Go\jenta sa for 17år siden:

Fikk du ris eller annen avstraffelse da du var barn?

Jeg kan huske at jeg fikk ris på rumpa et par ganger.
Husarrest også.....da jeg ble litt eldre.

Hva med deg?

Adrienne sa for 17år siden:

Jeg tror ikke jeg ble straffen noen gang, faktisk. Det hendte at jeg sendte meg selv på rommet, og jeg ser ikke bort i fra at jeg fikk beskjed om å gå dit og roe meg ned, men det varte ikke lenge.

Senna sa for 17år siden:

Fikk vel et par husarrester, og ble vel tatt litt hardt i armen noen ganger.

Min mor har vel også innrømmet at det ble noen små klaps av og til, men det kan jeg ikke huske i det hele tatt. Hverken at jeg har fått det eller at jeg har sett at noen av brødrene min fikk det.

Fruktflua sa for 17år siden:

Jeg har aldri fått fysisk straff, men det ble truet med bjørkeris ved en og annen anledning. Vi tok imidlertid aldri trusselen særlig alvorlig. :hehehe:

Line* sa for 17år siden:

Hva mener du med annen avstraffelse? Fysisk?

Garbella sa for 17år siden:

Frem til jeg var tenåring var det hussarest som var straffen.

Da jeg var 13 fikk jeg et hardt slag av min far som glemte at jeg hadde tannregulering.. Ikke lekkert..

I og med at jeg løpe fortere enn han så ble det med den ene gangen. Men jeg ble så ydmyket at jeg ikke kan tenke tanken engang på å slå ungene, det gjør man bare ikke!

Maverick sa for 17år siden:

Jeg husker at jeg har fått dask på hånda et par ganger. Det skal ikke gjentas med mine barn.

Ellers kan jeg ikke si at jeg husker så mye straff. Husarrest ved et par anledninger, oftest fortjent.

Go\jenta sa for 17år siden:

Straff, være seg fysisk eller annet.

Lykken sa for 17år siden:

Jeg fikk innestraff og inndragning av goder, kjeft og alvorssamtaler. Jeg fikk ikke fysisk, systematisk straff, men pappa mistet besinnelsen et par ganger der jeg fikk en ørefik og andre gangen ble jeg slengt bortover. Vi hadde også et ganske høylytt nivå på kranglingen.

Alfa sa for 17år siden:

Eg fekk ikkje straff, men tilsnakk og eventuelle naturlege følgjer av oppførselen min måtte eg takle. Eg måtte t.d.(sjølvsagt) be om unnskyldning for ordbruken min då eg kalla læraren min for ein jævel.

Bokormen sa for 17år siden:

Vanligvis ble det mest kjeft, men jeg ble sendt på rommet av og til. Vi ble aldri slått eller straffet fysisk på andre måter.

Line* sa for 17år siden:

Ok, ikke noe fysisk straff på meg.
Men en husarrest eller to ble det.
Jeg var i grunnen et veldig snilt barn, sier min mor.

Søster sa for 17år siden:

Kjeft, inndragning av privilegier/ukelønn.
Sånn alt i alt ganske rettferdig fordelt. Jeg har ikke gjort noe særlig slemme ting, mer at jeg unnlot å gjøre pliktene mine, og noen ganger kom hjem for seint.

tiddelibom sa for 17år siden:

Jeg fikk nok beskjed om å gå på rommet mitt, men tror vel at jeg i sinne gikk frivillig dit flest ganger.
Ellers har mine foreldre et beundringsverdig rolig temperament. Da har heller vært av typen "skuffet" når jeg har handlet mot bedre vitende. Og det var usannsylig kjipt å oppleve at de var skuffet over meg.

Maz sa for 17år siden:

Jeg fikk iallefall ris en gang, det husker jeg godt. Jeg hadde kastet en stein, og truffet en 2 år eldre nabogutt. Det ingen ville høre på var at jeg ikke kastet den (den dag i dag kan jeg ikke treffe noe jeg sikter på) jeg hadde prøvd å gjøre som ham kaste steinen og ta den igjenn..... Det føltes vondt å bli opplest og vedtatt som slem.

Ellers var jeg vel ikke straffet direkte, men med såpass eldre søsken var det mye spydigheter, blikk og lite forutsigbarhet. Jeg endte opp ganske så oeransvarlig.

Susse sa for 17år siden:

Jeg fikk en real ørefik mang en gang dessverre. Fikk jo også kjeft også, og hadde permanent husarrest 1 dag i uka hele ungdomstiden :knegg:

Jeg har gjort opp med pappa i forhold til dette med å slå barn i voksen alder, han har bedt om unnskyldning og vi har et godt forhold i dag.

