Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
7. årgang
17
[1 Kanina] [2 Inagh] [3 Toffskij] [4 Ruslebiffen] [5 Magnolia] [6 Flubby]
[7 Maverick] [8 ingling] [9 Koma] [10 m^2] [11 vixen] [12 Joika]
[13 Skilpadda] [14 Serafin] [15 Heiko] [16 Che] 17 DM [18 pøbelsara]
[19 Fersken] [20 Tallulah] [21 Ru] [22 LilleLeo] [23 Éowyn] [24 Tåtti][/CENTER]
Kjære mamma.
Dette blir min andre jul uten deg i livet mitt. I fjor var jeg høygravid og kvalm, men i år har vi Admikra sin første jul. Vi skal feire jul med Admikra som du aldri får se, og de store guttene, som vil vokse seg stor uten at du er der og se dem langsomt bli menn. Poden er blitt tenåring nå, og vokst forbi meg, og er en skikkelig fin gutt, og mellomste strekker seg og er en fin fyr fortsatt også.
Høytiden bringer frem minner fra andre høytider, og minnene fra barndommens høytidsfeiringer. Da tenker jeg masse på deg mamma. Høytider var din greie. Ingen kunne lage slike magiske høytider som deg. Du pyntet 10 ganger så mye som alle jeg kjenner. Til jul hadde du nisser og engler og glitter og levende lys på alle tenkelige og utenkelige steder. Du hadde masse selvbroderte juleduker som var stivet og strøket, messingen og sølvet var pusset, og skinte om kapp med all julebelysningen i stuen. Du elsket å pynte juletreet med glassfigurer, og i rødt og gull, og likevel, så var også treet lesset ned med alle skattene jeg hadde laget på skolen. Skakke, skjeve, stygge og slitte glanspapirlenker og kurver, og sydde hjerter i fleng.
Stuebordet var et kapittel for seg selv. Med stivet strøket juleduk på, og et stort bugnende fruktfat midt på, sammen med adventsstaken som var tent med lys i hele desember. Og på den siden av bordet der vi ikke satt, var det skåler med nøtter og fiken og godterier. Jeg husker vi hadde filipine-lek. Som gikk ut på at dersom vi fant nøtter som hadde to nøttekjerner, så skulle vi avtale med deg eller pappa, at dersom jeg sa "Filipine" først innen kl 12 dagen etter, så måtte dere kjøpe en stor firkløver-sjokolade til meg. Jeg vant alltid. :hjerter: Og der satt dere, tilstede begge to, hele julen, borte i sofaen, satt du og pappa, pyntet, med julekosen og julehyggen. Forutsigbart og trygt og koselig. Det er godt å tenke på, hvor godt dere trivdes i hverandres selskap.
Mat var også din greie. Du var god på mat, både tradisjonell mat, og spennende nye retter. I julen skulle det være massevis av god og tradisjonsrik mat, og alle skulle få noe de likte og satt pris på i julen. På julaften disket du opp med svineribbe med svor og alt tilbehør, for det var pappa vant med og glad i, og så lagde du pinnekjøtt med kålrotstappe, og til dessert var det mange retter, – sjokoladepudding, mandelkjernepudding, karamellpudding, is, gele og fruktsalat (eller en eller annen dessert du hadde bestemt deg for å prøve akkurat det året. Noen ganger var det krumkaker med multekrem, og andre ganger tilslørte bondepiker). Vi spiste oss alltid skikkelig stappmette, og måtehold var ikke noe vi bedrev i julen. Du hadde deilig hjemmelaget sylte, og forskjellige sildsorter og alt mulig av gode pålegg, og du laget de deiligste julemiddagene. Jeg savner maten din mamma, - og stemningen du skapte hjemme, - du gjorde den store forskjellen på et hus og et hjem. Der du var, der fylte du opp med tilstedeværelsen din, og gjorde det til hjemme for meg.
Det er vondt at du er borte, det er så masse jeg aldri får delt med deg, og også så masse jeg aldri får ordnet opp i. Små latterlige uviktige hendelser, som likevel kunne vært fint å få sagt, selv om de er små. Som det at du noen ganger kommenterte at jeg og broren min var sint på deg den julen begge fikk mandel i grøten, slik at begge skulle få marsipangris. Jeg var ganske liten da, fire eller fem, men jeg husker det ganske godt. Jeg ble så glad for at begge fikk gave, og jeg husker den barnslige gleden over den fint innpakkede godterien jeg fikk for å ha helt for meg selv, samtidig som også broren min fikk, så ingen ble lei seg. Men så ble broren min sint, og han var jo Storebroren :hjerter: min, så når han ville jeg også skulle være indignert over dette, så ble jeg også det da. Samtidig som jeg koste meg med gaven. Så mamma, om du leser dette; det var helt riktig gjort av deg å gi to gaver fordi jeg var så liten.
Det er masse vi tar med oss fra fortiden, og som påvirker oss i nåtiden, og dette med juleminner er vel kanskje mange som har gode tradisjoner med seg i sekken. Jeg trodde i mange år at jeg måtte gjøre akkurat det samme som deg, mamma, for å lage en like magisk jul for barna mine. Men jeg har etterhvert innsett at jeg trenger kanskje bare halvparten så mye pynt, og kanskje halvparten av det igjen også, men gavene tuller jeg ikke med. Her skal det deles ut gaver fra nisser og hunder og katter. Ok, vi har hverken hund eller katt, men vi kan jo ha noen ekstra nisser som gir gaver. Tøysenissen og Godte-nissen og sånn.
Vi skal finne vår egen vei nå, og, som de sier i jul i blåfjell: «En ny vinter finner ny sne, en ny stjernehimmel finner nye stjerner» – og en ny familie finner nye juletradisjoner.
