Med tidens fokus på anti bruk og kast holdninger, gjenbruk og miljøvennlige alternativer blir det jo viktig å ta vare på tingene man allerede har. Er du flink til det?
Jeg tenker på om du vasker, pusser og tar med skoene til skomaker for reperasjoner så de holder lenger, stopper ullstrømper når det går hull, syr i knapper og hemper som faller av istedetfor å stappe plagget bakerst i klesskapet, bruker nuppefjerneren aktivt, oljer tremøbler og knivskaft, pusser sølv og generelt tar vare ting?
Her om dagen så satte min kjære søster sine 1000 kroners vintersko med ull ute på hverandaen der vår hund oppholder seg.
Og det måtte jo skje.
Han begynte å tygge på begge skoene.
Og de ble jo ødelagte. Dette var sko som er høyere enn joggesko.
Jeg betalte jo selvførgelig det som skoene kostet, hun brukte de for første gang.
Da hun skulle hive de, så sa jeg at de er fullt brukelige, så da tar jeg de.
Jeg syr noen sting i skinnet slik at revnene ikke ble større og buksen skjuler jo kanten på skoene uansett, så skaden synes ikke på utsiden.
Min søster ville ikke ha dem og kjøpte seg nye.
Så da har jeg fått meg vintersko i år, dog de var 600 kroner dyrere enn jeg hadde regnet med.
Men regner med at disse skoene holder noen år til tross for skaden de har fått.
De er i skinn og ull.
Skal mye til før jeg hiver ting.
Jeg sender det meste til min stemor, da hun er syerske.
Nå holder hun på med en bukse som er er litt liten til meg.
Hun tar en lignende olastoff og utvider lårene og livet.
Vips så har jeg en bukse som passer, uten ekstra kostnader.
Hadde en annen bukse som er 12 år gammel og for slitt til å brukes, så hun tar stoff fra den der den ikke er slitt.
Noe av dette gjør jeg, men slett ikke alt. Jeg bruker skomaker når det trengs, men kjøper kvalitetssko og har aldri hatt behov så mye som to ganger i året. Tilsvarende kjøper jeg helst gode klær som ikke nupper.
Knapper syr jeg vanligvis i – smått om senn, og skoene pusser jeg ved behov. Sølvet pusses til jul, sånn ca., og møblene blir godt tatt vare på. Bil og ski har jeg ikke.
Jeg leverer sko til skomaker når det trengs. Det er stort sett sålearbeid. Det er nok ikke to ganger i året.
Jeg pusser sølv, men ikke så regelmessig. Gnikker over før bruk, og har storrunde et par ganger i året.
Jeg syr i knapper og kan legge opp en fall eller feste en løs tråd. Har nuppefjerner, men bruker den ikke månedlig (på samme plagg) det er etter behov.
Bilen burde nok poleres oftere sikkert, men den får de servicer osv som den skal ha. Jeg unngår gjerne ting som trenger for jevnt vedlikehold. For jeg glemmer det gjerne.
Jeg er ikke en som kaster brukbare ting fordi jeg vil ha nytt, men jeg HAR mer en nok
Ja, jeg tar vare på ting. Syr i knapper, pusser og tar vare på sko, smører inn de møblene som skal ha det ene eller det andre, boner badegulvet osv. osv.
Jeg er flink til å ta vare på tingene mine. Rett og slett for at jeg er litt materalistisk anlagt! :knegg:
Men jeg stopper ikke hull i sokker, slikt kastes.
Men sko pusses, leveres til skomaker.
Klærne mine er jeg veldig nøye med. Derfor ligger de aldri og slenger, jeg tror nemlig de blir fortere stygge og klare for kasting da...
Jeg polerer bilen 2-3 ganger i året. Den vaskes jevnlig, dvs ca 2 ganger i måneden.
Trebenken på kjøkkenet oljes jevnlig. Og likedan utemøbler.
Det skulle vært et valg på de fleste alternativene som sa at man gjorde det AV og til. Jeg bruker ikke nuppefjerner hver mnd, men når det trengs. Jeg stopper ullstrømper av og til, men ikke bestandig må jeg innrømme - det avhenger litt av hvor hullet er, og hvor stort det er. Jeg pusser bunadssølv, men har ikke sølvbestikk og ønsker det definitivt ikke heller nettopp fordi det må pusses.
Jeg reparerer sko, men det kommer an på hvor dyre de var i innkjøp - er det ordentlig skinn og kvalitet repareres de, og de pusses av og til også.
Jeg tar vare på tingene mine, men bruker ikke skomaker og nuppefjerner rutinemessig. Jeg syr i knapper og reparerer klær og oljer det som trenger olje. Bilen får også godt stell.
Det hender jeg syr i knapper eller pusser/steller sko, men det skjer sjelden, og resten av tingene på listen gjør jeg visst aldri. Ski bruker jeg ikke, bil har vi ikke, og sølv har vi nesten ikke (nettopp fordi det bør pusses). Og ingen av møblene er slike som skal oljes eller poleres.
Ja, jeg tar godt vare på tingene mine. Tror faktisk det henger igjen fra barndommen, for jeg passet alltid godt på lekene mine også, ødela aldri en ting.
Sko pusser jeg og tar til skomakeren, jeg kjøper helst kvalitetssko som kan repareres. Klær henger jeg opp, reparerer om det går an og steller etter anvisningen på vaskelappen. Bilen steller vi også med, men det er nok mer etter skippertakprisnsippet. Alle servicer følges.
Sportsutstyr passer vi også godt på, så et par ski eller en sykkel kan jeg ha i mange år.
