Kaffestuggu sa for siden:
Tåtti lager sin egen vri på Tines påskemysterium
(Opprinnelig smurt utover seksten Thesalong-innlegg i påsken 2008, men for enkelhets skyld slått sammen til ett.)
På hytta i fjellet var alle
som lot seg av viddene kalle.
Men egget var vekk!
Hvem hadde vært frekk
og latt seg for fristelsen falle?
BM surret rundt uten lue
og skulte sint bort på sin frue
som var veldig streng
(men med et poeng);
han måtte ei ut og få snue!
I godstolen satt Veronal.
Hun prøvde å legge kabal,
men fikk ikke fred
og ga seg med det.
En stund var stillheten total.
Men torsken og Ru pimpet vin
og formen begynte bli fin.
En irritert Sokk
sa at det var nok
og ga dem hver sin appelsin.
Omsider kom aC og mumrik
fra handel på nærmeste butikk.
Med nok godteri
gikk ingen på ski,
og det minsket faren for solstikk.
Litt utpå ble vitsene bløte
og alle syns alle var søte.
Stemningen var høy
og allting var gøy.
(Og fest uten fyll kalles møte.)
Tåtti var det ingen som likte,
for hun sluttet aldri å dikte.
Ja, her kan man tro
det vil flyte blod.
Men hvem har hvem andre i siktet?
Det hadde snødd tett over kåken,
men hvem ville ut for å måke'n?
Deltakerne fant
da morgenen rant
at en av dem ikke var våken.
I senga lå Tåtti så stille.
Så godt kunne vel ingen spille?
Da en edderkopp
av dyna krøp opp,
forsto de at dette var ille!
Skilpadda kom nedover gangen.
"Vi tar hytteråd på momangen!
En av dere syv
er en simpel tyv
som har rappa påskepresangen!"
"Nei, nå må'ru slutte å fjase!
Du også er mistenkt," sa aC.
Hun hadde jo rett
og det ble med ett
en tur med en dystrere fase.
Der gikk de og så på hverandre
og lurte på hvem de sku' klandre.
Hvem er skurken nå?
Hvem stoler vi på?
Og kan det bli fler som må vandre?
Nå så de at mumrik var borte.
(Hun vistes så godt i det sorte.)
Da de fant en lapp,
sa Ru litt for kjapp:
"Aha! Det er hun som har gjort det!"
Og lappen, den var fra mumriken.
Det sto hun var gått til butikken.
"Hjelp må kalles inn
før det blir mer svinn.
Jeg ha'kke latt dere i stikken.
Jeg tenkte å ringe til Dragen,
hun har en detektiv i magen.
Og lønnen er lav,
hun lever visst av
tre pølser med ketchup om dagen."
Men hvor var det nå blitt av Sokken?
Hun var jo den selvskrevne kokken!
Men de hadde brød
og led ingen nød
om ingen var utlært på woken.
Torsk syntes ei det var så ille,
nå drakk han jo vin som han ville.
Han sørget nok litt,
men så sa han blidt:
"Når Dragen er her, kan vi grille!"
Men grilling er ikke for pyser
når Dragen er den som belyser
hvert eneste spor
og hvert lille ord.
Det er ikke rart at man gyser!
"Når går dere rundt her og skuler
og lurer på hva andre skjuler.
Hvem har vært på do
og skrevet med blod
det kjente sitatet: "Kif ruler"?"
Men disse bevingede ord
var rett og slett ikke et spor;
en test som ble tatt
bekreftet lett at
sitatet var skrevet i fjor.
Stakkars Veronal, hun var sliten,
hun ventet jo snarlig en liten.
Dragen va'kke slem
så hun fikk dra hjem,
om hun måtte gå hele biten.
For bilnøkkelen var forsvunnet!
Panikken var helt ubegrunnet.
Hvem hadde den sist?
BM var det visst,
og i lommen hans ble den funnet.
BM fikk i oppdrag å kjøre
i snøstorm og vanskelig føre.
"Men resten må bli,"
sa Dragen, "fordi
vi har udåder å avsløre."
BM skulle komme tilbake
med bilen og kanskje med kake.
Men det gikk et skred
i veien et sted,
og det var en uventet hake.
Har vennene gått i en felle?
Vil én returnere fra fjellet?
Og hvem vil det bli?
En som går på ski?
Hva vil neste verset fortelle?
Mens Padda var på utedoen,
hun trodde at hun hørte noen.
I redsel hun sprang
fort inn med en gang.
I farta så mistet hun skoen.
aC hørte klirring i natten,
og stemmer som snakket om "skatten".
Men hadde hun drømt
eller var det skrømt
eller var det … Hattifnatten?
Torsk som nå var eneste fyr
syntes at det var bare styr
med damer som skrek
høyt så han ble blek
når det bare var noen dyr.
For han hadde hakkespettboken,
den sto i bokhylla i kroken.
Det var dyrespor
som matchet, "Jeg tror
at påskeharen holder koken."
Alt var ikke helt vel med Dragen,
hun hadde sånn rar vondt i magen.
Mon om det var gift
eller kun en stift
fra hun slukte avisa Dagen?
