Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
6. årgang
13
[1 Tåtti] [2 Røverdatter] [3 Acsa] [4 007] [5 Fersken] [6 Koma]
[7 Vixen] [8 Heiko] [9 Blå] [10 Inagh] [11 Eia] [12 Heilo]
13 Mex [14 Éowyn] [15 LilleLeo] [16 Nextlife] [17 Che] [18 pøbelsara]
[19 Kirsebær] [20 Skilpadda] [21 Input] [22 Ru] [23 Taien] [24 Kanina][/CENTER]
Etter et lite lukebidragerbytte er vi på lufta! :D
Juletiden har alltid vært en god tid i min familie. Det har vært de samme tradisjonene år etter år og det har skapt en trygghet og glede som har vært god å ha.
Jeg bodde hos besteforeldrene mine fra jeg var halvannet til jeg var 7 år. Og bestefar har alltid vært den som har vært der for meg. Han som alltid skrelte eplet til meg og lagde en lang spiral av skallet. Alltid like spennende om han klarte det. Det var han som delte opp klementinbiter, og sa det var båter som trengte navn før de fikk reise ned i magen. Med pappa som stuert og bestefar som pensjonert fisker, så var det ikke vanskelig å finne navn på alle båtene.
Etter at jeg flyttet fra besteforeldrene mine så ble det likevel sånn at vi var her hver eneste jul. Da var vi sammen alle sammen. Bestefar, mormor, mamma (og en eventuell samboer..), tante, onkel, og lillesøster, niesen min og nevøen min etter hvert som de kom til. Bestefar hadde bursdag på bitte lille julaften, men det var ikke ofte vi samlet oss da. Vi måtte få ferdig skole og jobb, slik at feiringen, den tok vi jula igjennom. Julen har derfor blitt bestefar sin tid. Vi reiste ut på øyen, når skole og jobb tok juleferie. Noen ganger måtte mamma bli igjen, og komme etter på julaften.
Når vi kom ut, var ikke alt helt klart enda. Mormor stod på kjøkkenet og bakte vestlandslefser og tørrkaker på kjøkkenet. Jeg hører miksmasteren brumme. Vi unger får ikke være med for det blir så mye søl syns hun, men hun pisker et ekstra egg med sukker så vi kan spise eggedosis mens vi venter. Bestefar rydder og ordner, og tar seg tid til å ta med seg oss unger ut en tur. Vi besøkte ofte søsteren hans og broren hans. Begge stedene vanket det sjokolader, kaker og andre godsaker.
Det regnet stort sett alltid. Eller kanskje det var litt snø, med is. Det gjorde ingenting. Var det en halv centimeter med snø utenfor var det nok til at vi kunne ta med både ski og akebrett ut i bakken og leke med alle de andre barna på øyen. Og når vi kom inn igjen, våte og kalde, så ventet det alltid varme pannekaker – med sirup på..
Lillejulaften ble treet pyntet. Fine gamle glasskuler, glitter som hang nedover, norske flagg og stjerne i toppen. Det var bestefar som pyntet, og han hadde et fast mønster for hvordan treet skulle være. Det var vanskelig å legge seg den kvelden. Forventningene, kriblingene i magen .. ååå, alt det spennende som ventet neste dag. Julaften startet med frokost med meg og bestefar. Det var som oftest vi som var først oppe. Så kom mormor, søsteren og mamma og eventuelt andre som også overnattet. Når alle var våknet var det tid for å legge gavene under treet. Ikke lov å klemme på, bare hente dem fra kjellerstuen og legge dem pent under treet. Jeg prøvde å se om jeg så mitt navn. Hvor mange gaver var det til meg i år?
Mormor lagde risengrynsgrøt med mandel i. Hun skjønte aldri dette med at det bare skulle være en mandel. Så stort sett så var det en til hver. Pinnekjøttet ble satt på, og lukten av hjul spredte seg gjennom hele huset. Hvor lenge var det til vi kunne åpne pakkene? Kan vi ikke åpne eeen nå? Bare en liten en? Til slutt ga bestefar alltid etter, selv om mamma hadde sagt nei. Vi fikk åpne en hver. Dagen føltes likevel uendelig lang. Vi spilte ofte spill; kinasjakk og kort, men det var vanskelig å konsentrere seg. Pakkene lå jo der å lyste mot meg. I 16 tiden måtte vi pynte oss. På med hvite strømper og finkjole.
[CENTER]
Her var jeg vel rundt 5 år tipper jeg[/CENTER]
Middagen ble servert kl 17.00 presis. Og i bakgrunnen sto tv’en på med sølvguttene. På menyen sto pinnekjøtt, kålrabistappe, servelatpølser (til oss ungene) og poteter. Til dessert, hjemmelaget karamellpudding. Når vi var ferdig med å spise så skulle det ryddes og vaskes opp først. Det har gått på rundgang i alle år med hvem som vasker og hvem som tørker. Mormor og bestefar har ikke oppvaskemaskin, så alt måtte vaskes for hånd og det tok jo alltid eeeevigheter. Når de voksne endelig var ferdig, var det tid for gavene. Kveldens høydepunkt! Vi delte ut en og en og ventet mens mottakeren åpnet. Etter en del timer så var det overflod av leker og klær og alt vi måtte trenge. Vi har dog aldri fått noe spesielt dyre ting. Og det har jo vært år der søskenbarna våres har fått tv, telefon, pc og slike ting. Og selvfølgelig skulle vi også ønske at mamma hadde råd til slike ting, men den lille misunnelsen forsvant egentlig like fort som den kom. Vi var fornøyde med det vi hadde fått også.
-
juledag kom nissen på besøk en ekstra tur. Da la han i fra seg en liten julestrømpe med godteri som vi kunne kose oss med når vi sto opp. Helt klart også et av høydepunktene i mange år.
-
juledag var dagen med fersk torsk til middag. Bestefar hadde alltid klart et par torsker gående i en mèr nede ved nøstet som han hentet opp tidlig på formiddagen. I mange år var jeg med han ned for å hente fiskene. Jeg trivdes godt med den alenetiden sammen med han. Ingen av de andre ungene har hatt noen spesiell interesse av fisking og nøstet, jeg syns derimot det var en magisk plass. Jeg kikket på alle de gamle glasskulene som hang på veggen, og hvis solen skinte på dem så lagde de et nydelig fargespill over hele rommet. Det var bølger med lys, ulike grønnfarger og blåfarger, akkurat slik som havet. Og lukten. Lukten av saltvann, tang og tare, og en liten dæsj diesel. Det høres merkelig ut, men jeg elsker den lukten!
-
juledag var en rolig dag. Da skulle man ikke gjøre noen ting. Slappe av og kose seg. Når 2. dag kom, var det litt mer liv igjen. Da var det besøk både her og der, og vi ungene fikk lov til å gjøre mye mer. Bestefar kunne hente frem igjen garnene sine og jobbe med dem. Han likte den stille tiden. Sitte for seg selv og bøte garn. Han holdt til i boden innenfor badet. Her sto varmtvannstanken, en stor fryseboks, en krok til å henge garn på, og en stol som bestefar kunne sitte på. Mange ganger så krøp jeg opp på fryseboksen og satt der å så på han. Enkelte ganger så pratet han i vei om gamle historier fra da han var ung, og fra krigen og hvordan det var på øya da. Andre ganger var vi bare stille begge to og nøt roen. Jeg fikk ofte hjelpe til. Med å holde ut garnet slik at han lettere kom til når det var store hull.
Det har vel ikke vært en eneste juleferie i barneårene uten at jeg satt på fryseboksen. Jeg var vel nærmere 15 år før det ble slutt på det.
[CENTER]
Den firbeinte på samme sted som jeg sto på bilde over. Litt fornying på 20 år[/CENTER]
Etter at jeg flyttet hjemmefra så dro jeg alltid hjem for å feire jul. Og vi reiste alltid ut besteforeldrene mine på øyen. Da jeg fikk meg kjæreste og samboer, så ble han med også. Til og med den firbeinte ble dratt med på fly et par år for å feire jul på Vestlandet.
I 2008 satte vi igjen den firbeinte hos svigers, og tok med oss eldstemann vestover. Han var da 2 år. Vi mistenkte at bestefar begynte å bli gammel, og vi var usikre på hvor lenge han hadde igjen. Jeg er veldig glad for at vi dro da. Det var siste julen vi feiret sammen alle sammen. Vi var 12 stykker totalt, og alle tradisjonene ble fulgt. Det eneste som manglet var bestefar som satt i boden og bøtet garn, for han hadde gitt seg med fiskingen. Men smilet, latteren og det å se han leke med eldstemann. Vel, de minnene sitter igjen som en av de beste julene jeg har hatt.
[CENTER]
Meg og eldstemann, også på samme sted som de to forrige bildene[/CENTER]
Bestefar døde i 2010. Og nå ligger garnnålene i et glasskap hjemme hos meg, og gir meg en frisk pust av gamle gode minner hver gang jeg tar en titt på dem.
[CENTER]
[/CENTER]
