Jeg har en venninne som gjør det støtt, hun tar seg en pustepause fra mann og barn og tar seg en spontan tur. Da liker hun å være alene og bare "synke" inn i en annen verden en stund, og ikke ha noe sosialt rundt.
Jeg har bare aldri tenkt på det som en mulighet før, men jeg lurer på om det er helt vanlig.
Men, kunne du gjort det? Gjør du det?
Jeg gjør ofte det. Eller, vi gjør ofte det - både mannen og jeg er glad i film, barnevakt er en begrenset ressurs, og vi vil gjerne se mer film enn vi har barnevakt til. Dessuten bruker vi helst barnevakt på å faktisk gjøre noe der vi kan se hverandre og snakke sammen (f.eks. fest eller restaurantbesøk), eller noe som bare skjer én dag (f.eks. konsert) - og så ser vi heller kinofilm hver vår dag og snakker om dem etter at begge har sett dem. Vi gjorde det senest for noen dager siden og så Eastern Promises to påfølgende dager. :) (Jeg vil ikke si at jeg trives best alene på kino, jeg går gjerne med kamerater eller venninner, men det er helt OK å gå alene også. Det er jo filmen som er poenget.)
Det er deilig å gå på kino alene bortsett fra hvis man ser en gråtefilm. Og snufser og gråter helt alene på veien ut. Det skjedde meg med på "Den engelske pasienten" og da var jeg ganske flau.
Hmmm... Jeg har aldri gjort det før, og ikke hatt lyst heller. Men når jeg tenker over det nå, så er det sannelig en ganske god idé. Bare koble ut fra hverdagsmaset et par timer, liksom. Kanskje jeg begynner å bli voksen? :gruble: Eller sliten småbarnsmor :humre:
Jeg har gått alene på kino en gang, i den forstand at jeg ikke kjente noen andre voksne som var der. Men egentlig var jeg ikke alene for det var babykino så sønnen min var jo med.
Har vært flere ganger på kino på egen hånd, spesielt når jeg er på utenlandsreiser alene.
Men jeg gjør som Kaskis sier, holder meg unna trist filmer. Utrolig flaut å gråte høylytt og snufse på egen hånd + at man ikke har noen som kan fortelle deg hvor mascaraen har rent etter filmen
Det høres deilig ut (særlig når man kommer over fra den tråden som omhandler mobiltelefonbruk under kinovisning :gaah: ). :) Men det er egentlig aller mest stas med ganske full sal og veloppdragent publikum. Det er noe med det å dele latter eller gisping med mange andre mennesker som gir noe ekstra til opplevelsen.
Jeg har gått på kino EN gang alene.
Og da så jeg filmen "Schindlers Liste".
Da gråt jeg.....nesten strigrått av sluttscenen....for den var så sterk.
Godt at jeg satt et stykke unna de andre i salen.
(For mannfolk skal visstnok ikke gråte)
Jeg husker en gang for lenge, lenge siden at jeg så "Master and Commander" alene på bygdekinoen i fjellheimen, det geniale var at det var nesten ingen andre i salen, og de som var der var putt stille. Oh lykke.
...og så var jeg på Atter en konge i Oslo. :gaah: Uoppdragne ungdommer ( :knegg: ) og potetgullknaskende bråkmakere. Fysj.
Det er en stund siden, men jeg går av og til alene på kino. Egentlig syns jeg det kan være litt fint å konsentrere seg om filmen uten å dele den med noen, lure på hva de syns om den, snakke under filmen osv. Et par ganger har jeg faktisk vært helt alene i salen også. :)
Jeg jobbet på kino for noen år siden, og det er faktisk ganske mange som går alene.
Jeg kunne godt tenkt meg det, men jeg kjører ikke bil. Dermed er det mest naturlig å ta med mannen. Men vi har sett på to forskjellige filmer engang.. Veldig greit.
Jeg stemte "Annet". Da jeg studerte i Trondheim gikk jeg ofte på kino alene. Var på kino flere ganger i uka, og da gadd jeg ikke alltid å finne noen å gå sammen med. Her hvor jeg bor nå er det ikke kultur for å gå alene. Jeg har gjort det en gang, og følte meg såpass beglodd at jeg ikke har gjort det flere ganger.