Ru trodde det var sabotasje
da hun ryddet i sin bagasje.
Hun tidde med det,
for ingen fikk se
at hun hadde pappvin-lekkasje.
"Du mener vel ikke å si"
sa mumrik til torsken fordi
to ujevne spor
forsvant imot nord,
"at påskeharen går på ski?"
En til hadde reist fra palasset,
hun hadde vel fått nok av dasset.
Var nord riktig vei?
Det vil vise seg.
Hun tok heldigvis med kompasset.
Men var Skilpadda helt på jordet?
De håpet hun holdt seg på sporet
med så dårlig vær
og grensen så nær,
for passet lå fortsatt på bordet.
Med ett forsvant strømmen i hytta!
De satt der i mørket og lytta.
De psyket seg opp
og lette i tropp,
den sikringen måtte bli bytta.
I kammerset fant de en Luger,
på gulvet lå det et par truger.
De kjente en lukt,
var Lugeren brukt?
Det må være noen som juger!
Alt mot var i ferd med å svikte.
Hvem hadde vært ute av sikte?
Mistenksomme blikk
imellom dem gikk.
Hvem kunne ha noe å bikte?
Men skrekk skaper unødig tøv
når hjernen blir passelig sløv.
Skudd ville de hørt.
Luger'n var urørt,
og lukten var eldgammelt støv.
De sto foran enda en gåte,
for trugene var faktisk våte!
I ferd med å tø
var klatter av snø.
aC var nå nær ved å gråte.
Selv Dragen var klar for å dra hjem,
men bilen, den hadde jo BM!
De ante jo ei,
det var ingen vei
og umulig for ham å nå frem.
De følte seg veldig utrygge;
så mystiske fjes i hver skygge.
Ny sikring på plass
ble lønt med et glass
som også fordrev litt uhygge.
Torsk mannet seg opp etter drammen.
"Fra nå av så holder vi sammen!
Ja, unntatt på do.
Det er hull til to,
men hvem vil ha selskap på rammen?"
En lysstripe under en dør!
Den hadde de ikke sett før.
Hva skjulte seg bak
den solide sak
halvt dekket av spindelvevslør?
Torsk rørte forsiktig håndtaket
og døren gled lydløst tilbake.
En nyoljet dør?
Hvem har vært her før?
Hvem hadde gjort seg den umake?
"Det ser ut som gulvet her heller."
"Nei, det er en trapp ned til kjeller!"
"Men skal vi gå ned?
Et sånt dystert sted
kan godt være krydret med feller!"
De vurderte om det var trygt,
men Dragen rev til seg en lykt.
"At torsk er så tøff,
er bare en bløff.
Her kan ikke utvises frykt!"
Hun listet seg sakte ned trappen
og resten kom etter på rappen.
Nei, en så sitt snitt
til å somle litt
så ingen merket at hun slapp en.
De gikk forbi bås etter bås,
holdt humøret oppe med vås.
Men litt lenger ned
så hørte de det
at døren bak dem gikk i lås.
Hva skulle de egentlig gjøre
for å komme ut av uføret?
Et sånt øde sted
så hjelper ei det
å rope, når ingen kan høre.
Ru mintes sin tapte pappvin
og satte i et gledens hvin
da hun i en krå
la øynene på
en kasse med angstmedisin.
De slappet av litt etter litt
og druknet snart sitt mareritt.
Men akk, det var sant
at gleden forsvant
da de over seg hørte skritt.
En lyd som om noe ble droppet
og alle av skrekk nesten hoppet.
Var de dagens fangst?
De fyltes med angst
da skrittene ved døren stoppet.
De nærmet seg slutten med gru.
"Men hva gjør vi nå?" hvisket Ru.
Hun mistet sin kopp
da døren gikk opp.
"I all verden … Er det du???"
Det var Tåtti som sto i stuen
og bak henne sto torskefruen.
De holdt med et knegg
det savnede egg
og den ferdige BM-luen.
Og Tåtti satt i å forklare,
hun hadde jo litt å forsvare
fra uken som gikk
og støkket de fikk
og hvorfor hun lot dette vare.
"Jeg fikk visst for mye å drikke,
min kropp lot seg slett ikke rikke.
Men jeg tenkte jo
at da fikk jeg ro
og mye mer tid til å strikke!
Men hvor finne mat for en uke?
På rommet mitt var det en luke
bak et dyreskinn
til matboden inn,
og der fant jeg noe å bruke.
Sokk så meg da jeg knabbet egget,
men det var jo nok til oss begge.
Og edderkoppen
- har noen sett den? -
er min nyeste kjæledegge.
Truger ble brukt til og fra doen;
de sporene lurte visst noen.
Så med godteri
og strikking på si'
fant vi virkelig påskeroen."
Først ble de forsmådde litt sure
for at de hadde latt seg lure.
Men sinnet forsvant
da humoren vant;
det var ingen grunn til å sture.
Så var alle sammen forlikte
og med lyse dager i sikte
tok alle farvel,
dro hjem til seg selv.
Og Tåtti fortsatte å dikte … :paranoid: