Ja, det lurer jeg på, interiør-freak som jeg er, og i og med at vi nettopp har flyttet inn i nytt hus har det blitt endel innkjøp og kikking og vurdering av hva som er fint, ikke fint osv.
Hvilken stil har du? Vil du forandre eller har du funnet "din stil"?
Liker du minimalistisk, følger du trender eller er hjemmet ditt et sammensurium i alt i fra dansk design til Stressless fra Ekornes?
Tja, litt minimalistisk kanskje. Jeg liker ikke masse bokhyller, nips og greier, jeg vil ha det minimalistisk og renslig. Liker Ikea-stilen, egentlig, men med lite dilldall. Må være litt tøft og stilfullt. Hater furu og panel og slikt. Fatter ikke at noen orker å ha masse sånt i huset.
Har totalrenovert hele stua og kjøkkenet, så jeg skal snart få lagt ut før- og etterbilder.
Jeg at det er enklet og praktisk. Jeg har få overflødige ting, og det jeg har har gjerne rette linjer. Akkurat nå har jeg litt dilla på 70-tallsretro, men har det kun på detaljer slik at det er enkelt å skifte ut når jeg ikke vil mer. Ja, bortsett fra på arbeidsrommet der vi nå har tapetsert en vegg med kul tapet.
Jeg liker mange stiler, gjerne med blonder, farger, blomster og hva_har_du, men i mitt eget hjem funker det ikke. Jeg vil ikke si vi har et minimalistisk hjem, men det er den retningen jeg heller mest til. Det er så praktisk...
Huset vårt har sikkert 70% av IKEA i seg - innendørs. Det finnes ingenting vi er redde for, så vi er populære å besøke. På veggene henger noen favorittlitografier og innrammede barnetegninger ved siden av hverandre. Ellers er det mange bøker og blader rundt omkring. Burde strengt tatt ha mange flere bokhyller, nå ligger bøkene i stabler overalt. Vet ikke hvilken stil dette kvalifiserer for.
Men i prinsippet liker jeg enkle ting og rene linjer, så alle tingene våre er av den sorten. Tretingene er i lys bjørk(efiner). (Hvis vi ser bort fra noen ting som har overvintret fra de fattige studentdagene, og ikke minst kjøkkeninnredning og kamin som bærer preg av at forrige eier av leiligheten hadde en noe mer blomstrende smak enn vi.)
Tja. Si det. Jeg har det vel egentlig minimalistisk. I form av få møbler og rette linjer. Av møbler er noe høyglanset, annet helstøpt glass. Samtidig har jeg en knallrosa fondvegg, og rosablomstrete kjøkkentapet. Så det er vel kanskje snakk om myk minimalisme? Jeg har også blandet designmøbler med IKEA, og enkelte funn fra små interiørbutikker. Nipseffekten kommer helst fra lamper og bilder på veggene. Jeg har ikke småting stående fremme. (Hvis vi ser bort fra 6000 legoklosser jevnt fordelt over huset.)
Eller kanskje jeg bare er jålete nå? Kanskje jeg skal si at jeg har rekkehusstil? Jeg liker kul design, samtidig som jeg liker ting som er litt sprøtt, litt romantisk og litt enkelt. Ikke helt enkelt å kategorisere, med andre ord.
Vi har nettopp pusset opp og kjøpt nye møbler, så jeg synes det er ganske fint her. :) Har kaffefarget skinnsofa og et par utvalgte møbler i eik, minst mulig plass å sette dingser på. Fargene går ellers i dus beige og brunt, sikkert kjedelig for mange men veldig hjemmekoselig.
Jeg liker enkle, funksjonelle ting, på grensen til minimalistisk, og rom med mye luft og ikke noe nips, og malte flater og stål og tre. Og så liker jeg at ting og vegger og møbler og slikt er enten helt lyse (nær hvite, eller lyst trehvite) eller har kraftige farger (eller svart) eller eventuelt store mønstre (som Unikko-gardinene våre) - ikke pasteller og småblomstrete, liksom, og ikke kruseduller og utskjæringer og dusker. (Jeg liker 70-tallsretro også, og psykedeliske mønstre og slikt, men det bør være gjennomført for å være stilig, og jeg tror jeg ville bli sliten av å bo i det etter en stund.)