Endel kjøkkenutstyr begynner å bli slitt, rett og slett fordi vi har brukt det mye og ikke fordi vi har håndtert det for hardt. Jeg ser derfor mye mer etter kvalitet hvis vi skal ha noe nytt nå enn det jeg gorde for noen år siden.
Det med å ta vare på ting forsøker jeg også å lære barna mine, men det går dessverre ikke alltid inn. Regner med at det sitter når jeg får sagt det mange nok ganger.
Jeg oppfatter mange av tingene i pollen mest som kosmetiske. Pusse sølv, for eksempel, eller olje knivskaft. Jeg er ikke så nøye på det kosmetiske. Men jeg syr i knapper, for det forlenger plaggets levetid betraktelig. Og jeg tar vare på bilen med vask, polering, understellsbehandling, osv.
Jeg eier vel knapt sko som skal pusses. Går mest i diverse stoff-sko, ikke skinn. Og det er ikke noen spesiell ideologi bak det, annet enn at jeg har merkelige føtter sånn at det er vanskelig å finne sko som passer.
Jeg stopper ikke ull-sokker. Dette mest fordi jeg er lite flink og det ender som noe klumpete fæle greier som ingen fot vil ha på. Ellers er det sjelden at ulltøy slites eller ødelegges før det er fravokst. Men hvis en ullgenser fikk et hull på ermet, så ville jeg reparert det.
Gjør alt uten om skomaker.
Tror ikke vi har skomaker her? Dessuten kan ikke skomakeren gjøre noe med skoene mine uansett, for jeg trør de skeive og hiver ikke sko før det ikke er noe igjen av de.
Pusser ikke sølv. Har ikke noe sølv i huset;)
Gjør ikke noe med ski, med at det er bare turbo som har ski , og de har ikke stål kant og de er smørefrie.
oljer møbler og dyr knivene.
Men steikpanner har ikke treskaft og hverdags kniver er i stål
Jeg stopper ikke ullsokkene, men min mamma gjør;)
Elsker ullsokker og får ofte små hull. hiver de ikke før det ikke går å reparere hehe
Bilen poleres utvendig 4-6 ganger i sommerhalvåret og 2-3 om vinteren. mann tar han da med på jobb om natten så står den inne å tørker
Jeg er flink til å ta vare på tingene mine. Men enkelte ting kan ligge en stund før det blir reparert. Klær for eksempel. Noen ganger ligger det faktisk så lenge at når det endelig er reparert, er det for smått. :flau:
En mulighet for å få reparert sko finnes det nok de fleste steder. Finnes det ikke skomaker der du bor, kan det ofte finnes en løsning om du spør på en skobutikk. Her (småby) er skomakeren kombinert nøkkelsliper/skomaker, og ligger så godt gjemt at jeg er sikker på at mange ikke vet om at han finnes. Det skulle ikke forbause meg om det er slik flere steder. ;)
Det eneste jeg stryker på her er stoppinga av ullsokker. Det er jeg rett og slett udugelig på.:flau:
Heldigvis har jeg en svigermor som ordner slikt samt litt mer innviklede søm-operasjoner.
Nuppefjerneren er ikke mye i bruk, men den hentes fram når det trengs.
Ellers tar jeg vare på barnas sykler og uteleker ved å samle dem sammen og sette dem inn hver kveld. Utemøblene vaskes og behandles når de tas ut på våren, og vedlikeholdes gjennom sesongen og før de settes bort før vinteren. Er i det store og hele opptatt av å ta vare på ting og kaster minst mulig.
Pusser sko. Dyre sko som har vært litt ødelagt har jeg ofte levert til skomaker. Mine evigelskede fjellsko fikk en ødelagt søm i fjor. Skomakeren tok 60 kr for å fikse dem, og jeg kan bruke dem mange år til!
Jeg stopper ullsokker, men ikke vanlige sokker. Men jeg reparerer gjerne klær, og har sydd om noe også.
Mannen fikser alt som har med ski å gjøre, men jeg fikser bilen, dvs polerer og styrer, samme hvor mye jeg hater det.
I tillegg pusser jeg opp møbler jeg får tak i, som andre bare kaster. Liker det mye bedre, og ting får sjel og passer inn i mitt hjem :)
Jeg gjør ingenting. Jeg er rett og slett ... lat? :flau:
OK, så de som gjør det er materalister, da gjør jo dette meg til en anit-materalist og slettes ikke lat. :D
Jeg er faktisk lite interessert i ting - og så dårlig som jeg steller med dem er det kanskje like bra. Det er i tillegg ørti-førti ting jeg heller ikke gjør: Olje kjøkkenbenken, rime av fryseren, vanne plantene (dobbelt :flau: ), bedrive flekkfjerning, ha flere gardinsett en ett etc.
Nei, her er jeg elendig.
Jeg renser skinnmøblene et par ganger i året, og vokser spisebordet i ny og ned. Sko som trenger smøring pusses over på vei ut.
Forfatter av husmorskrytetråden stiller seg bak him.
Tar et tak sånn en gang i mellom, men er jevnt over ikke særlig flink til å ta vare på enkeltgjenstander. De er bare "ting" og er til for å brukes. Samtidig øver jeg på å ta meg sammen sånn at jeg kan prioritere reparasjoner og vedlikehold framfor "kjøpoghiv"-mentaliteten.
Dette er liksom ting jeg aldri får somla meg til å gjøre. Jeg er og blir en elendig husmor. Noen av tingene har jeg ikke anskaffet meg pga jobben man må gjøre for å holde det pent feks sølv. Trenger et plagg å repareres så sendes det til svigermor.