Line* sa for 17år siden:

Huff! :klemme:

Fersken sa for 17år siden:

Tror jeg fikk ris en gang (og pappa hadde nattsvart samvittighet etterpå har mamma fortalt), noen husarrester som aldri ble gjennomført 100% og endel kjeft. Jeg var kronisk på å ikke komme hjem til avtalt tid fra tidlig barneskole til langt oppi tenårene, så jeg skjønner at foreldrene mine var en smule fortvilte.

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg fikk stort sett kjeft. Og noen få ørefiker i sinne (stort sett med påfølgende unnskyldning). Det var aldri snakk om husarrest eller inndratte privilegier eller slikt. Foreldrene mine var hissige, men verken hevngjerrige, langsinte eller særlig systematiske. :humre:

Føniks sa for 17år siden:

Ingen fysisk, men innestraff ved et par anledninger.

Isolde sa for 17år siden:

Aldri noe annet en kjeft. Men så var jeg snill og da :engel_ikke:

husker mamma trua med husarest noen ganger jeg forsvant på lekebutikken istedenfor å komme hjem rett etter skolen.

Veronal sa for 17år siden:

Jeg fikk ris av mor et par ganger (jeg er usikker på hvor mange ganger, for senere ble det stort sett trusselen om ris eller trusselen om å gå på badet (åstedet for rising)).

Jeg husker ikke hva jeg gjorde. Jeg husker bare at jeg fikk ris. Heldigvis helt uten å være bitter. :humre:

Alt dette var før jeg begynte på barneskolen. Etter dette kom visst min mor på bedre tanker og fikk vi bare oppbyggende samtaler. Har aldri fått husarrest, smekk på fingre, ørefiker osv.

Skilpadda sa for 17år siden:

Aldri noe annet enn tilsnakk. I høyden irritert tilsnakk. (Jeg var jevnt over snill, og foreldrene mine er veldig tålmodige og rolige. (Mer enn jeg, merker jeg nå.))

Shakira sa for 17år siden:

Jeg fikk husarrest en gang. Varte til barne-tv begynte, da hadde faren min såå dårlig samvittighet. Søsknene mine og jeg vokste opp sammen med han.

Fruktflua sa for 17år siden:

Minus ørefikene høres foreldrene dine ut som oss foreldre her i heimen.
Og jeg har inntrykk av at det er blitt et realt og oppegående menneske ut av deg. :ja:

polarjenta sa for 17år siden:

JEg fikk husarrest en gang, den varte i nøyaktig en dag. Den første dagen gikk greit, da skulle jeg ingenting, men dag 2 ville jeg ut med noen venner og da masa jeg så mye at mamma ikke orka høre mere på meg, så da fikk jeg gå ut likevel...

Kan ikke huske at mamma eller pappa la hånd på meg...

trøtt sa for 17år siden:

.....

Libra sa for 17år siden:

Jeg fikk skikkelig ordentlig god gammeldags kjeft. En gang forsøkte min kjære far seg på husarrest, men det ble ikke gjentatt da han innså at det innebar at han faktisk måtte tilbringe en hel ettermiddag/kveld inne sammen med en skikkelig sur og trassig unge :p.

Blåbær sa for 17år siden:

slettet

Java sa for 17år siden:

Jeg fikk kjeft og et par ganger fikk jeg husarrest. For min del var det verste når mamma ble sur og var det lenge. Jeg tåler kjeft og krangling, men man må bli venner igjen.

Left sa for 17år siden:

Ørene mine var visst kronisk tette, og det ble belønnet med husarrest gjentatte ganger, samt juling på blanke messingen en gang. Med lilla plastsleiv. Det husker jeg gitt. Måtte dra ned buksa selv, og ble lagt over fanget til mammaheksen og fikk noen saftige rapp med sleiva.
Ørefik har jeg også fått en gang ja - av stefaren min. Skulle passe bikkja mens de var i byen på dagstur. Den fikk ikke mat for å si det sånn, for det hadde jeg jo selvsagt glemt. Da fikk jeg en suser. Bikkja hadde ikke fått mat siden dagen før, så den var innhul stakkar.
Straff var nok på sin plass, men kan ikke se at det var nødvendig å slå. Men stefaren min var nå en gang en kødd, som ikke var helt normal i knollen. Og når man blir tom for ord - da slår man jo ofte, det er vel kjent.

tink sa for 17år siden:

Etter den andre tråden om fysisk avstraffing så tror jeg kanskje jeg aldri har fått skikkelig straff.