I den virkelige verden har vi altfor, altfor mange bøker og plater og DVD-er og PC-er og ting til at vi noen gang kommer til å kunne innrede minimalistisk og med mye luft. :humre: "Rotete" og "overfylt" er nok greie oppsummeringer av vår "stil" også.
En god blanding av ting jeg skulle ønske vi kunne bytte ut, ting jeg er veldig fornøyd med som ER byttet ut, litt arv, litt ikea, noe litt finere ting, ikke så mye dill og dall, mye leker, endel rot.
Om et års tid flytter vi, skal bli spennende å se hvordan det blir å starte i et hus ingen har bodd før oss, og om det endrer noe særlig på stilen.
Så absolutt, skal man innrede i retro-stil bør det være slik at man kan skifte det ut etter en stund uten for mye stress. Bilder osv kan bare tas ned. Tapet er det litt verre med, så det har vi ikke gjort (går fint på et kontor/soverom etc). Må være STIL over det. :nemlig:
Når det gjelder dvder, pc-greier og slikt så har vi løst det (for jeg HATER løse ledninger, masse filmer og dritt) ved å ha en stilig hvit tv-benk (med 42" LCD oppå, selvsagt, fnis) med to dører i, der alt av konsoll-kontroller og endel filmer blir oppbevart uten at det vises. I midten er det ei hylle der xbox (som vi bruker som dvd-spiller) og ps2 står pent og pyntelig. Alle de 320482394345 dvdene våre (som jeg vil selge, men da truer mannen med skilsmisse, den tosken!) står i høye hyller på gjesterommet. Der står alle bokhyllene med 33245904 bøker i også, vil ikke ha slikt i stua.
Vi har laptop som ligger i sofaen hele tiden siden det er der vi sitter og surfer, men alt av ledninger (og det er MYE) ligger under sofaen så det vises ikke. Er litt redd for støv og slikt der, men støvsuger jo hver dag.
Jeg liker rette linjer og at møblene er litt klassiske og enkle. Jeg liker egentlig møbler som koster litt mer enn jeg har lyst å bruke på dem, så finn.no er en fin ting.
Jeg snobber nok litt på materialer, de bør være av typen natur. Spisestuebord og sofabord er i heltre eik, gardiner i lin, ulltepper i sofaen etc. Alle vegger er hvite, det er kult med tapeter på en enkeltvegg, men det får bli i neste bolig.
Jeg bruker fryktelig lang tid på å bestemme meg for ting, så det er en absolutt fordel at ting er klassiske og kan brukes lenge slik at jeg slipper hele den lange researchprosessen det er å velge nytt møbel altfor ofte. Når jeg har valgt ut og gått til innkjøp av et møbel eller ting som møter vår spesifikasjon perfekt, kjenner jeg ingen trang til å bytte denne ut med det første. Jeg ommøblerer heller aldri. Jeg er også frytkelig dårlig til å pynte og stæsje, så egentlig er jeg nok ganske lite interessert i interiør. Jeg ser på innredning som en engangsjobb som må gjøres og så er jeg fornøyd.
Jeg er mest glad i kunsten vår, ikke at vi har så mye, men vi har et fint maleri og et par litografier vi fikk til bryllupet vårt. Disse skal være med oss hele livet og er de eneste gjenstandene i leiligheten vår jeg har et sentimentalt forhold til. Bildene på veggen er også noen av det første jeg legger merke til hos andre.
Stil?? Mohahaha ...
Nei, her finnes ikke stil. De fleste av møblene våre stammer fra en eksklusiv interiørkjede. IAKE? Vi har lyse vegger over alt.
Kjøkkeninnredningen vår er gammel. Funksjonell, men veldig utskiftningsklar.
