Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
6. årgang
12
[1 Tåtti] [2 Røverdatter] [3 Acsa] [4 007] [5 Fersken] [6 Koma]
[7 Vixen] [8 Heiko] [9 Blå] [10 Inagh] [11 Eia] 12 Heilo
[13 Kirsebær] [14 Éowyn] [15 LilleLeo] [16 Nextlife] [17 Che] [18 pøbelsara]
[19 Mex] [20 Skilpadda] [21 Input] [22 Ru] [23 Taien] [24 Kanina][/CENTER]
Tradisjoner er viktige nå før jul. En tradisjon som jeg har tatt med meg fra barndomshjemmet er førjulsstress. Det begynner allerede i november, med stress knyttet til valg av adventskalenderløsning (sjokoladekalender, aktivitetskalender, ferdig kjøpekalender med leker eller 24 innpakkede pakker? Valg, valg, valg!), innkjøp av nødvendige “ingredienser” til adventskalenderløsning, nødinnkjøp av andre ingredienser kvelden før (fordi ren aktivitetskalender viste seg å være dårlig forankret i målgruppa), innpakking av smågaver i aparte fasonger natta før, og så naturligvis det daglige stresset knyttet til å få ungene til å spise frokost i stedet for å bare være opptatt av adventskalenderen, trøste barn som har mistet adventsgaven sin i snøen eller komme med moralsk oppbyggelige formaninger til barn som er misfornøyde med dagens kalenderfangst om at hensikten med jula er ikke å få masse gaver men å ha det hyggelig sammen og følge tradisjonene! Utover i desember fortsetter vi med stress på jobb (tradisjonelt skal alle prosjekter og leveringer gjøres ferdige rett før jul), stress på ettermiddagene (tradisjonelt skal alle barnehager, skoleklasser og ettermiddagsaktiviteter ha konserter og markeringer rett før jul) og stress i heimen (tradisjonelt skal alle oppussingsbehov, uopphengte bilder og rotete boder fikses, henges opp og ryddes i rett før jul). Den tradisjonelle runden med førjulsforkjølelser eller førjulsinfluensa bidrar til å få opp stemningen og vrir om kniven på stresset en ekstra runde. De siste dagene før jul skal selvsagt alle skap og skuffer vaskes, alle kaker bakes, alle gaver kjøpes og pakkes inn, julekort sendes ut, sølvtøy pusses, duker og kjøkkenhåndklær strykes og alle stresshormoner gå sammen til en høyere enhet av intensitet. Til slutt senker roen seg på julaften, sånn innimellom stresset knyttet til å få alle rettene til julemiddagen ferdige samtidig, alle barn til å oppføre seg nogenlunde pent, alle gaver til å bli pakket opp i riktig tempo og alle til å være blide og HYGGE seg.
I min egen, voksne familie, er det i stor grad jeg som er bærer av tradisjoner. Også denne. Men det er lov til å reflektere over og velge seg tradisjoner. Det er ikke enkelt, og for meg handler det ikke primært om å finne raskere løsninger, droppe å vaske kjøkkenskapene eller kjøpe julekaker i stedet for å kjøpe dem (jeg har gjort alle disse tingene før, og det endret ikke på stressnivået). Jeg tror det handler om å klare å stoppe opp og kjenne etter på hva det er som skjer når stresset begynner å ta fatt i magen og hodet mister fatningen og begynner å handle ukontrollert og dels ubevisst sånn at jeg plutselig sitter 1. desember med 7 adventskalendere til 4 familiemedlemmer, eller har mast og kjeftet hele familien ut av huset om morgenen.
Jeg jobber hele året med å øve meg på å bruke noen stoppeknapper og finne meg noen luker for å roe ned. Jeg kaller det for det meste oppmerksomhetstrening. Andre ord på de samme tingene er oppmerksomt nærvær, mindfulness og meditasjon. Jeg tenkte jeg skulle dele noen sånne knapper og luker med dere. Aller mest for å minne meg selv på å bruke dem. Hvis du ikke kjenner noe på førjulsstresset selv, eller det ikke plager deg, eller du synes pusteøvelser og sånt er tull, eller du ikke har tid, er det lov å hoppe over disse og gå rett til epilogen nederst.