Det er klart jeg har fått kjeft i bøttevis, umuligpetra som jeg kunne være. Men kjeft og tilsnakk var alltid en direkte konsekvens av egen oppførsel.

Aldri fysisk avgrensing eller husarrest.

Noe av det mest sårende jeg kan huske er når jeg kom gråtende hjem fordi noen større gutter hadde truet med juling og jaget meg fra stedet. Husker ikke om det var mamma eller pappa som spurte: "Åh, men du hadde gjerne gjort noe først da."

En gang ble jeg ristet litt i av pappa - etter å ha mast og mast og mast om/på mamma som var syk og trøtt. Håper jeg aldri kommer til å gjøre det selv, men med en treåring i hus skjønner jeg frustrasjonen som kan bygge seg opp.

Fadese sa for 17år siden:

Jeg husker at pappa klapset meg på rompa en gang da jeg var liten (under 2,5 i alle fall). Det var mens jeg brukte bleie, og jeg raset fordi jeg ville at mamma skulle skifte på meg. Jeg husker ikke at det gjorde vondt, men jeg husker hendelsen godt. Så fremt jeg ikke har drømt det, da, men jeg tror ikke det. Ellers var vel hans greie "Gå på rommet ditt!"

Pappas ekskone (ikke mamma) kunne straffe meg med å true med å flytte, true med at hun var så sint at hun ville banke meg, gi meg husarrest, sende meg i seng tidlig, rope/brøle/kaste ting i gulvet. Ved en anledning var hun veldig nære ved å slå, men det ble med å slenge ei dyne på meg. Til pappas forsvar: han så aldri dette og jeg fortalte det aldri til ham. Jeg var veldig avhengig av henne også, nemlig.

safran sa for 17år siden:

Jeg har fått bøttevis med kjeft, ris på rompa, ørefiker og iskald avvisning i timesvis, ofte dagevis etterpå. Ikke så greit for et lite barn. Sa jeg noe galt og han fikk sinnablikket, var det bare å løpe og låse seg inn på nærmeste rom med nøkkel. Så satt han utenfor og ventet til jeg kom ut for å slå. For slå, det skulle han.
Min mor fortalte meg at jeg ikke måtte si imot eller protestere, for da kom hun til å få det etterpå.

Jeg slår aldri mine barn. Aldri.

Vimsen sa for 17år siden:

:klem: og dult.

Vimsen sa for 17år siden:

Åh safran. :klem:

malena sa for 17år siden:

Noe så grusomt for et barn å måtte oppleve!

safran sa for 17år siden:

Ja, det hender jeg syns veldig synd på barnet safran. ;) Sånn sett utenfra.

Og jeg vet veldig godt hvorfor jeg reagerer som jeg gjør mange ganger. Det har sin forklaring.

Vimsen sa for 17år siden:

Du har jammen klart deg bra, safransnuppa. :klem:

Fruktflua sa for 17år siden:

:klemmer:

Ingen barn skulle behøve å vokse opp sånn. :(

safran sa for 17år siden:

Det forklarte vel en hel del, tenker jeg. ;)

Vimsen sa for 17år siden:

Nei... jeg tror da ikke jeg trakk noen slutninger nå.

safran sa for 17år siden:

Jeg mente ikke å anklage deg, altså. Men jeg vet jeg har noen sære meninger og reaksjoner innimellom, det har sikkert noen lagt merke til.

Hyacinth sa for 17år siden:

Samme her. I det hele tatt kan jeg ikke huske å ha fått særlig med straff. (Jeg kaller ikke tilsnakk/samtale straff.)

Jeg var langt fra noe englebarn. I tenårene var jeg til tider grusom. Hjemme. Ute blant folk oppførte jeg meg heldigvis bra.

Hyacinth sa for 17år siden:

Uff. Det hørtes forferdelig ut.

Mandarin sa for 17år siden:

Fikk aldri noen straff av fysisk art.
Jeg fikk husarrest en gang da jeg var 12-13 da jeg ble tatt i røyking :eek:.:o

Vimsen sa for 17år siden:

Ja det har du. Men jeg har ikke analysert deg av den grunn.