Badet vårt er et kapittel for seg sjøl. Veggflisene er greie nok, gulvflisene er ille. Og innredningen, den er nesten så ille at jeg burde knipset et bilde for å gi dere en latter. "Buer" er et stikkord. Buet benkplate, buet på toppen av skapene, buede knotter. Lækkert! Gangen vår er et annet kapittel. Mørk og trist, siden det ikke finnes vinduer der. I gangen står
en gammel fryser - stygg og bråker som et trøskverk
en stor koloss av en kommode i mørk teak. Laget av min oldefar i sin tid. Denne ble jeg prakket på da farmor døde. Ingen ville kaste den, men ingen ville ha den. Sorgtynget som jeg var, lot jeg meg overtale. Men den rommer mye, det skal den ha. :)
garderobehylle fra IKEA som er overfylt av klær
en skohylle, samt sko som dekker ca 25 % av gulvarealet
Og sist, men ikke minst:
Speilfliser på veggen med buer øverst! :nemlig:
Vi må få gjort noe oppussing, særlig av gangen, men når i all verden får man TID??
Vi har en lys, enkel og ganske praktisk leilighet. Siden vi har liten stue, har vi fokusert på å slippe inn mest mulig lys, og å holde det enkelt og rent. Noen møbler er hvite, noen er brunsorte. Små, personlige detaljer kan gjøre stor forandring i stua vår. En vegg er dekket av bokhyller. Greier oss ikke uten. Eikeparkett og lyse vegger.
Lyse vegger i hele leiligheta, men på kjøkkenet har vi lilla fliser over kjøkkenbenken. Malt selv, veldig fornøyd. Ikke spesielt pen kjøkkeninnredning valgt av de forrige som bodde her, men den er nøytral og vi greier å leve med den litt til.
Ellers har vi ting vi liker. Litt retrostæsj og eller litt forskjellig. Jeg skulle faktisk ønske meg litt mer plass å sette ting på. Blomster og lignende.
Så oppsummeringen er vel enkel stil, med personlige innslag. Eller noe.
Vi har nylig kjøpt oss en TV-skjenk som det meste av bokser og konsoller skal inn i, så det vil jo hjelpe noe. Og jeg vil gjerne ha bøker og filmer og plater stående fremme jeg, da - det er pent med åpne rom, men det er pent med fulle hyller også, og jeg liker å ha dem rundt meg. :) Vi har ikke så mange rom, men holder på å lage et lite bibliotek i det som før var spisestuen; når det er ferdig, havner det meste av bøker der, så da blir det stort sett bare plater, filmer, tegneserier og oppslagsverk i stuen. (Det blir like mange hyller som nå likevel, men det blir litt mer orden i dem og vi slipper kanskje at ting står i to lag og ligger oppå hyllene og stablet rundt omkring og slikt.)
Støvsuger hver dag, ja. :humre: Laptopen min er i stuen den også, og Podens, men de er jo lette å legge sammen og sette til side hvis man av en eller annen grunn ikke bruker dem. Resten av PC-ene står stort sett på det kombinerte sove- og arbeidsrommet som aldri noen andre enn oss går inn på.
Ja hvis man klarer å alltid ha full orden i hyllene og få det til å se pent ut så kan det absolutt være pent med bokhyller og slikt i stuen. Vi hadde det tidligere, før vi pusset opp, men jeg skal love deg at det aldri holdt seg pent over lengre tid, så jeg KAN ikke ha bokhyller i stua. :knegg:
Jeg foretrekker minimalistisk stil, men det er ikke mulig når man har små barn, så jeg har kapitulert. Jeg vil nemlig ikke at barna skal liste seg på tå i hjemmet sitt, her skal vi bo og vi skal bo godt. Ryddig med rette linjer kan jeg ha når barna blir større.
Jeg er ikke helt enig at minimalisme/rene linjer er uforenelig med små barn. For meg handler det mer om hva som er praktisk. Her er det også rot, men jeg har for det meste en plass til alt. Det er derfor enkelt å få ting unna, når vi ønsker å få det unna. Jeg elsker skap og skapdører, kister og bokser. Rene linjer er like forenelig med barnerot som maksimalistisk stil er. Leker er ikke rot på samme måte i mine øyne.
Derimot er jeg enig med deg hvis du tenker på et minimalistisk hjem som et shinet hjem til enhver tid.
