Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Dette er tredje gangen jeg skriver i julekalenderen på FP. Og jeg oppdaget at selv om jeg hadde tenkt å skrive om julemusikk i fjor, så ble det Love Actually da også, fordi jeg hadde lest en surmaget kritikk av filmen og var litt opprørt over det. Urealistisk, liksom? :dåne:
Så når jeg skal til pers for tredje gang, måtte rett og slett også årets bidrag bli en Love Actually-luke.
Det er alltid gøy å se de første filmene til folk som senere har blitt store stjerner - så jeg fikk den strålende ideen å skrive om folka fra filmen og hva de har gjort etterpå – slik som Martin Freeman, som har blitt megastjerne og spiller Hobbit og Watson og sånn – kanskje iblandet en spøk om at han ikke er den første som har kledd av seg på film i begynnelsen av karrieren sin. Men så begynte jeg å google, og da fant jeg ut at den ideen hadde folk fått før meg. Flere ganger til og med. Så her kan dere lese litt om hva skuespillerne i filmen har gjort både før og etter.
Jeg sa nesten nøyaktig dette her om dagen. :knegg: Og ikke i forbindelse med Love Actually, som jeg ikke egentlig har noe veldig nært forhold til (så den for første gang i fjor, etter å ha hørt deg og andre snakke om den jul etter jul!), men i forbindelse med nettopp Die Hard, som jo også er en slag julefilm.
Morsom luke. :) Og det var veldig morsomt å se filmen såpass sent som vi gjorde, med alle de flotte skuespillerne som i stor grad har blitt mye mer kjent senere. Bill Nighy er aller best, da. :hjerter: Den første linken din var særlig spot on.
Takk for en luke om en av mine koseligste juletradisjoner. Nettopp å se Love Actually.
Jeg elsker den filmen, men det tok pinlig lang tid før jeg innså at det er en julefilm. Jeg liker at den er det, for da har jeg en god grunn til å se den minst en gang i året.
I år introduserte jeg begge ungene for den også. Knerten var egentlig litt for liten, og det visste jeg jo. Men Snuppa elsket den. Ikke så overrasket over det heller.
Saint: Ja, den er virkelig hjerteskjærende. Da gråt både jeg og knerten fælt (sistnevnte noe overraskende, for jeg trodde ikke at han fikk med seg hva som faktisk skjedde).
Det er jo nettopp det som er så nydelig med filmen. Den er ikke bare fin.
Ååååh! :hyper: Jeg skulle liksom jobbe jeg, dah. Men nå har jeg sittet her og lest alle lenkene.
Jeg har sett Love Actually så mange ganger, at jeg tror jeg snart kan den utenat. Selv om det ikke er så veldig lenge siden mannen min holdt på å le seg i hjel av meg da jeg siterte filmen og sa "Ten minutes at Elton John's, you're as gay as a meatball". :flau:
Jeg er ingen stor fan av romantiske komedier, men denne blir bare bedre og bedre. Hverdagspraten i heimen er full av Love Actually-sitater. Mannen er like glad i filmen som det jeg er. Heldigvis.
Jeg griner både av åpningsscenen og av Joni Mitchell-scenen. Den går veldig under huden på meg. Og så diskuterer vi hele tiden om Carl ga opp for lett og hva Mias motivasjon egentlig er.
Jeg så den første gang på babykino med Prima på fanget, og nå har begge jentene sett den to juler på rad sånn at vi kan sitere den i kor. Tenker det er dags igjen på fredag.
Jeg så den om igjen nå nylig og jeg blir alltid i godt humør av den.
Jeg har prøvd å overtale jentene til å se den med meg, men de har så mye annet de heller vil se, så jeg gir opp og lar den bli min tradisjon alene.
Men i går så mannen og jeg ekstramaterialet sammen, og selv han, som er ganske lei av filmen, lo av det. Særlig, selvfølgelig, Bernie som ønsker at han kunne se folks promper.
celebelen, det er bare å komme til meg, jeg kan fint se den enda en gang i år! :hyper: Mannen prøver seg hvert år med "Men vi har jo sett den før", men jommen ble han ikke med på å se den i år også. :D
Celeben - jeg tror ikke jeg har sett hele Love Actually in en omgang noen sinne. Jeg tror jeg kan ha sett hele filmen, men da i små klipp her og der og i halvkveda viser. :knegg:
Vi ser den hvert år på lille julaften, mannen er like ivrig som meg. Love it. Just in cases.
Mener alltid hun søsteren burde lagt telefonbroren litt på hylla og prioritert seg selv, og synes alltid flyplassløpescenen er dustet. Men elsker den likevel. Og Joni Mitchell-scenen er bare så vondt så vond. Også begynner jeg alltid å gråte når hele landsbyen kommer til restauranten. Og elsker dansing alene i trappen.
Gleder meg til å se den på nytt! Troor jeg har avdekket alle sosiale koblinger nå etter mange år, men er ikke overbevist.
...også har jeg en venn som flere ganger har fortalt meg diskret at han liker meg veldig godt, og da jeg fortalte det til en venninne utbrøt hun at "oj, dit eget Love Actualle moment". Og hun har jammen meg rett, på et vis.
Der kom den! Jeg har vært litt i tvil om hva jeg skulle skrive, og HP mente det måtte jo være en Love actually-luke i år også. Jammen flaks at jeg ikke valgte den, men våget å gå for den personlige varianten istedet. :D
Fin luke, -gøy å se hvordan det har gått med ulike skuespillere. Jeg snakket med Poden i dag, om at han sikkert kunne like å se denne filmen, - men så kom jeg på scenene til Martin Freeman, og så trakk jeg hele tilbudet. :knegg:
Men hva synes dere om Mia, da? Jeg er veldig ambivalent. Jeg har sett noen outtakes der hun snakker med Mark og sier "I'm planning on having an affair with my boss", men mer innblikk i tankegangen hennes får vi jo ikke. Mannen min mener at jeg skal slutte å analysere henne, hun hadde tydeligvis bare et "prosjekt" på gang, men jeg er nå fascinert likevel. Og så sitter jeg hele tiden og tenker at jeg skulle ønske jeg så ut som henne. :sukk:
Jeg tenker på Mia som tar flirting med sjefen som en lek og noe litt spennende og forbudt. For å se hva som skjer, om hun får ham til å falle for henne.
