Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Lys i mørketid - 14

#1

Kalenderpiken sa for siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
7. årgang

14

[1 Kanina] [2 Inagh] [3 Toffskij] [4 Ruslebiffen] [5 Magnolia] [6 Flubby]
[7 Maverick] [8 ingling] [9 Koma] [10 m^2] [11 vixen] [12 Joika]
[13 Skilpadda] 14 Serafin [15 Heiko] [16 Che] [17 DM] [18 pøbelsara]
[19 Fersken] [20 Tallulah] [21 Ru] [22 LilleLeo] [23 Éowyn] [24 Tåtti][/CENTER]

Jul og advent - med autisme og i Spania.
(som endte opp med å bli mer om juletradisjonene i Spania enn autisme)

Her i huset er ikke adventstiden og julen akkurat slik som alle andre steder. Vi er ikke så ekstremt glade i den tiden, for alt er kaos. På skolen er ikke ting slik det bruker, det er lys alle steder, og det er avslutninger her og der, ting er ferdig i god tid før jul, slik at ukene ikke ser ut som normalt. Det fungerer dårlig her huset.

Men vi koser oss også. Med kalender. Med å tenne adventslys til middagen. Selv om jeg har måttet legge ned forbud mot at Lillesøster synger «nå tenner vi det første lys» hver dag. For Storebror holdt på å få neller. «Det er altfor mye LYD mamma!» Så nå har hun lov til å synge den på søndager. Og det holder, har vi blitt enige om. Og Storebror har fått beskjed om å suck it up på søndager, for litt må han også ofre seg. Han er ikke overvettes beigeistret for DET, men han sitter nå der, uten å brøle. Og da er mora fornøyd. ;)

Julegaver. Åh hjelpes. Julegaver er en historie for seg selv. Julegaver er overraskelser. Storebror liker ikke overraskelser. Han liker ikke tanken på at han kan få noe han ikke liker. For hva gjør han da? Vi har hatt noen julaftener som har vært et mareritt. Der ungen har fått meltdown pga et par votter, der han har gått i taket av glede, for å så ramle rett ned igjen. Det endte med at han satt på fanget mitt og strigråt. Når han endelig i fjor ble så stor at han greide å si noe om hva som var problemet, bestemte jeg meg for at akkurat DET problemet kunne løses. Så da gjorde jeg det. Noen mener nok at jeg syr puter under armene på han. Jeg derimot mener at alle barn skal kose seg på julaften, og hvis jeg kan fjerne et stress-moment for han - ja da gjør jeg det.
Så alle rundt oss får veldig detaljerte ønskelister. Og ettersom vi reiser til Spania i jula, så gjøres det enda enklere.

Bittelille julaften, da er det utflukt til senteret. Da får ungene peke ut ting de ønsker seg på lekebutikken. Når de har pekt ut en 6-7-8 ting hver, litt avhengig av pris, så sendes morfar og kidsa for å kjøpe is. I år sendes nok tante med de, mens onkel, mormor og mamma handler. Da kjøper vi AKKURAT det de pekte ut. Vi pakker inn. Setter på lapper, og tar med hjem. Da handler vi fra tante og onkel, mamma, til Lillesøster fra Storebror og motsatt, fra oldemor og fra oldefar. Og ofte havner det vel fort både 1, 2 og 3 gaver fra mormor og morfar under treet. Og en fra julenissen.
Og ungene hjelper å bære gavene inn i huset, og de legges i skapet på soverommet til mormor og morfar. I kofferten er det gave fra memmo, og der vet jeg også at det er ting ungene ønsker seg.
På julaften «vet» Storebror hva han får. Det er ingen overveldende mengde gaver. På det verste en periode fikk ungen over 20 julegaver. Der bestemor hadde pakket inn et par sokker i en pakke, en sjokolade i pakke to, tre truser i pakke nr 3. Fullstendig jævlig for Storebror. Nå får han leker. Og ingenting annet. For å øve på å få ting man ikke har så veldig, veldig lyst på i gave, det kan vi øve på andre dager. Ikke på julaften. Ikke på en dag der alle rutiner er på styr, og alle er spente og oppkavede.

På julaften får ungene bestemme hva de vil ha til middag. I fjor sto morfar og grillet hamburgere til ungene, mens vi andre spiste kalkun. I år har Storebror sagt at han tror han vil ha kalkun, men bare hvis han får potetgull til. Og det skal han selvfølgelig få.