Men akkurat det handler jo mer om hvor ryddig og rent man holder det, og har ikke så mye med innredningsstil å gjøre - man kan ha minimalisme i den forstand at det er lite dill og pynt, enkle møbler og lite farger, men så kan det naturligvis være støv i krokene og leker ut over gulvet. Man kan vel ikke kalle noe minimalistisk hvis det flommer helt over av rot, men på den annen side kan man ha en veldig ikke-minimalistisk innredningsstil selv om man alltid har det strøkent og nyvasket (og lite barnevennlig).
Men det er jo fullt mulig. Jeg har vaskbare flater overalt, ergo er jeg ikke redd for søl. Jeg har ikke nips og masse glassting stående, ergo er jeg ikke redd for at ting skal knuses. Jeg har ikke masse bøker og filmer stående på steder der barn kan rive dem ut og ødelegge dem, ergo slipper jeg også den "frykten". Her kan det godt flyte leker på ettermiddagene og i helgene, jeg bare rydder det bort når vesla er i seng (eller vi rydder sammen før hun legger seg).
Vel. Har man sin egen stil og ikke skifter smak med moten trenger man ikke innrede for å kunne ta det lett vekk. :snill:
Vårt hjem bærer preg av en mann som liker søttitalls sci-fi og en dame som liker femtitalls sci-fi. I tilegg til å være lidenskapelig opptatt av popkulturelle fenomener som tikikultur, tegneserier, musikk og film. Og De dødes dag.
Eklektisk, fargerikt og maksimalistisk.
Noen elementer har vi ikke fått gjort noe med, slik som et helbrunt bad fra '85 og en gyselig gang. Den er frisket opp med teak og Jack Skellington-lysranker.
Det er helt sant. Men jeg blir fort lei og liker hyppige forandringer, så jeg ommøblerer endel, maler og styrer. Har ikke noe med moten å gjøre, jeg følger jo min egen smak, men den forandrer seg ofte. :knegg:
Men det minimalistiske henger alltid igjen, jeg liker ikke for mye ræl rundt omkring, må være stil over det meste og det bør matche litt.
Sant nok, men hvor ryddige overflatene er, handler jo om hvor ofte og mye man er villig til å rydde. De som f.eks. rydder stuen hver kveld og fjerner alt av leker og bøker og aviser, kan fint ha en minimalistisk innredning med ryddige flater, selv om flatene ikke er ryddige 24 timer i døgnet.
Vi har funnet vår stil, og den er basert i vår smak som har vært temmelig uforandret de siste ti årene. Men det hender selvsagt at vi endrer smak på elementer, som å gå lei av en sofa eller gardiner, men alt i alt har vi ting vil liker. Og ganske garantert vil like om ti år også, uavhengig av mote.
Jepp det er sånn vi gjør det. På dagtid i helgene og på ettermiddagene her kan det godt flyte av leker og annet, jeg er IKKE ei mor som ikke tillater leker og slikt i huset, tvert imot. Men når vesla er i seng blir alt ryddet vekk, jeg liker å ha det rent, ryddig og pent rundt meg, da slapper jeg best av.
Jeg har aldri trodd at jeg var slik (altså så sikker på min smak). Nå har vi derimot flyttet tre ganger siden 2000. Stort sett alt vi har av møbler har vi brukt om igjen hver gang, og vi finner alltid ut at vi liker det vi har. Bilder o.l. bytter vi aldri ut, men ofte puter og den type stæsj. Så alt i alt har jeg funnet ut at vi har en ganske sikker smak, og godt er det. Jeg håper derfor vi liker det samme om 10 år.
Vi har et gammelt hus, så jeg forsøker å holde den stilen. Minimalisme passer bare ikke inn i et hus fra begynnelsen av 1900-tallet.
Jeg får energi av rødt, så det aller meste av detaljer er rødt i hele huset. Barna har sagt stopp på rommene sine, men alle andre rom har mye rød-elementer i seg. Soverommet vårt + gjesterommet er litt shabby chic-inspirert. (og det minner meg om at jeg er på jakt etter en kommode og en gyngestol i den stilen. Anyone?)
