Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
7. årgang
16
[1 Kanina] [2 Inagh] [3 Toffskij] [4 Ruslebiffen] [5 Magnolia] [6 Flubby]
[7 Maverick] [8 ingling] [9 Koma] [10 m^2] [11 vixen] [12 Joika]
[13 Skilpadda] [14 Serafin] [15 Heiko] 16 Che [17 DM] [18 pøbelsara]
[19 Fersken] [20 Tallulah] [21 Ru] [22 LilleLeo] [23 Éowyn] [24 Tåtti][/CENTER]
[CENTER](Kilde: youtube.com)[/CENTER]
Det er slemt av meg å komme med DENNE sangen – jeg blir helt stresset av sangen – og tenker at det kanskje er en del av oss som føler det sånn. Siste uke før det er jul.
I følge posten er i dag siste mulighet for å få sendt gaver med posten slik at de kommer frem til 24. desember. Det er skarve åtte dager igjen til jul – og de fleste av oss har kanskje fått en god del av gavene i boks?
[CENTER][/CENTER]
Jeg bidrar med den politisk ukorrekte luken i år. Luken om gaver.
Hvorfor gir vi hverandre julegaver, egentlig? Er det en tradisjon som er kommet til oss fra de hellige tre konger? Er det Baltasar, Kasper og Melkior vi skal takke (eller forbanne) for denne tradisjonen - mens vi enten - med et smil om munnen pakker inn hver gave i matchende papir med omsorg og omtanke i hver krussedull på gavebåndet – eller som vi halvdesperat pakker inn i slike ferdige esker som vi har fått utdelt fra butikken – som egentlig bare lyser av ”jeg er kjøpt på HM”?
Selvfølgelig er det ikke det. Da kristendommen kom til landet, ble det nok brukt som et bilde på gavetradisjonen , men tradisjonen med å gi gaver er eldre enn som så. Julegavene var opprinnelig gaver som ble uvekslet mellom høy og lav i samfunnet. I Norden ser vi at allerede på 1000-tallet fikk Eirik Jarls hoff julegaver. De fikk dog julegavene på åttende dag jul. – Som raske hoder kan jo se at dette vil være på nyttårsaften.
I middelalderen var det særlig tjenestefolk som fikk nyttårsgaver. Det var faktisk først på midten 1800-tallet at gaver til jul ble vanlig. Da var det barna som fikk gaver. I starten var det stort sett klær – og kanskje godterier og kaker som var normen – før det av markedskrefter ble foreslått at leker kunne være en god idé som julegaver for barn.
Selv har jeg fått mange særdeles flotte gaver – og selvfølgelig en del som ikke er like flotte. Jeg husker det året jeg var 11 år og fikk Timmy – undulaten min. (Som til slutt ble tatt av dage av Marvin, katten vår – men da var Timmy en gammel fugl altså, Jeg hadde flyttet hjemmefra, så jeg vil anta at han var 8 år) Jeg husker også det året jeg fikk både ski og spark. Disse skiene var 120 cm og jeg hadde de sikkert frem til jeg var 11 år – altså lenge.
Jeg hadde en kjæreste som kjøpte to stygge pyntehunder med pålimt hatt til meg. De skulle symbolisere oss to – og jeg kjente så smått mismotet komme – om DE skulle symbolisere oss? Det ble ikke meg og han altså – ikke at hundene kan få skylden for akkurat det.
Av mannen fikk jeg løkhakker et år. Det står fortsatt for meg som en svært romantisk gave. Jeg reagerer veldig på løk og er druknet i tårer mens jeg skjærer. – Han kjøpte derfor løkhakker for at jeg ikke skulle gråte så mye. – Billig, men svært romantisk gave. Det er ikke prisen som teller.
Selv var jeg stor på å gi gavekort i julegave mens jeg studerte. Min bror og kona fikk gavekort på barnepass. (ti klipp – helgepass krevde et klipp pr døgn), min mor kunne få vask av leilighet og lignende. Mannen fikk også gavekort den første jula vi var blitt sammen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da jeg laget det – for i blant ”sy kjøkkengardiner”, ”lage middag” og lignende, var det opptil flere klipp med ”valgfri tjenester” – Jeg hadde virkelig ikke en seksuell tanke i hodet da jeg lagde kortet – men hva svigermor tenkte da hun så det, vites ei. Jeg fikk en sort og veldig sexy blondetruse til henne i julegave året etter, så hun tenkte nok sitt :knegg:
For å rette opp dette litt upolitiske inntrykket med gavefokus, skal dere selvfølgelig få tips om gaver som ikke handler om å få – men om å gi:
[CENTER]God jul! – Vi er snart i mål![/CENTER]