Babykino går jeg gjerne på "alene". Har fått med meg det meste av nye filmer slik dette siste året. Har jo med Lillen, men synes det er like koselig å gå uten venner som med. Tidligere gikk jeg også gjerne på kino uten andre. Veldig behagelig å bare ta hensyn til seg selv en stund. Nå er det for mye unger og mann og reisevei, og for lite tid, til at jeg får gått på kino alene.
Etter denne spesielt så tror jeg at jeg må prøve det, rett og slett.
Jeg innbiller meg også at jeg vil like det, jeg er introvert og trives godt i mitt eget selskap fra før så.
Også ingen forstyrrelser, ingen kommentarer osv. hvis det er et veloppdragent publikum.
Det høres ut som en god pustepause spør du meg.
Nå om dagen går jeg ikke så ofte på kino, men før - altså før barn - var jeg flere ganger i uka. Da gikk jeg gjerne alene, dersom ingen ville slenge seg på.
Før for lenge siden hadde jeg venner som jobbet på kino. Da hadde vi av og til privatvisninger. Øl og film, og etterpåfest på maskinistrommet.
Har aldri gjort det nei. Kunne igrunnen ikke falle meg inn, fordi jeg ville følt at alle så på meg som Viggo Venneløs. :knegg:
Nå skal man jo ikke bry seg med hva andre syns (hah!), og etter å ha lest denne tråden så så det kanksje ikke så skummelt ut.
Er forresten kun på kino en gang i jubelåret.
Jeg har gått på kino alene. Det er ok, men trives best med godt selskap.
Husker spesielt da jeg gikk alene på "Titanic". En halv time ut i filmen var jeg i gang, og hulket fortsatt lenge etter at jeg kom hjem. Kleenexen jeg klokelig hadde tatt med meg, var pulverisert før filmen var ferdig. Hadde ikke vært mye til selskap, da nei.:knegg:
Jeg har gått på kino alene mange ganger - både på dagtid og kveldstid. Jeg har også reist på ferie alene og gått på restaurant alene. Alt til sin tid. :)
Det er da ganske vanlig.
Kjenner mange som har gjort/gjør det.
Det kunne jeg også gjort uten problemer, ja faktisk har jeg vært på noen korte ferier alene.
Når jeg var yngre så jeg på alene-gjengere som "tapere", men det viser jo bare hvor umoden jeg var i hue.
Det minner meg forresten om en historie (som overhodet ikke har noe med saken å gjøre). Vi var på kino en gang som 14-15åringer -- selvfølgelig ikke alene, jeg var ingen taper :knegg:. Ved siden av oss satt et gammelt ektepar, og vi fniste over at gamlinger var på kino, det var jo sååå teit og rart. Verre ble det når damen dro opp to bananer fra vesken sin, det var kosen deres. Men, så ble jeg så rørt og synes synd på dem, som måtte spise bananer på kino, mens vi mesket oss med Foxkarameller og Mmm-sjokolade. :o
Har vært på kino alene èn gang, og hadde like god filmopplevelse som ellers, men foretrekker å gå sammen med noen.
Har ikke opplevd å gå på kino med folk som kommenterer filmen ihjel, heldigvis.
Det er ikke ofte jeg gjør det, men dersom det er en film jeg gjerne vil se så har jeg ingen problemer med å gå alene. I den situasjonen vi er i nå, med en mann som studerer og har ekstra jobb så er det enklere å bare gå når det passer istedet for å avtale og måtte trekke seg fordi han ikke rekker hjem. Men jeg syns det er koselig å gå ilag med venner også og gjerne gå litt på kafe i samme slengen :)
Jeg har heller ingen problemer med å gå på kafe alene.
Jeg hører til dem som gjerne går på kino alene og gjør det så ofte jeg kan. Jeg synes det er like hyggelig som å gå sammen med noen. Går ofte på kafé og restaurant alene også - og har reist alene på ferie mange ganger, både inter-rail og lange flyreiser. Det er i grunnen veldig deilig å være alene på ferie. Man slipper å diskutere med andre hva man skal gjøre, hvor man skal reise videre og alt det der - og man blir alltid kjent med andre som er på tur. :)
(Nå skal jeg vel legge til at det har blitt mindre av alt dette etter at jeg fikk barn, altså.)