Tillegg: Bokhyller i stua er et must for meg. En lang og intens kamp med mannen ble kronet med seier og nå har jeg rekke på rekke med godbøkene mine i stua. Jeg blir litt rørt bare jeg tenker på det. :rørt:
De er med på å gi interiøret liv, synes jeg. (dessuten elsker jeg å vise frem den sinnsvake litteratur-smaken min. :humre: )
Hos oss er det Maximillismen som gjelder. :knegg:
Innredningen vår er vel preget av at vi har et gammelt hus, som på en måte har lagt stilen litt. Jeg syns ikke det passer med veldig rett høyglanskjøkken og stålinnredning i et sånt hus. Jeg liker lyse vegger og en enkel stil uten mye dilldall, men minimalistisk er det ikke. Hadde vi hatt et funkishus ville jeg innredet annerledes. Ser av og til hus på finn.no som er innredet helt uten sammenheng med huset selv, og det er sjelden vellykket.
(Og der skrev Blondie litt av det samme ser jeg.) :)
En form for minimalisme kanskje. Ikke riktig så stramt, men utstår ikke nips og stæsj som ikke har noen funksjon annet enn at det står i ei hylle.
Luft og lys, store vinduer uten gardiner - veldig sannsynlig at jeg får det sånn en gang not
Har hus fra 1936, og jeg er litt motstander av å blande stiler, så vi gjør det så enkelt som mulig i et "rotete" hus :)
Helt lyse vegger, og "stramme" og ikke for mye møbler, noen få bilder på veggene, og ikke familiebilder. Vet ikke hvorfor, men det synes jeg ikke passer.
Store grønne planter.
For mye stæsj og nips skaper kaos i hodet mitt. Får nesten pusteproblemer.
Akkurat det skulle jeg skrive også. :humre: Det er kaos, med bøker og CD-er overalt. Møblene er en blanding av bjørkefiner fra IKEA og overvintrede furumøbler fra 90-tallet. Jeg må innrømme at jeg er lite opptatt av stil når det gjelder innredning. Er nok ingen minimalist, nei. Jeg liker litt farger også, og synes det blir kjedelig med bare helt lyse/hvite vegger.
Litt ramlete egentlig - forsøker å kjøpe med bilder etc når vi er ut på reiser, slik at huset skal være en "minnebok" for hva vi har gjort. Slik blir det mye surr av. Masse planter, store bilder og akk så mye rot. kronisk I tillegg har jeg studert lenge og har altfor mange bøker - gutten har lekene sine i kurver i hyllene, men de står stort sett rundt omking..
Om man legger godviljen til kan det nok defineres som hjemmekoselig - men det preges helt klart av at de som bor der ikke lever og ånder for interiør akkurat...
Hadde andre lagt inn bilder, skulle jeg gjerne ha gjort det jeg også. grei sånn Men som sagt: ikke mye å se for å bli inspirert akkurat...
Jeg kunne godt lagt inn bilder, men tror kanskje de fleste ville oppfatte dem som skrekkeksempler, og det var vel ikke egentlig det som var poenget med tråden?
Vi har et hus som nærmer seg 300 år og jeg synes minimalismen er fin her. Har beholdt noen gamle elementer; en laftet vegg i stua, nivåforskjeller i stua, en gammel kiste fra 1797 og den lave takøyden. Synes det funker bra sammen med vår stil.
Ja, det er sant det. Men for meg er det en umulighet å opprettholde den stilen. Ikke fordet, jeg tar meg et lite skippertak når barna har lagt seg, men det er ikke nok til å skryte på meg denne stilen, føler jeg. Det er mer tydelig at noen bor og lever hjemme hos meg, uten at det av den grunn er grisete og fælt.
Absolutt ikke shabby chic, men ganske rene linjer iblandet mine dingser som jeg er glad i. (Skilpadder, svart-hvittbilder, etniske mønstre, mitt elskede slitte, gamle piano med snirkler, en del, men ikke nok bøker, og familiens håndavtrykk rammet inn over den ene sofaen.)
Jeg er svak for sterinlys, blomster,hvite puter, lyse og duse farger og pynt.
Glasslysestaker, hjemmeheklede duker, prismer, gamle småmøbler osv.