Perhonen sa for 17år siden:

Det hendte storesøstera mi kløp meg i armen, men bortsett det har jeg aldri fått hverken straff eller kjeft. Jeg fikk husarrest en gang, dvs jeg måtte være hjemme en måned etter en bilulykke hvor jeg var passasjer, en gang i løpet av tenårene mine. Jeg ble bare bittelitt skadet og hadde ikke tenkt å fortelle det, men med ansiktet fullt av blod er det kanskje noe synlig. De ble nok mer redde enn sinte.

Sønnen min har forresten husarrest nå. En uke. Han får gå på skolen, ellers må han holde seg hjemme. Og får også gå på andre tilrettelagte aktiviteter som fotballkamper o.l.

Vi har hatt samtale. En lang en, og han har selv kommet med forslag til hvilken straff han skulle ha, og vi ble enige om at en ukes husarrest, samt at inndragning av pc var en passende straff for hans forteelse. Så vet han til neste gang hvilke konsekvenser en lignende handling vil få.

Mams sa for 17år siden:

Det var en ting som førte til at jeg fikk ris på rumpa som liten og det var om jeg lekte i bekken som var i nærheten av der vi bodde (Ammerud)

Det var dessverre redsels fra mine foreldres side som førte til den straffen. Pappa viste så alt for godt hva som kan skje.
4 år før jeg ble født mistet pappa en sønn. Han var 5 år da han druknet.

Tangina sa for 17år siden:

Anne C sa for 17år siden:

Fikk juling på blanke messingen av pappa et par ganger. En gang med skinnsandaler. Da fikk jeg blåmerker og han gjorde det aldri igjen. Mamma pleide å ta tak i håret mitt endel ganger. Husker hun sa til meg en gang at det var bra at jeg hadde langt hår, for da kunne hun lugge meg.......Nå var jeg ikke noe snill unge, og fikk masse innestraff i tillegg.

Vimsen sa for 17år siden:

HVa faen.......

Che sa for 17år siden:

Jeg kan ikke huske på å ha fått noe særlig straff som barn. Jeg er et resultat av relativt fri oppdragelse og var en veldig lydig unge altså! - I tillegg hadde jeg en overutviklet samvittighet, så jeg har nok straffet meg selv mest.

Jeg har nok fått beskjed om å gå på rommet for å "tenke på hva jeg har gjort".

Jeg er egentlig alt for hormonell og bløthjerta til å lese om hva dere andre har opplevd..

GeekyGirrrl sa for 17år siden:

Verste straffen var å måtte gå med en grønn strømpebukse, den stakk noe helt forferdelig.

Kombinasjonen av husarrest på rommet i en time og grønn strømpebukse, gjorde at jeg ikke gjorde det igjen.

Hva hadde jeg gjort?

Jo, løyet om at jeg hadde tatt på meg strømpebukse når jeg ikke hadde gjort det. Gjorde det aldri igjen, var mye bedre å bare ta på en strømpebkse som ikke klødde, mot å få den grønne.

For et par år siden rotet jeg og mamma rundt i gamle klær og da fant vi den gamle grønne strømpebuksen størrelse 4 år. Og jeg skjønner godt at den må ha vært pyton å gå med, verre stoff skal en lete lenge etter. :D

Billa sa for 17år siden:

...så enig :sjokk:

Carrera sa for 17år siden:

Kun kjeft, heldigvis.

Pappa var en hissigpropp, og jeg var mang en gang sikker på at NÅ smeller det, men han klarte å beherske seg. Hadde vel sin egen oppvekst i minne, antar jeg. Jo, en gang sprakk han fullstendig, og jeg fikk en lusing over ørene, men jeg hadde såpass til selvinsikt at jeg faktisk forsto at han mistet besinnelsen. Jeg var ekspert på å dra ting veldig langt, og den gangen dro jeg det enda litt lengre... Så jeg bar ikke nag til han for den lusingen. Noterte meg bare at jeg ikke drar det så langt neste gang.

Canisa sa for 17år siden:

Jeg har aldri fått noen fysisk avsraffelse. Den eneste straff jeg har fått var når min far fortalte at han var skuffet over meg ... Verre straff kunne ikke jeg få.:pappajente:

LilleRosin sa for 17år siden:

:ja:

Det at de - og særlig han - ble skuffet, var grusomt.

Alexa sa for 17år siden:

Mener å huske vi fikk ris på rompa i ekstreme tilfeller, men kan ikke si det er noe dominerende minne. Helt sikker på at det ikke vil skje med barnebarna (mine barn) , jeg tror det var mer vanlig før. Har dessuten snakket om at det ikke er lov (og alle er enige om at det ikke er konstruktivt).