På lillejulaften er morfar like ivirig som ungene. Nå skal juletreet opp! Det juletreet er altfor stort til stua - i år også. Og morfar og Storebror kommer til å finne det berømte lille juletreet. Med blinkende lys, musikk og som snurrer rundt. Storebror ELSKER det juletreet. Jeg hater det. Men det kommer til å få plass på peishylla i år også - akkurat som i fjor. Og nevnte jeg at Storebror og morfar har kjøpt lys til juletreet? Blinkende, flerfargede lys. Heldigvis kan blinkingen slåes av. Men sukk. Og selv om mormor mener vi har mer enn nok julepynt, så kommer vi til å kjøpe mer. Og selv om mormor mener at den klatrende nissen er aldeles grusom, så kommer morfar til å henge den opp på verandadøra. I år også. Til ungenes store glede. Til min store frustrasjon. For den nissen er ikke fin. Men den hører til, den også.

Og på julaften morgen, da kommer to små kropper opp i senga mi, og jeg prøver å få til litt tvangs-kose-tid, men de vil bare stå opp. For i Spania, der kommer julenissen med julestrømpe! Og noe av det kosligste jeg vet, er å se to små kropper som sitter der, i pysjamas og åpner strømpene sine. Det er toppen av det å være mamma for meg. Det er det jeg lengtet etter, i så mange år. Å se den gleden. Det er bare helt, helt fantastisk.

Så kommer mormor og morfar opp. I år må sikkert tante og onkel vekkes også. Og morfar må alltid ut en tur og handle. Mens mamma og mormor maser om at de må IKKE rote på bordet. Det er bare tøys fra vår side, vi rydder jo uansett opp. Men det hører liksom med - stuebordet skal være ryddig og fint på julaften. Også i Spania. Og på soverommet henger finklærne klare, og litt utpå dagen så drar vi på lekeplassen, eller går en tur i området. Det er sol og varmt, og ungene peker på alle appelsinene. Så er det for ungene å få en tur i badekaret, før de ser barnetv i bare trusa. Klokka nærmer seg både fire og fem, og alle skal få på finklær, man skal bære ut alle julegavene, og klokka fem er det middag. Det er alltid middag klokka fem. Også i Spania. Kanskje kommer Ivar? I år blir vi mange rundt bordet. Også blir det mørkt, der vi sitter ute på verandaen og spiser, og ungene går etterhvert i spinn. For nå er det mørkt, og da er det JULEKVELDEN! Tenk, JULEKVELD! Og pakkene åpnes, ungene leker og vi spiser godteri og tørre småkaker som morfar bare MÅTTE kjøpe på det lokale bakeriet, og som bare han liker. Han og Storebror, kakemonsene våre.

Og tilslutt legges to små kropper i sengen sin.

Og jeg kjenner jeg gleder meg sånn. Til å etter at ungene har lagt seg å sovnet, å kunne sette seg ute, med en tynn jakke på, ta et lite glass rødvin, og kjenne at jammen meg, vi overlevde julaften i år også. Og jammen meg - vi er heldige, vi har en stor familie rundt oss.

Og litt uti mellomjula kommer vi til å innse at nok en gang har vi ikke plass til alt i koffertene, og etter å ha prøvd ut diverse løsninger, ender vi nok enda en gang med at morfar må ut den 2 janaur og kjøpe en ny koffert, der vi kan pakke alt oppi. Og morfar kommer til å sukke litt oppgitt om at «det må da gå ann å PLANLEGGE litt bedre», mens mormor kommer til å le og si «men det var DU som ABSOLUTT skulle kjøpe den STORE tingen, og du også forsto jo at Storebror og Lillesøster ikke ville sette igjen DET her nede?» også kommer morfar til å mumle noe om at vi har da slettes ikke STOR nok bil til å få alle koffertene på flyplassen, og hvordan har vi tenkt å få det fra flyplassen og HJEM?

Men denne gangen også - kommer vi til å få plass. Akkurat som i fjor.

Og snart har vi veldig, veldig mange kofferter. ;)


#2

Kanina sa for siden:

Åh, du er virkelig en fantastisk mor! Ungene dine høres helt knusbedårende ut. Håper dere får en fantastisk jul, med ikke altfor mange skjær i sjøen! Takk for julestemning!


#3

Palmen sa for siden:

:hjerter:
Hvor i Spania er det dere holder hus?


#4

Blå sa for siden:

Nydelig luke. Takk.


#5

Høst sa for siden:

Nydelig luke. :) Og så er Storebror veldig heldig som har en slik familie! :)


#6

Anda sa for siden:

Jeg ble rørt her, jeg. Fine, små kroppene med den fine mora. :rørt:

Og så har jeg bittelitt lyst til å kjøpe et grelt, lysende reinsdyr m/nisse til verandaen min. Fordi det er litt utypisk strøket jeg bor i.


#7

Selma sa for siden:

Takk for koselig luke! Håper at dere får fine juledager i Spania!


