Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Da jeg var liten, var julene like fra år til år. Annenhver hjemme, med foreldre, (halv-)søstre, NRK-juleprogram på TV og middag klokken 17. Annenhver hos mormor og morfar, med tanter, onkler, kusiner og til og med en grandonkel i ny og ne. Sparkføre og pent tøy på 1. juledag, god mat, kos og julebesøk hist og her. Same procedure as every year.
Den første julen jeg feiret hjemmefra var jeg 21, nylig blitt samboer, og til alt overmål var jeg i utlandet! Noe så eksotisk som Danmark. :knegg: Selskapet var det ikke noe å si på, men alt var liksom litt feil. Ikke bare spiste de annen mat, men de hadde ikke det samme hver jul! Og så fikk jeg ikke sett Askepott (joda, det var NRK der og nemlig), for da skulle vi i kirken. Og lille julaften, da de spilte Julekveldsvise på NRK-sendingen vi fikk inn, gråt jeg og lengtet hjem. Pappa pleide nemlig å synge den på lille julaften når alt var pyntet og klart hjemme. Siden har jeg alltid forbundet den sangen med ham. Selvsagt fikk jeg en kjempefin jul i utlendigheten, og siden har jeg feiret i Tanzania, El Salvador og ulike steder i Norge. Nå har jeg en annen mann enn dengang, vi har eget hus og små barn, og nå er julen hos oss.
Fortsatt er mye likt som den julen både jeg og mannen er oppvokst med, men i år er noe helt annerledes. Det er ingen pappa som skal synge julekveldsvisa, skrelle poteter eller være minst like ivrig på gaveåpningen som ungene. Og det er ikke fordi han ikke er hos oss i år, det er fordi han ikke er mer. Luken min er dedikert til alle som mangler noen kjære i julen, enten de har vært borte lenge eller nettopp har forlatt oss. Jeg sender en varm tanke til dere alle. Denne julen synger jeg Julekveldsvisa og minnes trygge juler og den beste faren i verden, mens jeg prøver å skape trygghet og minner for min egen familie og håper vi får mange, mange juler sammen. Det viktigste er å ha hverandre, det blir jeg minnet på gang på gang.
Vi gruer oss litt til denne julen nå når svigerfar ikke er her for første gang. Han var med i sølvguttene i mange år og hver julaften sang han julen inn for oss. Men ikke i år.
Jeg håper dere får en fin jul med mange gode minner om pappaen din. :klemme:
Enig med Che. Fin, men trist. :klemme: Jeg har heldigvis ingen jeg savner spesielt i julen. Faren min er død, men jeg feiret aldri jul sammen med han. Det eneste som stikker litt, er at jeg ofte tenker at jeg BURDE ha vært mer sammen med han i julen da han levde. :sukk:
Jeg husker også den første julen jeg var hjemmefra. Da var jeg utvekslingsstudent i USA, og hadde ikke hatt hjemlengsel ett eneste sekund. Utenom på julaften. Jeg likte ikke maten, syntes ikke folk pyntet seg nok, det var ikke nok høytid, osv. Jeg har også feiret i Guatemala et år, og det var heller ikke helt det store. Da jeg begynte å feire jul i England sammen mannen min, var jeg spent på om det var noe for meg. Og det var det heldigvis. Så nå har vi norsk og engelsk jul annenhvert år. Og noe annet kan jeg ikke tenke meg. Å reise bort til varmere strøk, f.eks. er utenkelig.
Jeg feiret min første julaften hjemmefra hos ekssvigers. Det var ikke så kjekt, siden min ekssvigerfar var alkoholiker og min eks var på god vei til å bli det og de brukte julaften på å drikke et par flasker akevitt. Før julen ble sunget inn. Men julaften i Venezuela var flott. Noe helt annet og veldig spennende. Jeg spiste hummer og drakk champagne og ringte hjem fra en liten telefonkiosk før jeg skulle danse salsa på en klubb. :knegg:
Nå liker jeg best å være hjemme hos oss selv i julen, men småsøsknene mine er fremdeles litt barn og feirer kun hjemme hos mine foreldre. Selv de som har samboere og venter barn. Det er helt fjernt for meg å ikke skulle feire med samboeren sin og sitte hver for seg hos sine respektive foreldre når man liksom har en familie på gang.
Jeg har julen inni meg, så jeg kan være hvor som helst, har jeg skjønt.
Men jeg savner mormor, morfar og bestemor, fordi de bar så mange fine tradisjoner som igjen er blitt mine. Heldigvis ingen strøket av julekortlisten i år.
:klemme:
Så fint skrevet, det blir første jul uten pappa for oss også. Det kommer til å bli tomt og rart, poden er hos sin far i år, så det blir litt ekstra tomt for min del. Men julaften blir med hele resten av familien, med masse gode minner blir det nok en fin kveld. :hjerter:
Denne var vakker. Og ikke minst noe jeg kjenner ekstra godt på all den tid jeg går min første jul i møte uten at pappa er iblant oss ... :trist: Annerledesjul. På godt og vondt. Vi reiser bort.