Trist å lese ditt innlegg, Safran. :dakars:

Noba sa for 17år siden:

Pappa hadde ris oppå skapet som han truet med å bruke, men han gjorde det aldri. Jeg kan ikke huske en eneste gang jeg fikk fysisk avstraffelse, men jeg husker godt jeg syntes pappa var slem som truet med å rise oss og at jeg ble litt redd. Ellers fikk vi streng tilsnakk når vi var umulige, men lite kjeft (som i roping med høy stemme).

Anne C sa for 17år siden:

Men det aller værste er den gangen mamma sa at jeg var den store skuffelsen i livet hennes...... DET glemmer jeg aldri........

Lucifer sa for 17år siden:

Jeg var et håpløst barn og fikk ris på rompa en gang. Det var fortjent.
Jeg fikk lite kjeft før mamma døde når jeg var åtte men når min stemor kom inn skulle hun gjøre menneske av meg som hun fortsatt kaller det. Hun småkjeftet hele tiden så jeg hørte aldri på henne. De gangene pappa hevet stemmen hørte jeg!!

Husarrester og kjefting var dagligdags hjemme. Sånn er det IKKE her med mine barn. Vi har regler og kjeft får de kun når de fortjener det. Aldri fysisk og heller ikke psykisk mobbing. Det er jeg så vant til hjemmefra at jeg må noen ganger ta hardt i meg selv for ikke å gjøre det, men tror det går. :highfive:

Minerva sa for 17år siden:

Jeg ble aldri straffet fysisk, men foreldrene mine er og har alltid vært enormt "gode" på å gi meg dårlig samvittighet hvis jeg gjorde noe som ikke passet dem. Det var et langt, klandrende blikk og stillhet i perioder. Dette har satt dype spor i meg, og jeg grøsser når jeg en gang i mellom ser at Mormor setter det blikket i min sønn. Da stopper jeg det, for jeg vil ikke at han skal gå med den klumpen i magen som jeg hadde. Jeg var til tider et nervøst barn.

Tenk deg om to ganger før du bruker det. Jeg fikk vondt i magen av å lese dette.

carolin sa for 17år siden:

Jeg har gjort opp med min far, og vi har et godt forhold i dag, men redselen sitter der enda. Hører jeg en mann som hever stemmen sin så går jeg med engang i forsvarsposisjon, og skal beskytte meg mot slag.

Min far var nok ekstrem, og siden jeg var eldst av tre søsken så fikk jeg alt. Hvis mine yngre søsken gjorde noe galt så var det også jeg som ble slått siden de var mitt ansvar.Det å blir slått var dessverre regelen fremfor unntaket. Det verste var å bli slått i ansiktet med flat hånd, det svidde i mangen timer etterpå. En gang så slo min bror seg mens vi lekte, og da min far skulle trøste han så tok han og regelrett kastet meg opp i luften så jeg fløy inn i en kommode. Det var grusomt, og jeg selv om jeg nå er voksen så blir jeg fremdeles livredd om han blir sint, det til tross for at han har forandret seg helt.

Det var en del psykisk vold også om man kan kalle det det. Alltid kritisert, alltid få beskjed om hvor dum man er, etc,. Vi måtte alltid spise det som ble servert uansett hvor ekkelt det smakte, og nektet vi så gikk vi uten mat helt til vi spiste det vi ikke likte. Det lengste jeg har gått uten mat er 4 dager, og det var pga en blekksprut som jeg absolutt ikke ville spise.

Jeg er absolutt ikke glad i den faren jeg hadde den gangen, men jeg er glad i den faren jeg har nå. Han er totalt forandret, og jeg vet at han virkelig angrer på oppførselen sin. Han har fått en ny sjanse med halvbroren min, og jeg ser at han er en utrolig flink far med han, så han har heldigvis lært.
Jeg har aldri, og kommer aldri til å straffe barna mine med noen som helst form for fysisk avstraffelse.

Mandino sa for 17år siden:

Jeg ble sendt på rommet.

Blåbær sa for 17år siden:

Uttrykte meg kanskje litt feil?!
For meg er "det onde blikket" ett påminnende og litt strengt blikk, ikke ment som skremmende.
Har selv heller aldri opplevd det blikket jeg fikk av min mor som skremmende. Det advarende/strenge blikket er kanskje mer riktig navn?
Blikket sier "dette vet du at du ikke har lov til" eller "hva sa jeg nettopp" og kommer etter at muntlig advarsel er gikk.

Eks:
Meg: Nei, du får ikke bare gå å ta kake i kakeboksen, det er snart middag.
J: ok
Ett minutt senere prøver han å snike hånden oppi kakeboksen og jeg sender han ett strengt blikk.