Store deler av huset begynner å bli slik gammeldags og romantisk som jeg liker godt, men vi henger igjen med noen grusome kirsebærlaminatmøbler fra 90tallet ennå. Leter etter noe gammelt for å erstatte disse.
Bokhyller vil vi ikke ha i stua, så vi har kontor i kjelleren med en lang vegg full.
Vi har pusset opp hele huset, gulv og vegger er nye, alt malt i lys antikk.
Mannen min liker i utgangspunktet ren og minimalistisk stil best, men i et gammelt hus som vårt blir det rett og slett feil, det har han forstått helt av seg selv faktisk :D
Man kan ha meget god stil og smak med møbler fra Ikea.:nemlig: Stil har ikke noe med prisklasse å gjøre. Jeg vet mennesker som har nesten bare dyr design, men som ikke klarer å sette det sammen slik at det ser stilig eller kult ut, og da hjelper det aldri så lite at lenestolen koster 50 000,-...
Jeg har en blanding av fransk landstil og shabby, men ikke chic, dvs. jeg liker ikke fjollete blondekanter på alt som er av puter og pledd, ei heller sløyfer og hjerter på alt og ikke noe. Jeg har mye hvitt tre, sølv, fattigmannssølv,noen få helt mørke koloni-møbler, fil a fer, gjennomsiktig glass, lykter, grønne planter, olivenkranser, marine detaljer i form av noe Lexington-flagg-greier osv. m.m. Skal se om jeg får tatt og lagt inn bilder etter hvert.
Jeg vet ikke helt. Noe i retning maximalisme, men men noen uventede møbler. Har hvite vegger i gang, stue, kjøkken og oppgang + gang oppe. Gulvet nede er kirsebær. Stuebord er kirsebær m/smijernsføtter. Mye snurr og dilldall på dem. Liker snirklete ting, elegante ting. Liker sort og hvitt. Kontrast. Har hvite gardiner med store sorte blomster nå. Liker blondeduker, snirklete vasker og skåler med føtter og snirklete lokk. :) Arvede ting er supert. Loppemarked likeså. Liker ikke enkle ting. Ønsker meg en gedigen smijernslampe over spisebordet. Badet er dog i enklere stil. Lys isblått og møbler i mørkebrunt. Barnas rom skal bli litt sånn i bondestil. Holder på med dem. Så det er litt av hvert, men trives i det. Håper bare på ny kjøkkeninnredning etter hvert. Da blir det nok noe som er lett å rengjøre, men samtidig litt klassisk og stilig. Glasskap og diverse.
Vi har nok som en del andre her også mye rot her og der. Jeg tar noen tak stundom, men i det daglige preges huset av at vi bor her. Barna har veldig mye leker i stua, og selv om vi rydder så er de jo absolutt synlige. Spisestuebordet brukes sjeldent, og er derfor Barbieleir eller Ponnypark, alt etter som hva storesøster leker med. Men det skal ryddes til jul. ;) Vi har ikke noe pyntehjem. Skulle nok hatt det mer strigla, men det fungerer. Synes likevel vi har en slags stil, selv om den ikke er 100% som andres. Så lenge vi trives, så er det jo greit.
To bilder fra stua. Hadde det ganske ryddig, da det var bursdag på gang. ;)
Ikea og arv. Og bøker. Og det har gått bra med meg. Kjøkkenet mitt er fint, og badet er på gang til å bli fint, og etter vi fikk vaskehjelp er det i hvertfall ganske rent og fint.
Jeg har en gammel mørkegrønn salong fra ekornes. Stockholm. Svart veggseksjon med dekor i naturfarget eik. Den er helt enkel. Et spisebord som jeg har hatt siden barna var små, med merker etter små tenner, og gafler og kniver. (skulle tro de tenkte å spise bordet. Salongbordet er en utskiftbar sak i lys bjørkefolie. Kjøpt bare for å ha et bord. Hvitt gulvteppe. Hvite vegger. Pynten som fins er noen malerier jeg har arvet, og noen jeg har fått i gave.Ellers står det masse grønnplanter her, to flasker vin, to elefanter, 7 telysestaker i rødt og sort, en statue av Tutankahmon, og en diger gulvurne kjøpt i Malaysia. Og så ligger det bøker over alt. Det vil si, det som fins av veggplass på soverommet mitt og i gangen er fylt opp med bøker, og ellers ligger de i stabler rundt omkring. Ønsker meg en større leilighet. Et helt hus helst. Med bibiliotek.