Stoppknapp nummer 1 (superenkel pusteøvelse)
Trekk pusten dypt inn. Kjenn at brystkassen utvider seg, og kanskje magen også går litt utover? Pust ut, mens du kjenner hvordan brystkassen senker seg igjen. Lukk øynene, si til deg selv: Hvordan har jeg det, akkurat nå? Pust dypt inn en gang til, pust ut, og fortsett der du var.
Stoppknapp nummer 2 (superenkel oppmerksom yoga)
Stå rett opp og ned på gulvet, med litt avstand mellom føttene, ca hoftebreddes avstand. Vipp litt frem og tilbake mellom tærne og hælene for å kjenne at du har god balanse. Stå litt i ro, og kjenn på at du står støtt, at gulvet eller bakken bærer deg. Strekk armene opp over hodet. Hekt tommeltottene sammen. Pust inn og strekk deg oppover, så langt du kan. Pust ut, slapp litt av i skuldrene. Pust inn og strekk deg en gang til oppover. Pust ut mens du senker armene ned igjen. Stå litt i ro og kjenn etter hvordan det føltes å strekke på armene. Hvis du vil, kan du strekke dem en gang til. Så kan du fortsette med det du gjorde før.
Stoppknapp nummer 3 (superenkel oppmerksomhetstrening)
Lag deg en kopp varm drikke, for eksempel en krydret kopp julete, kaffe, kakao eller noe annet som du liker. Sett av den tiden du trenger til å drikke denne med oppmerksomhet. Kjenn på varmen som stråler opp fra koppen. Lukt på drikken før du smaker på den. Drikk langsomt, og legg merke til hvordan kroppen reagerer på den varme drikken. Kjenn etter hvordan du har det etter at du har drukket. Så kan du fortsette med dine andre gjøremål.
Luke (litt lenger pusteøvelse)
Sitt på en stol, eller på en pute på gulvet, eller i senga. La ryggen være rett, uten å være stiv, slik at pusten kan bevege seg fritt inn og ut av kroppen. Pust inn, og legg merke til hvordan lufta strømmer inn gjennom neseborene. Hvordan føles den? Er den varm eller kald? Pust ut, og legg merke til om lufta har forandret seg? Er den for eksempel varmere eller fuktigere? Fortsett å puste inn og ut gjennom nesen noen minutter, og prøv å feste oppmerksomheten på opplevelsen av pusten som strømmer ut og inn gjennom neseborene. Så flytter du oppmerksomheten over til brystkassen. Legg merke til hvordan brystkassen beveger seg ut og inn mens du puster. Etter noen minutter flytter du oppmerksomheten videre til magen. Kjenn på hvordan magen hever og senker seg mens du puster. Hvis du blir uoppmerksom og begynner å tenke på andre ting så er det helt normalt, og helt i orden. Tankene våre har det med å vandre. Si til deg selv: Det er helt greit at jeg mistet oppmerksomheten en stund. Nå skal jeg tenke på pusten igjen. Fortsett med pusteøvelsen i 6-7 minutter eller lenger. Still gjerne inn en alarm på forhånd med så lang tid som du har tenkt å bruke, da slipper du å lure på hva klokka er underveis. Når du avslutter, takk deg selv for at du har satt av tid til å være med deg selv og pusten, og for å gi deg selv en liten luke i dagen din. Så kan du fortsette med deg du holdt på med før.
Epilog: Tradisjonelt oppmerksomt nærvær i jula
De siste fem årene har min voksenfamilie og mine foreldre gått i kirka på julaften. Det er en ny tradisjon som vi har valgt, og som vel betyr litt forskjellige ting for hver av oss. For meg er det blant annet en måte å stanse opp i alt julestresset og fokusere på mirakelet i julefortellingen: Det lille barnet som ble født. Og når gudstjenesten avsluttes med Deilig er jorden, da er det jul.
[CENTER](Kilde: youtube.com)[/CENTER]