Kate sa for 17år siden:

Husarrest. Men da klatret jeg ut vinduet og dro.
De gav opp, og jeg flyttet da jeg var 15.

Irma sa for 17år siden:

Jeg blir skikkelig trist av å lese denne tråden, og se hvor mange som har opplevd fysisk (og psykisk) avstraffelse.

Jeg liker ikke ordet straff kjenner jeg. Det gir meg assosiasjoner til "å ta igjen" noe jeg ikke kan være nødvendig for små barn iallefall. Mulig jeg endrer standpunkt når poden blir eldre. Grensesetting i min oppvekst ble gjort i form av tilsnakk og evt. hevet stremme. Mine foreldre ble så vidt jeg har fått med meg aldri fysiske når det kom til straff, husarrest og lignende er også et fremmedord for meg. Og jeg var definitivt ikke et dydsmønster. Det jeg husker som mest effektiv grensesetting for meg var f.eks at mamma ble lei seg (og sint) hvis jeg hadde gjort noe jeg ikke fikk lov til. F.eks røyking og spritdrikking i ung alder. Jeg husker også at søsteren min som var en del eldre enn meg ble fryktelig redd/sint da jeg kom for sent hjem en kveld. Det at hun ble så redd gjorde inntrykk.

Lykken sa for 17år siden:

Uff, dette minner meg om en episode jeg opplevde som barn. Jeg var på besøk hos bestevenninnen min, og foreldrene hennes hadde besøk av venner med to barn som vi lekte med. Det ble noe krangling og noen stygge ord, og disse foreldrene som var på besøk ble fryktelig sinte pga ordbruken og regelrett tok barna etter nakken inn på badet og brutalt gnei såpe rundt inni munnen på dem så det skummet ut. Jeg husker at foreldrene til min venninne ble veldig sjokkert og visste ikke helt hvordan de skulle ta det. Samme med min mor når jeg kom hjem og fortalte det, ganske rystet.

emm sa for 17år siden:

Jeg fikk ikke noe som helst straff jeg, litt kjeft eller høylytt tilbakemelding kunne nok forekomme, men det var ikke ofte det heller. Både moren og faren min hadde det veldig strengt under oppveksten, og jeg husker flere ganger de sa at de aldri ønsket at vi skulle ha det slik.

Synes det var mange triste historier her:nemlig:

Inagh sa for 17år siden:

Jeg fikk ris på rumpa av moren min, kan jeg huske, men det skjedde ikke så ofte. Far har aldri lagt hånd på meg.

Ellers ble jeg sendt på rommet mitt om jeg ikke oppførte meg ordentlig.

SpetakkelRandi sa for 17år siden:

GÅ PÅ ROMMET DITT!!! hørte jeg ofte når jeg hadde gjort noe galt..

MiaPia sa for 17år siden:

Jeg var et meget engstelig barn, gjorde stort sett aldri noe galt, men de få gangene jeg gjorde det, så pappa på meg med de skuffede øynene sine og sa han var meget skuffet over meg.
Mamma hadde samme taktikk.

Ingen verken fysisk eller psykisk straff, men det vet jeg at mine foreldre fikk....

Bergensis sa for 17år siden:

Eg var unormalt lydig som barn. Det straffar seg i voksenlivet.

Sansa sa for 17år siden:

Jeg fikk smekk på fingrene da jeg var liten. Senere ble jeg for det meste psykisk avstraffet. Det vil si at jeg ble behandlet som luft helt til jeg selv ba om unnskyldning. Jeg måtte være på rommet mitt så utrolig mye, og jeg husker det som veldig, veldig sårende. Det var mye grining - helt alene. I trettenårsalderen fikk jeg ved en anledning en real smekk over munnen.

Michayla sa for 17år siden:

Ris på rompen, harde tak i armen, slengt på gulvet, ørefik, kjeft, husarrest og henvist på rommet.

Pappa har liten lunte og en krutt tønne.
Mamma bare kjeftet og sente meg på rommet.

Jeg har hatt mitt oppgjør med pappa.
Men jeg kommer aldri til å glemme, aldri...

Michayla sa for 17år siden:

Min far slo min eldste sønn og jeg kan love deg at min sønn sa ifra umiddelbart.
Han måtte pent be min sønn om unnskyldning, samt at jeg sa klart i fra at INGEN legger hånd på mine barn.
Og at han ikke var velkommen her mer hvis dette skjer igjen..

GUuu å sint jeg var..

Polyanna sa for 17år siden:

Kjære vene hva en del av dere har opplevd, da!!?? Jeg ante virkelig ikke at dette var så vanlig!

Jeg vokste opp uten "straff" av noe slag. Vi levde sammen mer enn å leve i ett "oppdrager"-forhold. Mamma har masse temperament og kjeftet og smelte når det falt seg sånn, men ikke annerledes enn sånn hun kunne kjefte på pappa.:p Altså, hun gav uttrykk for at hun var sint, når hun var det. Sånn som man jo gjør.

Og jeg syns nå "det har gått bra med meg", må jeg legge til. :p

Java sa for 17år siden:

Dette er min reaksjon også. Jeg får virkelig vondt av mange av dere. Slikt skal ikke barn måtte oppleve. Jeg visste det skjedde, men ikke at det var så vanlig.

Polyanna sa for 17år siden:

Og så blir jeg helt :tullerdu: av dere som nevner "en ørefik i ny og ne" som noe helt dagligdags. Det står nesten for meg som det verste - å slå et barn i ansiktet. Jeg kan klare å se at folk kan ha lyst til å riste og klype og dytte, kanskje (men ikke at de faktisk gjør det!), men tanken på en ørefik i fjeset til ungene mine, uttrykket i øynene deres, det myke kinnet - det gjør meg faktisk skikkelig uvel!

lijander sa for 17år siden:

Jeg har fått ris på stumpen, men kan ikke annet enn å si at vi nesten fortjente det. Etter å ha tent på litt gress, og malt hele kjellerstua med lim. Skjønner godt at mamma og pappa ble litt frustrerte. :humre: Men skjedde vel to, kanskje tre ganger. Ellers ble vi sendt på rommet, eller kjeft

Jessica sa for 17år siden:

Faren min slo meg et par ganger da jeg var rundt 5 år. Det jeg ikke glemmer ved det var at jeg ikke forsto hvorfor han slo. Han la meg over knærne og dasket. Jeg var en forsiktig jente og oppførte meg vanligvis bra. Jeg husker hvor utrygg jeg ble en periode etter dette skjedde. Jeg var redd for å provosere ham slik at jeg fikk mer bank.

En gang fikk jeg husarrest. Da hadde jeg stjålet 5 kr. av pengene jeg fikk tilbake etter å ha handlet for moren min. Dum som jeg var så leverte jeg kvittering og resten av pengene. Gjemte femkroningen i trappa ute. Rett på kiosken for å kjøpe en godteripose. Jeg gjorde aldri noe sånt igjen.

Jeg hadde heldigvis en trygg og god oppvekst. Tror ikke jeg fikk stor mèn av å bli dasket en gang eller to, men har full forståelse for de som har opplevd å bli slått og har slitt med det. Når man opplever slike voksenpersoner som gjør sånne ting så er det ulike strategier man tar. Noen barn blir hjelpeløse og redde, mens andre kjemper og opponerer osv. Jeg er glad for at jeg slapp å ha slike voksenpersoner i mitt liv.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg blir utrolig lei meg, men dessverre ikke overrasket over å lese dette. Jeg har jo visst det, etter å ha jobbet med historisk barnevern, at dette var vanlig også i vår generasjon. Men dere er ikke tall og statistikk, dere er mennesker av kjøtt og blod!

Jeg håper vi er kommet lenger! Jeg håper ingen her påfører ungene sine slike sår og gir dem slike minner! INGEN oppførsel kan legitimere at en voksen legger hånd på et barn! Det er aldeles fryktelig å se for seg de store sterke sinte hendene som treffer et mykt barnekinn. At man som voksen har hentet sleiver, belter eller stokker for å slå et barn?

Det hjelper jo ikke heller. Unger blir ikke lydige av å bli slått. De får konsentrasjonsvansker og blir mer i opposisjon. (VG i dag)

Vi ble ikke straffet. Uten at vi var bedre eller verre enn andre unger. Men vi ble vel som vi ble behandlet. Bra behandling gir bra unger, tror jeg. Vi kunne få foreldrene våre sinte, triste eller provoserte, men reaksjonen (verbal) kom der og da. Min mor har brukt mye dårlig samvittighet og følelsesmessig utpressing som våpen, mer enn straff. Men målsettingen til mine foreldre om å oppdra barn uten vold, har de greid. Og vi er trygge og glade.

Mandarin sa for 17år siden:

Jeg blir utrolig trist av å lese denne tråden. Jeg skjønner jeg har hatt en veldig god og trygg barndom.. Det er ufattelig at voksne folk får seg til dette,- og aller mest er det ufattelig hvor mange som har opplevd dette.

