I barnehagen til "lille Pernille" har de ansatte fått beskjed av den nye styreren at de bør tenke på hvilke språklige forbilder de er for de minste barna i barnehagen. De har derfor fått klare hint på at de bør legge om dialekten og snakke slik barna en gang kommer til og snakke. Ped.leder har "betrodd" seg til meg og spurt meg hva jeg mener om saken, hun innrømmet glatt at hun synes det var litt vel vanskelig og bare plutselig skulle begynne og snakke en annen dialekt.
Hva tenker dere småbarnsforeldre om dette? Er det negativt at de ansatte i barnehagen bruker en helt annen dialekt enn hva som er vanlig der barna vokser opp?
Jeg for min del har aldri reagert negativt på dette, og i mine øyne er jo små barn helt unike når det gjelder tilpasning og språklig forståelse.
Jeg synes ikke man skal tilpasse dialekten etter barnet. Barnet vil jo ikke få et naturlig forhold til språk dersom voksne vrir på dialekten etter hvem de snakker med.
Når storesøster gikk i bhg så var det tre voksne på avdelingen, og ingen av de snakket bergensk, men jenten min snakker flytende bergensk for det om. Så jeg tror ikke det har noe å si.
:tullerdunisse: Hva?! Men det er jo helt meningsløst! Små barn har mer enn kapasitet nok til å håndtere flere dialekter om gangen, og ingen kraft i verden kan hindre dem i å lære den dialekten som flertallet rundt dem snakker. Foreldrene når de er helt små, jevnaldringene når de blir litt større. Det er helt absurd tullete å tvinge barnehagepersonalet til å legge om dialekten sin for å gjøre det enklere for de stakkars små! Det kan du hilse barnehagepersonalet fra en lingvist og si!
Jeg blir helt oppgitt når jeg hører hvilke idéer enkelte har...
Det har overhodet ingen betydning for barnets språkutvikling hvilken dialekt en barnehageansatt snakker. Min mor har en helt annen dialekt enn meg, og jeg har aldri tatt etter henne eller hatt problemer med det.
Jeg syns folk skal snakke den dialekten de snakker.
I vår barnehage er Ped.leder lengre nord i fra og en av de andre assistenterne er østlening. Odin svitsjer rett som det er over til en helt annen dialekt. Syns ikke det er noe problem, de hører jo andre dialekter på tv og film og.
Her en dag da vi hadde satt oss i bilen og skulle kjøre hjem hørte jeg fra bakstete. " Nå kan du kjøre mamma, nå vil jeg bare hjem". Hadde han snakket vår dialket hadde det blitt "No kan du kjør mamma, no vil eg bære heim"
:knegg:
Takk! Det var akkurat min første reaksjon også, men jeg prøvde å modderere tankene mine. Jeg blir bare mer og mer forundret over denne daglige leder sine uttalelser...
Hun argumenterte at dette er ettåringer som ennå ikke kan snakke noe særlig og det virkelig var viktig for dem at de fikk "riktige" språklige forbilder!
I småtten sin barnehage er det en svenske, hun snakker heldigvis svensk og ikke svorsk. Det er t.o.m en østlending der, men jeg har tenkt å bære over med det enn så lenge.
Kan legge til at dette er østlandsk da, og at de fleste barnehageansatte er fra helt andre kanter av landet. Humret litt med ped.leder hvordan styrer feks. hadde tenkt og gripe an utfordringer hvis det kom utenlanske ansatte i barnehagen .:humre:
Men daglig leder er vel kanskje ikke "typen" som ansetter "slike".
HÆ?! Det er det dummeste jeg har hørt på lenge. Det hadde jeg virkelig klaget på eller tatt opp på et foreldremøte. Skal barn bare læres opp til å forstå en dialekt? Hva med folk som snakker litt gebrokkent, er ikke de ønsket i barnehager de da?
Hadde dette vært min barnehage så hadde jeg vært eitranes forbanna. Vi har hedmarkinger, folk fra nordnorge, Tyrkia, Sør-Amerika, USA og Oslo ansatt i vår barnehage og det har aldri engang falt meg inn å tenke over at de snakker med forskjellig aksent og dialekt.
Såfremt det her ikke var snakk om å beherske fy-ord bruk eller kanskje begrense sch-lyden i kj-lydord :knegg: så er det jo fullstendig meningsløst.
Tvert imot er det jo flere barnehager som feks bruker tegnspråk-varianter av hensyn til barn med spesielle behov - det er vel kanskje kun lov i den barnehagen hvis aksenten er riktig? :gal:
Unger takler da virkelig at folk snakker med ulike dialekter, jeg tror faktisk enkelte syns dette er morsomt også, spesielt når de kommer litt opp i alder. Storebror vår på 3 1/2 syns f.eks. det er kjempemorsomt når bestemor snakker nordlending, og forsøker å herme så godt han kan!
Når vi har vært på besøk hos - eller hatt besøk av - slektninger fra sørlandet, kan Storebror finne på å komme med sørlandsuttryk lenge etterpå.
Det er da bare artig!
Jeg hadde hatt seriøse problemer om jeg skulle jobbet i den barnehagen, og styrer forlangte at jeg skulle begynne å snakke sørlending...
De gangene jeg prøver meg holder mine venner fra det blide sør på å le seg skakke.
Jeg innrømmer det glatt - jeg suger i sørlandsk!
Ergo ville jeg være et bedre språklig forbilde for barna om jeg snakket som jeg gjør.
(Og ergo hadde jeg vel neppe fått jobb i den barnehagen, noe jeg har på følelsen av er like greit.)
