Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg vet ikke hva jeg synes. Det vil si, jeg tror kanskje jeg synes det er greit med en Hamsunplass. Han fikk jo tross alt nobelprisen i litteratur. Samtidig er det litt kleint, ettersom vi kjenner til hans nazisympatier. Hva synes du?
Jeg synes det er på tide at Hamsun får en gate/plass oppkalt etter seg. Hvorvidt det skal være St. Olavs plass spiller mindre rolle for meg. Jeg har selv vært reiseleder for utlendinger til Norge som undrer seg over at Hamsun er såpass skjult når de kommer til Norge.
Synes det er på høy tid at mannen får kred i form av gate/plass. Synes også at nazisympatiene virker sterkt overdrevet, fra en tid da det var betraktelig sårere enn i dag. Når til og med Tyskland er i ferd med å ta et skikkelig oppgjør med fortiden, så kan godt Norge gjøre det også. Knut Hamsuns plass er et skritt i riktig retning.
Jeg jobber i samme hus som lederen for det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy og har fulgt diskusjonen med interesse. Jeg synes absolutt det er på tide med en Hamsuns plass i Oslo. :nikker:
Tja, jeg vet ikke jeg. Jeg hørte en gang et radioopptak med Hamsun, og hans nazisympatier var ikke til å ta feil av. Gateoppkalling hedrer mennesket som kalles opp, går det an å bare hedre kunstneren ved å kalle opp en av romanfigurene mon tro? Isak Sellanrås plass for eksempel.
Ja, det har vel vært foreslått. Sjefen min fortalte at et liknende problem oppstod da de ville kalle opp en vei i Bærum etter Halvdan Koht, som heller ikke hadde holdt sin sti ren under krigen. Der ble løsningen som folk kunne enes om "Professor Kohts vei" - for å understreke at det var professorrollen som var bakgrunn for oppkallingen, ikke personen som helhet. Kanskje "Nobelprisvinner Hamsuns" plass kunne være noe? :)
Jeg synes dette er helt uproblematisk, og begynner å bli smålei de som mener at nazisympatisører ikke fortjener å bli husket for noe annet enn sine feiltrinn.
En helt annen diskusjon for øvrig, men jeg synes det offentliges behandling av tyskerungene etter krigen er en skamplett som i forhold gjør Hamsuns handlinger til en ubetydelig parentes. Men det er nå engang slik at seierherrene skriver historien, og da dekkes egne feil over ved å overdrive betydningen av fiendens handlinger.
Det er på sin plass å kritisere Hamsun for hans standpunkter, men hvor mye vekt skal man tilegne sympatiene til en mann i Hamsuns tilstand? Han var nesten 81 år gammel da krigen startet, og ble også rammet av flere hjerneslag under krigen. Jeg synes vi skal vise storsinn og la forfatterskapet til en av Norges største forfattere telle mer enn en gammel manns politiske sympatier.
Vel, jeg vil nok våge å påsta at Hamsun blir mest husket for sitt forfatterskap. Om man i tillegg skal gi ham en plass eller gate syns jeg er en annen sak. Jeg syns forslaget om å kalle opp etter en av romanfigurene er en bedre løsning.
Og som du sier selv, behandlingene av tyskerungene er en helt annen diskusjon, så jeg ser ikke hva det har å si i denne saken.
Jeg synes det er et litt vanskelig spørsmål. På den ene siden fortjener en av våre aller største forfattere å merkes med sin egen plass, på den andre siden kan det være at tiden ikke er inne helt enda. Liker veldig godt ideen om å kalle opp en plass eller vei etter en av de fiktive romanfigurene.
Det er litt tilfeldig at det er Nebbia sitt sitat jeg bruker her, men jeg synes ikke nazisme skal unnskyldes med at det er gale/gamle/syke mennesker. Det er en ideologi som mange støttet. At tiden er annerledes nå enn for 60-90 år siden er jeg selvsagt glad for, og mange var nok preget av sin tid.
Hamsuns holdninger og handlinger under krigen skal ikke glemmes eller unnskyldes, men forfatterskapet fortjener å huskes og æres.