Det hender nå og da. Skal faktisk på kino alene i kveld, trenger en liten pause fra mann og barn og da er et par timer med stillhet og film et nydelig avbrekk!
Jeg liker best å gå sammen med noen, men jeg har vært alene på kino. Hvis jeg er bortreist på kurs med jobben er jeg ofte både på kino og kafe alene.
Da lillesøster var lita var vi på babykino alene hver måned, men det er kanskje ikke regnet for å være alene på kino.
Den eneste gangen jeg har vært alene på kino var jeg ALENE på kino. Jeg må innrømme at jeg følte meg beklemt. Det var da jeg var i distriktsturnus, og det var en film jeg virkelig hadde GLEDET meg til å se. Men det var visst ingen andre som ville det gitt. (Og så var det et eller annet idrettsarrangement det sammenfalt med, da.)
Prosjektøren eller hva han heter kom frem og spurte meg om jeg ville se filmen, eller om det ikke var så farlig...:o Han ville tydeligvis hjem. Men jeg VILLE så gjerne se filmen jeg; og det var helt greitt.
Dette var en stor, gammel ordentlig kinosal, ikke noen gymsal. Weird feeling.
Du glemte "Far som er "barnevakt" for sønnen og tar ham med på en kinofilm han selv gjerne skulle ha sett, men som dessverre hans sønn er altfor liten til å forstå noe av og som derfor må få simultan-oversettelse og -forklaring under hele filmen"
Jeg har for øvrig bare vært på kino en gang alene - jeg hadde akkurat fått lappen og tok bilen alene til byn for første gang. Litt sånn for å bevise at jeg nå var klar for den store verden. In the name of the father ... Gråt som ei unge.
Jeg og skatten var mutters alene en gang på kino. BambiII. Det var litt stusslig, og ble nok litt ekstra skummelt. Da de slemme hundene kom, måtte vi gå.
Annet: Jeg gjør det gjerne om det er en film jeg bare MÅ se som ingen andre vil være med og se, men sist det skjedde var i 1997 tror jeg. (Dessuten er jeg en dvd-person, kino er voldsomt og skummelt.)
Jeg så film alene senest forrige uke. Atonement. Jeg sippet helt alene i mørket med fremmede på alle kanter. Det gjorde det nesten enda mer spesielt. Vanligvis fniser Rhett høylydt når jeg begynner å sippe, og det tar lizzom litt edgen av det. :skeptisk:
Jeg går helst alene ja. Syns det er befriende. Å glede meg til og kunne konsentrere meg om filmen, er en stor glede. Det har en tendens til å bli mye "fjas" når man går flere venninner sammen. :)
Et slikt spørsmål overrasker meg, da jeg har gått på kino alene siden tenårene. Det forundrer meg mer at folk ikke gjør det mer. Man sitter jo "alene", selv om man er på kino med en annen.
Nå er jeg gift med en mann som ikke er spesielt filminteressert, så det blir ingen endring for min del. Ellers er jeg enig med Tjorven om at det gjelder å ha bok med seg.
Jeg har vært på kino alene, men nå har jeg nesten glemt at det går an.
Ok: Enda et februarforsett; gå på kino alene(dersom det er en film jeg ønsker å se selvsagt).
Jeg har vært på kino alene, et par ganger, men det er ikke noe jeg gjør til stadighet. En gang bare for å ha prøvd det, en annen gang simpelthen for å dagene og tiden til å gå.
Ikke til å lese under filmen!:fnise: Men hvis man kommer tidlig, kan man sitte og kose seg med boka mens man venter på at reklamen skal starte. I veldig gamle dager pleide jeg å dra på kino etter skolen. Jeg hadde ikke så mye annet å gjøre i byen på en ettermiddag, så jeg satt gjerne i salen en god stund før filmen startet.
Jeg har aldri gjort og vet ikke om jeg hadde giddet gjøre det.
Har jeg behov for tid for meg selv i form av filmtitting, setter jeg meg på gjesterommet med store øreklokker og ser film der, mens far styrer heimen... ikke det at det har skjedd mer en en gang det heller altså.... :knegg: