(Aha, jeg begynner å bli riktig flink til å lage tråder med fengende titler, snart kan jeg sikkert begynne på journalisthøyskolen. :knegg: )
Men hvis du ser bort fra sex, ville du helst vært gift med en mann eller en kvinne? Jeg ville nok helst ha vært gift med en kvinne, aller helst en skikkelig huslig en. Det er er egentlig nødvendig.
Menn må veldig gjerne svare. Er ekstra nysgjerrig på om dere innerst inne lengter etter et samliv (minus sex! Husk det) med en annen mann.
Jeg hadde nok villet være gift med en mann lell. Jeg har bestandig hatt fler venner av guttekjønn enn av jentekjønn. Jeg syns mannfolk er mer behagelig og enklere å være i hus med enn kvinnfolk. :nemlig:
Hvis man ser bort fra sexen ville jeg helt klart vært gift med en kvinne. En som man ha lengre samtaler med, en som ikke legger penger og andre uhumskheter på kjøkkenøya osv. Å være gift med en hjemmeværende, huslig kvinne må da være drømmen :fnis:
Jeg må ha en mann rundt meg, og tror jeg hadde blitt sprø av å leve sammen med en kvinne. Går flørting, trygghetsfølelse, kosebehov, beundring og sånn innunder sex-begrepet her?
Syns menner er mye greiere å ha med å gjøre, det er så mye nykker med damer. Sier ikke at det er problemfritt med menner, men de er enklere å ha med å gjøre. syns også at det er enklere å jobbe med menner, alt er bare rett frem og ferdig med det. Godt!!
Ja, det synes jeg også. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne sitte på puben og drikke øl sammen med kompisene mine, mens kona var hjemme og pakket barnehagesekken. :D
Hvis en ikke tenker sex så vil jeg si at det er akkurat det samme hvilket kjønn det er. Da er det jo individet og personligheten som teller og jeg ser ikke noen klare kjønnsforskjeller som dytter meg mer mot et bestemt kjønn.
En mann uten tvil. En rolig og trygg en, som kan gjøre alt teknisk i huset. Men samtidig vaske gulv osv. Orker ikke tanken på å bo sammen med en skravlebøtte (som meg....)
Felles begeistring over en gottepose har vi her i heimen selv om vi er av opposite sex. Vi kan til og med dele en twistpose i fred og fordragelighet. Det er kanskje det viktigste kravet for et varig samliv? Ikke kjønnet, ikke husarbeidet, ikke hobbiene eller filmene man foretrekker, men om man er like gode venner etter at en pose twist er fortært? :befatter meg med livets virkelige viktige spørsmål:
Helt siden jeg var jentunge har jeg trivdes best sammen med hankjønnet. Jeg synes de fleste kvinnfolk kakler for mye, og henger seg opp i bagateller. Jeg liker best menn.
En kvinne tror jeg...Men ikke hvilken som helst kvinne. Jeg har delt leilighet med en venninne og det gikk utrolig bra, og av og til har vi begge lurt på hvorfor vi flytta hver til vårt.
Vi er også gode venner etter en twistpose. Problemet er imidlertid at jeg ender opp med å spise hele, fordi han er uinteressert i denslags. Har vi et alvorlig problem, mon tro? :gruble:
Jeg vet så sannelig ikke jeg. Jeg tror faktisk at jeg ville ha vært gift med en mann uansett - i frykt for å få en gneldredame med heftig PMS og stor forkjærlighet for blondeduker og sånn.
Kanskje jeg egentlig kunne tenkt meg en av hver? :gruble:
Her i huset er det mannen som har et ønske om ryddige skuffer. Jeg er mest nøye med overflaterydding - som igjen ofte medfører langt fra ryddige skuffer :innrømmer:
Nå har jeg en veldig huslig og flink mann:hjerter:, og for meg er det vanskelig å tenke meg et samliv uten sex, så jeg vil helst ha en mann (min mann)!
Motsetninger tiltrekker hverandre, og jeg trenger noen som utfyller meg (og som kan skifte dekk og måke snø).
Samme her.
Mannfolk er enklere skrudd sammen, og lager ikke så store saker av ting.
Jeg er dessuten huslig nok selv, så jeg vil ha en som kan fikse ting. Det kunne alltids ei dame også sikkert, men ikke på samme viset.
Jeg er lite flink til smalltalk, og jeg er rett på sak som oftest, og det er det ganske mange damer som ikke takler særlig bra har jeg fått erfart. Sånn har jeg vært fra dag en - og har nok ikke hatt så mange jentevenninner opp igjennom tiden. De jeg har er omtrent som meg :knegg:
Jeg ville vært gift med en mann likevel. For det første fungerer jeg best med menn. For det andre setter jeg pris på å ha en mann som en skikkelig handy og fikser det meste.
Her hjemme er kjønnsrollene så tradisjonelle -jeg skulle jo aldri bli sånn. Men som jeg trives med det egentlig.
Jeg savner alternativet:
Jeg ville giftet meg med den personen jeg trivdes best med. Uavhengig av kjønn. :nikker:
Jeg tror verden er på tur den veien uansett.
Jeg har truffet flere jenter jeg kunne levd et interessant og fredfullt samliv med enn menn.
Jeg ville heller leve sammen med en person jeg kunne sitte på puben og drikke øl med, enn med en som heller ville være hjemme og pakke barnehagesekken. :) (Men jeg kunne godt tenke meg en hushjelp. :D)
Jeg skjønner ikke helt det der med at menn er så mye enklere og greiere og rett fram enn kvinner. Syns det er mange stereotype oppfatninger av kjønn som kommer fram i sånne sammenhenger.
Jeg kan ikke se for meg å leve sammen med en kvinne, men kunne gjerne hatt en veldig huslig mann. (Var dessverre ikke smart nok til å finne en).
Jeg foretrekker å være gift med en mann. Min mann. :jupp: Som for øvrig er veldig huslig og en god samtalepartner. Dessuten skifter han gjerne dekk på bilen.
Jeg synes det er vanskelig å egentlig svare på spørsmålet - jeg har møtt veldig få mennesker jeg kunne tenke meg å leve sammen med på heltid, og tror ikke kjønn egentlig er avgjørende. Det ville uansett ikke vært hverken en "gjennomsnittlig" mann eller en "gjennomsnittlig" kvinne.
Jeg tror jeg uansett hadde trivdes bedre med en gjennomsnittlig mann enn en gjennomsnittlig kvinne, men så har jeg aldri vært interessert i å tilbringe mye tid sammen med gjennomsnittlige mennesker.
Så enig, så enig. Jeg vil egentlig ha samme mann, mer familie i nærheten som kan sitte barnevakt samt mye mer i lønn slik at vi kan ha hushjelp. Det hadde vært noe det :D
Stereotype oppfattninger er en uting :nemlig: Jeg var heller ikke smart nok til å finne meg en veldig huslig mann, men hva betyr nå det i den store sammenhengen. Der er mange, mange andre kvaliteter jeg setter høyere hos de menneskene jeg liker å ha rundt meg en huslighet.
Men har du stort intrigebehov? Jeg tror vel ikke det er typisk for de aller fleste damer å ha det? Jeg har det ikke. Jeg vil gjerne bare ha fred og ro. :)
Jeg har nesten bare venner av det kjønnet. De er så enkle å forstå seg på. Slipper og alle inntrigene. Utenom med svigerbror da.. men er litt i tvil når det kommer til han av og til. Han kan lage litt for mye inntriger.
Nei, jeg tuller egentlig bare. Jeg setter også mest pris på fred og ro. Men jeg sitter altså med et inntrykk av at det er lettere å bo med en mann enn ei dame (når man er dame selv). Med unntak, selvsagt. Jeg mener bestemt at menn generelt er "enklere" enn kvinner. Kvinner kverulerer mer, og vil snakke, snakke og atter snakke om alt og blir fortere sure.
Jeg ville ikke vært gift med noen andre enn mannen min - han har alle egenskapene jeg ønsker meg av en partner; snill, omtenksom, smart, fantastisk pappa, vidunderlig elsker og flink i huset - i tillegg er han pen og morsom ;) - jeg derimot......... :knegg:
Vi gjør en del ulike ting i huset, men deler også på en del ting. Så sånn sett er det greit å være gift med en mann. Jeg ville ikke kranglet med en dame om hvem av oss som skulle lagt på vinterdekkene, for å si det slik. :rolleyes:
Jeg er også litt sånn. Type: Står det "ikke trykk" på en knapp, så går jeg og tenker på det leeenge. Jeg har så lyst til å trykke! Likeledes skrapet jeg alltid i feltet "Må ikke skrapes" på Flax-loddene når jeg hadde dilla på dem. :o
Jeg skylder på at jeg er minst av fem søsken og derfor av natur må være fem ganger så trassig som min eldste bror. :humre:
Nei, nå har jeg hengt meg opp i appelsiner. :knegg: Og det er like greit, siden jeg er midt i den blodige delen av syklusen, sånn for å dele litt ekstra.
Ja, det var jo en assosiasjon som kom ganske lett, og nå sitter jeg og lurer på hva det er de prøver å kalle de appelsinene i stedetfor blodappelsiner, sånn for å øke salget.
: jernteppe :
(Vi mangler noen essensielle smileyer. Jernteppe? PK? Fiskedask? )
Det er egentlig helt utrolig at jeg bor sammen med noen i det hele tatt, så kresen som jeg er, men hvis jeg altså ikke, ikke, ikke skal tenke på sex, tror jeg det ville være ganske likegyldig hvilket kjønn personen var av. Jeg har nå uansett aldri truffet på noen som jeg tror det ville være det aller minste bedre å dele hus med enn mannen min.
Samme her. Ja, når det gjelder min mann, mener jeg. (Ikke at ikke din mann sikkert er hyggelig å dele hus med, han også (uten at jeg har tenkt så mye på det, altså (men ikke fordi det er noe i veien med ham (for all del))).)