Reaksjonene på Hamsuns nazisympatier er i stor grad preget av symbolpolitikk. Først brukte nazistene ham for alt hva han var verdt, og etter krigen slo det tilbake på ham med like stor kraft. Begge deler blåst ut av sine proporsjoner på grunn av hans status som nobelprisvinner.
Hamsuns holdninger skal ikke unnskyldes, men 60 år etter krigen synes jeg man kan ta av seg de sort/hvite brillene og se på Hamsuns lefling med nazismen med et litt mer nyansert syn. Jeg synes Hamsuns alder i høyeste grad er en formildende omstendighet når man skal vurdere om han har gjort seg fortjent til å få en vei/plass oppkalt etter seg.
Så vidt jeg har forstått det var Hamsun nazist i god tid før krigen begynte, og beholdt den holdningen ihvertfall til krigen var slutt. Det var altså ikke bare en gammel manns rabling. Man merker det av og til i bøkene hans også, denne troen på overmennesker o.l. Nå er ikke jeg noen stor Hamsun-leser, men det var flere episoder i Markens grøde hvor jeg følte det passet å se teksten i forhold til tiden den var skrevet i.
Jeg ser ingen grunn til å hedre en nazist, men jeg kan være med på å hedre forfatteren. Da vil den beste måten være å oppkalle gater eller plasser etter romankarakterer. (F.eks. Sultplassen på Grünerløkka :)).
Jeg er litt på linje med glitter og nolo i denne saken. Jeg så et diskusjonsprogram vedrørende dette for litt siden, hvor det kom tydelig fram at det er lettere for vår generasjon å si at dette er ok, sammenlignet med de som er en og to generasjoner eldre enn oss. Det lever fortsatt folk som er direkte preget av nazismen og krigen. Jeg synes ikke man behøver å strø salt i såret på folk.
Det er knapt noe land som var med i andre verdenskrig som slapp billigere unna krigshandlinger enn Norge. Allikevel var Norge et av landene med det mest omfattende rettsoppgjøret etter krigen, og det ser ikke ut til at mentaliteten fra den gang har endret seg stort.
Hamsun var nazist, ja, men han var også en forfatter. Jeg synes det er smålig at Hamsuns virke ikke kan æres ford han også var uttalt nazist. Å redusere Hamsun til primært å være en nazist, tolker jeg dithen at det ikke er rom for å differensiere mellom nazister. Å være nazisympatisør, som Hamsun var, innebærer helt klart rasistiske holdninger, men det innebærer ikke at han f.eks. støttet jødeutryddelsen eller krigshandlinger generelt. Jeg tror mye holdningen som nazisympatisørene reprensenterte lever videre den dag i dag, men nå pakket litt penere inn under merkelappen "innvandrersepsis".
I Oslo Aften, eller hva nå avisen heter, leste jeg et forslag om å bruke figuren Papst i stedetfor, en jøde som Hamsun beskrev veldig flatterende. Da har man anerkjent Hamsuns forfatterskap, man har ikke hedret nazisympatisøren men forfatteren, og ikke minst, man har et genialt navn. Papst plass? Blir ikke bedre enn det. :glis:
Jeg syns du tar veldig hardt i, vi snakker tross alt om en mann som har fått Nobelprisen, "Markens Grøde" spilles for tiden på hovedscenen på Nationalteatret og han nevnes omtrent alltid når man snakker om Norges beste forfattere. Han er absolutt æret som forfatter og langt i fra redusert til "primært å være en nazist"
Nettopp derfor tror jeg det er veldig, veldig viktig å markere at slike holdninger ikke er aksepterte i dag heller. Jeg syns ikke grunnen om at det fremdeles er overlevende etter krigen er god nok, da syns jeg vi reduserer nazismen til noe som ikke er så viktig lengre. Det er viktig å markere avstand til nazisme og rasisme samme hvor lang tid det er siden andre verdenskrig.
Jeg synes det er litt problematisk. Mulig det er for tidlig. Det er ikke så lenge siden andre verdenskrig. Å oppkalle etter en romanfigur var ikke dumt.