Har fortsatt studentmøblene vi, salongbord og 70-talls stressless fra Fretex, ikea møbler og teak møbler som pappa hadde i ungkars redet sitt. På en eller annen merkelig måte syns jeg det er koselig, og vi har en plan om å lage en lav hylle i leka stein med plank over, under skråtak på stua, tror det vil bli bra.
Har egentlig ikke noen stil, liker lyse møbler, hater furu, elsker gamle teak møbler og alt som er billig/arvegods/gratis (sunnmøring...) ;)
En blanding av mye rart, vil jeg si. De mange bøkene våre har fått en sentral plass, og det gir nok et litt rotete inntrykk. Vi liker - og har til en viss grad prøvd å følge - en minimalistisk stil, men den er langt fra rendyrket. Jeg er svak for sterke farger, og det bærer også interiøret preg av. Som basis har vi hvitmalt panel, eikegolv, og sterke innslag av mur og stål.
:sparke: Takk..
Prøver overbevise venner og kjente om at man ikke trenger bruke masse penger for å få det koselig.... Prislappen skal jo kastes liksom. :lol:
Vi har det praktisk og funksjonelt med rene linjer og ryddige flater. Det er mer minimalistisk enn maksimalistisk, uten at minimalismen i seg selv er et mål. Det eneste som er et mål er å ha et hus som er lett å holde presentabelt, og foreløpig ser det ut til at vi har klart å få til det.
Jeg er minimalist av natur og har alltid vært det. Jeg elsker luft, rom, struktur og orden. Jeg bare er sånn. Det er ikke bare positivt, men jeg sliter ikke akkurat med det heller. Jeg synes tingene kommer best til sin rett når de ikke er omgitt av for mange andre ting, og dessuten virker det ryddigere og det er lett å holde rent.
Det er ikke dermed sagt at det trenger å være upersonlig og kaldt. Jeg kan ikke tenke meg å bo i et hus som virker helt sterilt, med mye svart og hvitt og stål. Jeg liker stål, men i avgrensede mengder. Svart er ikke tingen for meg. Vi har lyse vegger og parkett, men vi har f.eks. brun sofa, kunne ikke tenke meg svart. På den andre siden er ikke trepanel noe for disse husene heller.
Rekkehuset vi bor i er veldig funkisinspirert og fra 1975. Det er et stort felt med hus av samme type vi bor i, og i området her er husene både elsket og hatet. Feltet har fått en arkitekturpris, men veldig mange i byen synes det ser latterlig ut.
Her er det mest personleg stil. Ikkje minimalistisk men ikkje maximalistisk heller. Nokom midt i mellom tenker eg. Akkurat no er stua full av furu men i mars skal me måle den lys. Det blir nok bra. Litt av møblane blir bytta ut og noko blir. Likar å ha ein personleg stil og litt av kvart. Koseleg.
Tror ikke man kan snakke om stil for så bevisst er jeg ikke. Jeg tenker mest på om jeg liker ting eller ikk og ikke hvilken stil det er. Jeg liker at det er varmt, personlig og innbydende og at det ser ut som det er et hjem og ikke et utstillingsrom. Er ikke glad i stramme, harde linjer, men heller ikke overfylte og rotete rom fulle av nips.
Jeg tror leiligheten vår omtrent 70-80 % av tiden er gjennomført narko-trygdebolig-stil. Vi har det til tider så rotete at rusa innbruddstyver sikkert hadde lagt seg ned for å sove fordi de trodde de var hjemme.