Blånn sa for 17år siden:

Jeg kan ikke huske hvordan jeg ble straffet. Tror det holdt med en alvorlig samtale. Jeg var livredd for å gjøre noe galt.

Aminta sa for 17år siden:

:borte:

malena sa for 17år siden:

Åh, Aminta. :klemme:

Propella sa for 17år siden:

Jeg har en far med store problem. Han prøvde å slå meg et par ganger men det fikk mamma satt en stopper for. Hun klarte ikke å stoppe det psykiske.

Mamma var mer av typen vi prater om problemene. Jeg fikk en og annen ørefik. Jeg kunne være en stor utfordring og jeg kan godt forstå at jeg tøyde strikken alt for langt noen (ganske ofte når jeg var under 9 år) ganger. Jeg kan ikke huske at jeg syns ørefikene var ille. Det jeg husker best var den gangen som mamma hadde bestemt seg for at jeg skulle ha på meg en brun cordfløybukse. Et stoff som jeg aldri har fikset og får grøssninger av. Hun gav seg ikke og satt på meg for å kle på den buksen. Jeg kom for sent på skolen den dagen og det var ydmykende.

Bequita sa for 17år siden:

Når foreldre blir sinte, hyler skriker og slår, så er det ikke "straff", det er terror! Det har ingenting med pedagogikk eller oppdragelse å gjøre.

Mamma4 sa for 9år siden:

Jeg ble slått med belte hver gang jeg var rampete og det var jeg ofte:mad:

Mamma4 sa for 9år siden:

Jeg ble slått med belte hver gang jeg var rampete og det skjedde ofte

Hulda sa for 9år siden:

Åh, gammel tråd ja... :knegg:

frukt sa for 9år siden:

Jeg fikk aldri noen form for straff som jeg kan huske. Jeg var stort sett nokså grei å ha med å gjøre og fant ikke på mye tull. Kranglet litt med søsteren da ...

Stellebord sa for 9år siden:

Jeg har fått kjeft og Pappa var vel kanskje ikke alltid like pedagogisk i sine uttalelser. Og en periode i tenårene hadde vi noe slikt at hvis jeg kom ti minutter for seint inn ble det ti minutter tidligere inn dagen etter. Ellers ikke noe straffing å snakke om.

Moder'n sa for 9år siden:

Avvisning og taushet. Det var forferdelig, jeg hadde ofte ingen ide om hvorfor. Eller hvordan jeg skulle gjøre opp for meg så vi kunne gå tilbake til normalen.

Jeg kan den dag i dag ikke skjønne hvordan voksne og rimelig oppegående mennesker på noen måte kunne tro at jeg lærte noe som helst av dette.

frukt sa for 9år siden:

Det så jeg først nå ... :flau:

Garamond sa for 9år siden:

Jeg fikk faktisk ris noen få ganger så jeg må jo være litt gammel :) Noen ganger ble jeg sendt i seng for en periode også. Det var egentlig verre.

Nå er jo slikt ulovlig og det er like greit tror jeg. Samtidig tror jeg ikke det var så farlig for meg liksom, men andre kan jo ha reagert mye mer negativt.

Lisa sa for 9år siden:

Herlighet så utrolig trist men nyttig "påminnelsestråd" å lese i disse tider. Vi har jammen kommet langt bare med en generasjon i Norge. Det er viktig med perspektiver i disse tider der "vi" ofte sitter oppe på vår høye hest og snakker om andre "middelalderske" kulturer.

Garamond sa for 9år siden:

Jeg er ikke så sikker på om vi har kommet så langt egentlig. Barn av foreldre som fungerte dårlig hadde det vanskelig før men de har det neppe enklere nå.

Jeg tror mange jeg kjente fikk ris (70/80 tallet) men det ble ikke snakket noe særlig om. Jeg tviler på at selve risingen var skadelig fysisk eller psykisk for de som kom fra ellers velfungerende hjem. Jeg fikk det bare tre eller fire ganger når jeg virkelig hadde gjort noe galt, og jeg oppfattet det i grunnen som naturlig da. Men jeg er glad dette ikke er lovlig lenger.

Lisa sa for 9år siden:

Jo, jeg tror virkelig det sitter mye lenger inne i dag å utøve fysisk "straff" på barn en det bare gjorde for en generasjon siden. Utrolig stor forskjell i holdninger og selvfølgelig har lovverket gjort sitt.