Jeg burde sitert, men min kommentar var ment som et tilsvar på gajamors uttalelse om at hun ”ser ingen grunn til å hedre en nazist”. Å hedre en nazist er det vel ingen oppegående mennesker som vil, men jeg mener det er uproblematisk å hedre forfatteren Hamsun på tross av at han hadde nazisympatier. Det er mange her som synes at Hamsun som gatenavn er problematisk, mens han litterære karakterer er greit. Jeg synes dette i høyeste grad er med på å redusere Hamsun som forfatter til fordel for merkelappen nazist, og jeg kan ikke forstå at Hamsuns navn skal være så mye mer provoserende enn f.eks. Sellanrå.
Å hedre Hamsuns forfatterskap er ikke det samme som å akseptere nazisme og rasisme som fenomen. Det er viktig å markere avstand til nazisme, men jeg synes det blir feil å uspiseliggjøre Hamsun som forfatter på grunn av hans nazisympatier.
Men det er vel nettopp det man ikke gjør hvis man velger en litterær karakter. Egentlig synes jeg det er et mye større uttrykk for respekt, at hans verk har satt så spor at man oppkaller bygninger, plasser eller gater etter en fiktiv skikkelse.
En, nei, var det ikke nettopp det jeg sa? Man kan hedre forfatterskapet, men ikke nødvendigvis mannen. Og jeg syns man hedrer forfatterskapet ved å verdsette han som en flott forfatter (noen som i aller høyeste grad blir gjort) oge vt. kalle opp noe etter en romankarakter, men ikke etter mannen.
Det er da ingen som snakker om å uspiseliggjøre Hamsun som forfatter, hvor fikk du det i fra?
Jeg synes det er litt problematisk, ja (Å oppkalle etter romanfigurer kunne vært en idé, rent bortsett fra at hovedkarakterene i de bøkene jeg har lest ikke har framstått som særlig sympatiske).
Jeg liker de romanene jeg har lest av Hamsun, men jeg tar avstand fra hans sympati til nazismen. Jeg kan lese hans romaner uten å stadig bli påminnet hans politiske overbevisning, men fortsatt forbinder jeg hans navn med både forfatterskapet og det faktum at han var nazist.
Å se forbi Hamsuns feiltrinn med begrunnelse i at det norske samfunnet gjorde grove feil i etterkrigstiden blir helt meningsløst, synes jeg. Hva hjelper det de såkalte "tyskerbarna" at vi får gater oppkalt etter en nazi-sympatisør?
Tror vi er uenige her også. Jeg synes ikke det er naturlig å skille mellom forfatteren Hamsun og forfatterskapet hans - særlig ikke når man synes det er greit å kalle opp en vei etter en av hans romanfiguerer, men problematisk å bruke forfatterens navn.
Jeg uttrykte meg vel ikke klart nok, men dette er egentlig samme problemstilling som ovenfor hvor jeg ikke ser det naturlig å skille mellom forfatteren og forfattersapet.
Man skal ikke verken lukke øynene for eller se fordi hva Hamsun gjorde. Mitt eksempel med tyskerungene var kun en digresjon for å påpeke det (i forhold) harmløse i Hamsuns handlinger. Men som jeg skrev hører dette til en annen diskusjon.
Det jeg er opptatt av er at Hamsuns handlinger ikke er alvorlige nok til at skal puttes i samme bås som f.eks Quisling. Det eneste straffbare Hamsun gjorde var å være medlem av NS. I tillegg kom han noen idiotiske uttalelser om at nordmennene burde legge ned våpnene sine, og hans famøse nekrolog over Hitler. Dette er i mine øyne ikke gode nok grunner til å diskvalifisere ham fra å få en gate/plass oppkalt etter seg for å hedre hans forfatterskap.
Jeg syns forfatteren Hamsun godt kunne få en plass, eller gate oppkalt etter seg. Nazivennen Hamsun derimot, trenger ikke noe sted oppkalt etter seg.
Så det vil vel si at jeg er veldig i tvil.
Hamsund er jo allerede et fortryllende sted på Hamarøy, der finner en jo barndomshjemmet hans, og en pen byste av forfatteren, så det er vel ikke verdens undergang om han ikke får noen egen gate.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.