Vi har vel mye fra Ikea i hvitt, kommoder og lav benk og skjenk i hall og stue, alle vegger er latte-lyse, beigebrun sofa som jeg har hatt i 9 år og det eneste møbelet jeg ikke har blitt lei, brune puter og hvite og brune kubbelys og vaser/pynt i minimalistisk stil. Hater støvtørking, så det står minst mulig framme utenom det og bilder av barna. Stort, moderne og abstrakt bilde over sofaen i beigt, brunt, hvitt og litt orange. Hvite gardiner også, så det blir nesten litt minimalistisk sørlandsstil med innslag av Provence-spisestuestil og stuebord (som jeg skal bytte ut når ungene er større og mer forsiktige).Slitt og jævli eikegulv som passer perfekt nå som ungene er små. Noen kalte hallen vår for fransk, det er grå fliser, florlette grå gardiner, lattevegger og en flott gammeldags trapp opp med masse takhøyde. Kjøkkenet har vi bare malt grått med nye håndtak og benk, vi skal pusse opp senere, hater de teite glansede flisene i svart-grått-hvitt. Har ommøblert litt og satt høy Lack-hylle uten dører og kommode i eik på kjøkkenet. Barnerommene har hvite vegger med masse farger på tekstiler, bilder og møbler. Vi har pusset opp badet oppe og det ble veldig moderne og kult. Små mosaikkfliser i duse brunfarger på gulv og vegg bak do, beige avlange fliser på resten. Svartbrun vask og skaphyller uten dører. Vi skal snart pusse opp badet nede som går i hvite fliser og gråsvarte blanke fliser på gulv, det er nok vannskade der. Vi har to rom som ikke er pusset opp, grusom tapeter og tepper på gulv, brukes som lekerom/gjesterom og kontor/tørke-og strykerom innenfor vaskerommet.
Det jeg liker minst med huset er at i 1 etasje har vi ikke fått pusset opp nok ennå til at gulvene i alle rom står i stil. Oppe har vi lagt samme parkett i alle rom. Jeg sliter litt med å finne en gjennomført stil, siden oppussingen går så veldig i rykk og napp over flere år, samt mangel på masse penger. :D
Lett blanding her. Fra antikke arvede bondemøbler til IKEA, noe liker jeg og noe ikke.
Stua er lys og ganske fri for nips og dill dall, men jeg synes den er ganske koselig. På tvstua har vi en vegg med Billy-hyller full av bøker, spill, CD'er og DVD'er, så der ser det nokså rotete ut.
Ellers holder vi på å pusse opp både her og der så alt i alt har vi en nokså blanda stil.
Her går det i hvitt og mahogni i møbler og stolper/tverrleggere i tak etc..
Noen av møblene er Ikea,bohus,jysk andre er gamle arvestykker og kjøpt brukt.
Mona Lisa Biege på veggene og egen komponert brystpanel beis.(ble til ved en feilblanding)
Har fått mye skryt for den, da det ser ut som stein/fjell-- Ser ikke det helt selv men.
Salongen er grå.
Sorte smijern lamper og lysholdere.
Bytter på gardiner, puter, lys etc...
Selv om det er litt blandet, så synes vi det er stilig og vi trives med det.
Vi holder også på med oppussing, så blir spennende når vi er helt ferdige..
Er mye jeg har lyst på og vil bytte ut, men vi får ta ting litt etterhvert.
Vi har minimalistisk stil hjemme, og shabby chic i sommerhuset vårt.
Herlig å kunne ha 2 stiler synes jeg da.:jupp:
Sommerhuset er fra 1940 tallet, og da falt det naturlig å restaurere det i shabby chic stil.
:grineler:
Det høres egentlig litt ut som studentleiligheten vår, men det kommer av at vi har alt for mange ting stuet inn på alt for få kvadratmeter. Det krever ekstrem orden å holde det i sjakk her, og jeg er en noe ustrukturert person som kan gjøre veldig mange ting samtidig - dvs inni hodet mitt er jeg veldig ryddig, men så forbanna LAT :flau: Jeg utstår egentlig ikke rot, men det er ikke helt forenlig med konstant fatigue.
Ja det har jammen vi også, skikkelig pent:rolleyes: og med svigermors gamle lamper ved siden av.
Kjører ingen stil vi heller, er ikke særlig opptatt av det. Men vi har lyse vegger og mørke møbler, bare fordi vi liker det og det er så enkelt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.