. Ting trenger ikke være veldig skummelt før hun kryper opp i fanget og roper "redd". Elias og Kongeskipet er et godt eksempel der hun satt med hodet mot brystet mitt. Innlevelsesevnen er veldig stor med tv og slikt også.
Julen nærmer seg og teateret her har satt opp dette herlige stykket. Et Juleeventyr. Jeg er veldig usikker. Det er lite oppsetninger for barn her, og det er synd å gå glipp av det. Hun er vel voksen før sjansen for dette stykket byr seg igjenn.
Vi har snakket litt om stykket, og om de tre spøkelsene, men helt hvor skummelt det blir vet en jo ikke.
Hva tror dere, er spøkelsene /åndene for skumle for Pysungen, eller skal jeg ta sjansen
Jeg skal ta med meg datteren min på 6 år. Hun er veldig var på høy lyd og skumle ting. Jeg gjør det samme som når vi skal på kino. Bestiller billetter på sidesetene, slik at hvis det blir for ille - da går vi bare ut. Jeg gleder meg utrolig masse til Et Juleeventyr. Har tatt med meg mammaen min også, og håper vel innerst inne at hun tar med datteren min ut (hvis det blir nødvendig) så jeg får sett stykket :dårlig mor:.
Jeg kunne ikke tatt med min pyseunge (gutt 5 1/2 år) på det der med mindre vi hadde lest boken først.
Nå nettopp vurderte vi å la ham se Charlie og Sjokoladefabrikken (på dvd) etter å ha lest boken, men han syns boken var for skummel så han nekter å lese mer i den. Og sånn sett fikk vi jo et klart signal om at filmen sikkert også blir for skummel.
Jeg har lært noe nytt. De kaller den "Et julekvad" i de fleste oversettelsene.
Fluke fikk et lys til å gå opp for meg. Jeg har bestilt en rekke filmer og bok på biblioteket. Så nå har vi sett Disney versjonen og så ser vi en annen i morgen.
Om en kjenner historien er det mindre skummelt, og hun får jo da selvsagt velge selv.
Elevene mine fikk tilbud om å se det stykket. De er seks år. Jeg tror kanskje en på 4 er for liten? Vi tar ikke med oss 5-åringen. Men vi skal se Putti Plutti Pott i Olavshallen da.
Som jeg har skrevet vurderte jeg også først henne som for liten, men siden jeg er veldig glad i stykket og det blir 20 år eller mer til neste sjanse så prøver vi å lese og se film i et par variasjoner.
Hun er ikke den som plages med mareritt, men sier fra om noe er skummelt, og da er det jo bare å gå. Den friheten har en jo ikke om en har med seg flere.
Putti Pluttipott kommer altfor tidlig, og jeg liker heller ikke stykket. Men Julestemning derimot. Det blir bra.
Når denne er vekket til live igjen så kan jeg jo si at vi nå har sett 2 tegnefilmer, hun synes ikke det er skummelt, men teateret er hun ikke så keen på.
Hvis dere ikke har vært på teater før er det kanskje verd å tenke på å kjøre gjennom en "teatergeneralprøve" med et mer barnevennlig stykke. Noen barn reagerer veldig negativt på at det er mørkt og høy musikk, kombinert med at det er vanskeligere å skjønne at de ekte menneskene på scenen bare leker når de f.eks. er slemme. Det kan høres ut som ditt barn er slik?
Min treåring var på Askepott (de søstrene var slemme, ropte sint og dyttet til og med på Askepott :eek:) nettopp, og vi måtte gå før pausen. Da hadde han lidd seg gjennom det med mer skrekk enn fryd, på fanget mitt og med hendene foran ørene. ("Mamma, nå orker jeg rett og slett ikke mer, nå må jeg hvile meg litt").
Jeg får litt inntrykk av at du vil gå mest for egen del? Da mener jeg ikke at du drar med barnet som alibi, altså. Jeg tenker heller at du kanskje har så positive følelser for dette, og gjerne vil dele noe du synes er flott med barnet, og dermed forsøkte å overbevise deg selv om at dette vil bli flott for henne også. Men jeg blir litt skeptisk når jeg leser det du skriver her.
Det ser ut til at vi dropper det. Når ungen sier hun ikke har lyst. Blir vel nok var ment en annen gang, eller om hun selv vil og det er biletter igjen.
Jeg har lyst til å gå for egen del, men ogå fordi jeg tror hun hadde elsket det. Jeg tvinger henne ikke, og nå regner jeg vel med det ikke er biletter igjenn....
Vi har vært på "teater" men ikke på storsenen på Trøndelag Teater. Rett og slett fordi det ikke har vært noe barnevennlig som har gått.
Vi så Mumitrollet og Julestemning i Olavshallen i fjor. Men vi har før det sett forestillinger med folk hun kjenner og en oppsetning med barn i rollene av kardemommeby.
Amatørteater med barn var genialt for da var det lettere å se at folk hadde kledd seg ut.
Vi har også sett en del forestillnger ute, som Pippi, Gråtass og Karius og Baktus mm.
Forresten ser jeg det er en forestilling med Askepott i Olavshallen i slutten av måneden. Det hadde hun nok digget.... Og Julestemning er jo toppen.
Aha, takk for tipset til oss som må tenke teatertilvenning nå!
Ellers skjønte jeg at du skjønte at jeg skjønte* at du ikke ville tvinge henne. :dulte:
(* Beklager barnslig setning, jeg har sett "Biler" ca 234 ganger denne høsten, og dette var da en slags filmreferanse til Sally som sier til Lynet at "Jeg ble skremt da du ble skremt da jeg ble skremt". La meg si det sånn, jeg vet at jeg er småbarnsmor...)
Bare til opplysning så er det fryktelig skumle rekvisitter på scenen under A Christmas Carol, og selv de som jobber der skvetter når de ser noen av dem. (Kan nevne en tre meter høy figur med svart hette og kappe med en diger skjeletthånd som stikker ut.) I billettluka ble det hevdet det at femåringer kan se stykket, men de innrømmet etterhvert at de ikke engang ville ha tatt med en skvetten åtteåring dit.
:) Da har vi vært på teateret. Jeg var veldig spent på forhånd, men det gikk over all forventning. Hun storkoste seg. Det var nok noen skumle elementer på scenen, men de var enkle å forklare underveis. Så også at det var barn nede i 4-årsalderen som var med sine foreldre/besteforeldre, og det var ingen som forlot salen. Er glad jeg tok sjansen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