#8

Teofelia sa for siden:

Takk for fantastisk luke om bitte litt annerledes jul. Jeg elsker pragmatiske løsninger på spesielle behov.


#9

Serafin sa for siden:

Palmen - huset til mamma og pappa er ca 10 minutter utenfor Torrevejia, rett "ovenfor" La Zenia. :)


#10

Serafin sa for siden:

Når jeg begynte å skrive denne luka så var planen å skrive mer om autisme. Å skrive om meltdown og oppheng i rar julepynt, mat og rutinebrudd og julekonserter og laging av julepynt på skolen som ender med at malingen fyker i veggen. Men så kjente jeg at det er ikke jul for meg. Jul for meg nå, det er jula i Spania faktisk. For det er rutiner vi lagde oss i fjor, når vi hadde første jula uten xen. Så da skrev egentlig fingrene mine helt av seg selv, og jeg endte opp med noe helt annet enn det jeg tenkte.


#11

Bergensis sa for siden:

Jul i Spania høyres magisk ut. :hjerter:


#12

Susse sa for siden:

Nå ble jeg blank i øya Serafin. Ønsker dere en fin,forutsigbar og godt planlagt jul som blir akkurat så god som denne. Du er en fantastisk mamma!


#13

Trixie sa for siden:

Det høres ut som en fin jul.
Vi har hat våre runder der vi også, man finner veien til slutt.

God jul.


#14

Eia sa for siden:

Fine julen i Spania! :hjerter:

Det høres ut som om dere har funnet metoden for å kunne ha en fin juletid, alle sammen. Kos dere!


#15

nolo sa for siden:

For en fin jul du lager for ungene dine!


#16

vixen sa for siden:

For en fin luke!! Kos dere masse!


#17

Skilpadda sa for siden:

Å, så koselig! :hjerter: Fine ungene dine, og så elsker jeg å høre om hvordan du lager en spesiell dag med deres tradisjoner som gir både mening og glede både for deg og for Storebror og for resten av familien. For en fin familie dere er. Og så flink du har vært til å se hva som faktisk er poenget med spesielle dager og tradisjoner - at det ikke er å ha det akkurat sånn en selv har sett det for seg i hodet sitt, men at poenget er at alle skal ha noe å glede seg til og glede seg over. Og da skal alle få det litt som de vil, samtidig som alle må gå litt med på at de andre får det som de vil. Mye god livsvisdom her for oss alle.


#18

Inagh sa for siden:

Julaften i Spania høres helt perfekt ut, både for de med, og de uten, autisme! Kos dere masse! :klem:


#19

millact sa for siden:

Det høres magisk ut med julaften i Spania. De er jammen heldige som har deg! Og- for to år siden spiste yngste her chips til julemiddag, det var det han ønsket seg. I fjor ba han om taco og fikk det. Alle skal ha det fint på julaften og spise noe de liker er vår teori. Oppdragelse kan taes andre dager enn julaften. Håper dere får en flott jul!


#20

polarjenta sa for siden:

åhh, jeg så for meg hele julefeiringen i hodet når jeg leste.Og så smart at storebror får være forberedt på pakkene, det skal være koselig for alle, og da må det bare være sånn. Men jeg vet ikke om jeg hadde kommet på noe sånt.:knegg:

Ha en riktig gledelig jul!!


#21

Serafin sa for siden:

polarjenta - hehe, det er utrolig hva man kommer på, i forsøk på å bevare husfreden. ;) ler


#22

Hondacrv sa for siden:

Så nydelig mor du er, og så flott skrevet!


#23

tink sa for siden:

Det høres ut som en flott juletradisjon. Minner litt om våre sydenjuler på 90-tallet, selv om vi holdt pakkene og pinnekjøttet hjemme.

Sier som de andre her at de barna dine er heldig som har deg og mormorfamilien.


#24

Mirasol sa for siden:

Herlig! God jul til dere!


#25

Teflona sa for siden:

:hjerter: God jul!


#26

Novla sa for siden:

For en nydelig luke - tusen takk! :blomst:


#27

Bomull sa for siden:

Så fin ei luke. Det høres ut som dere har laget dere riktig så fine tradisjoner, og så herlig som dere klarer å tilrettelegge midt oppi alt og passe på at alles behov er tilfredsstilt. Det er fantastisk fint! :hjerter:

Vi reiser også til Spania i julen i år. Spent.


#28

Palmen sa for siden:

Det var det stedet jeg fikk i hodet da jeg leste kalenderinnlegget, Serafin! Vi var der på ferie i fjor sommer. ;) (Cabo Roig)


#29

millact sa for siden:

Min mor og samboer var i Spania en jul for endel år siden og besøkte min tante som leide hus der. Det ble en fin jul husker jeg de sa, varm og fin og annerledes.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.