Man kan virkelig begynne og lure på hvilke andre krav denne styreren har til de ansatte i barnehagen. Det at ped.leder "betrodde" meg dette vitner kanskje om at hun synes dette kanskje er litt vanskelig... :vetikke:
Må legge til at jeg er fornøyd med barnehagen, men jeg ble litt betenkt da jeg hørte dette...
Jeg er helt enig!! Det er faen meg for dumt!!
Hvis ungene absolutt må høre sin egen dialekt,
så får de flytte¨.
Jeg vrir meg hver gang jeg hører voksne mennesker
snakke 'pen og korrekt bokmål' til barn.
I bhg til naboen, sier de bare jeg, meg, deg og ikke
(pen-bergensk), og det er så gale at sønnen deres
nå går rundt og sier det.
Aldeles dustete, naturligvis. Ped. leder i barnehagen til Lillegutt snakker hedmarksk, styreren nordnorsk, halvparten av de ansatte veksler mellom spansk og mer eller mindre gebrokkent norsk, og en av favorittassistentene er svensk; mange av foreldrene er latinamerikanske, flere av dem snakker forskjellige norske dialekter, én av mødrene er amerikansk, én av fedrene er svensk og en annen irakisk. Gjett hva? Alle ungene i barnehagen snakker aldeles utmerket Oslodialekt. (Og ingen ville heller finne på å kalle Lillegutt språklig tilbakestående, til tross for at han i tillegg til denne skrekkelig forvirrende barnehagen har en mor som snakker nordnorsk og en far som er trønder.)
Det er virkelig noe av det tåpeligste jeg har hørt. En ting er at det er idioti i forhold til hva barn trenger. En helt annen ting er at det er personalpolitikk på absolutte lavmål! :dåne:
Her hjemme snakker jeg en merkelig blanding av nordnorskøstlandsk, Teomannen snakker sognedialekt og mine foreldre snakkers trøndersk. Likevel snakket Frøkna helt rent da hun var bare så vidt passert to år gammel og har ingen problem med å snakke trondheimsdialekr selv.
Noe så misforstått! Her har vi tydeligvis med en person å gjøre som pedagogikken har gått til hodet på. :dåne: La oss for all del tilrettelegge alle omgivelsene for barna, og strømlinjeforme de menneskene de skal omgås så de slipper å bli forvirret. :nemlig:
Jeg slutter meg til alle andre, dette er noe av det dummeste jeg har hørt.
Det eneste jeg kan komme på som kan være greit å legge om på når man jobber på en småbarnsavdeling er der man bruker helt forskjellige ord på samme tingen. F.eks. å "disse" eller "huske". Som østlending sier jeg huske på huska, mens mange vestlendinger disse på dissa. Hadde jeg jobbet i en småbarnsavdeling der dette er vanlig ville jeg sikkert sagt "disse" jeg også. Men hadde jeg blitt pålagt det av styrer ville jeg følt det litt rart. Dette tilpasser man jo selv, og forklarer barnet hva man mener om barnet ikke skjønner.
Det er vel kanskje det verste eksemplet på undervurdering av barns evner som jeg noen gang har hørt om. Sjokkerende at en person som attpåtil har en lang pedagogisk utdannelse bak seg kan finne på å komme med et sånt forslag. :eek:
:knegg: Min umiddelbare reaksjon var at dette var da litt ”Lille lørdag”. Det er en STOR forskjell på å snakke korrekt norsk, og å måtte legge om dialekten sin. (Det må da være det hun egentlig mener? Eller det hun egentlig burde mene?) sender umiddelbart tekstmelding til snupps dagmamma om at hun må begynne å legge trykket på riktig sted i ordet :nemlig:
Vel, det er fint å ha fokus på at voksne er barns språklige forbilder, men det burde dreie seg om å si and i stedet for gakk gakk, snakke gramatisk riktig, si kjøkken og ikke sjøkken og unngå banning.
De burde jo bli bedt om å snakke sin dialekt fordi det gir jo barna bedre forståelse for variasjonen i språket.
Skulle min mann slutte å snakke sin finnmarksdialekt bare fordi hans barn bor i Oslo. Meningsløst!
Mine gutter sa en periode skjei i stedet for skje, men jeg tror ikke de er skadet av det. :p
Jeg synes dette høres ut som det reneste dusteri. Jo flere dialekter de hører som små jo lettere vil de ha for å forstå andre dialekter seinere tror jeg. Jeg er vokst opp med å høre kvasidansk daglig og har aldri hatt problemer med dansk hverken som liten eller stor, bare som et eksempel.
Barna klarer utmerket godt å forstå dialektene og fremdeles snakke på sin egen dialekt.
I barnehagen hvor jeg jobber har vi litt forskjellige dialekter. Og det har aldri oppstått problemer. Men det hender jo selvfølgelig at jeg selv har "oversatt" det jeg har sagt. Var ikke så lett for barna å forstå hva jeg mente når jeg sa: "Ta på de huvo di" = Altså lue.
Jeg har jo opplevd et barn som nektet å snakke til meg hvis jeg var alene på tidligvakt. Jeg snakket ikke norsk. "Jeg forstå ikke hva de sier" Så der satt vi da... Han overså jeg totalt. Jeg snakket til meg selv de dagene. :rolleyes:
Er førskolelærer, jobber med barn med spesielle behov. I særtrening med et autistisk barn la jeg mest mulig om til bokmål på enkeltord ift språkinnlæring. Hadde aldri gjort det før eller senere.
Dersom dette er tilfellet vurderer jeg å søke "morsmålsundervisning" for tinkeliten. Stakkaren lærer jo ikke trøndersk (som morsslekta) ved å gå i barnehage på vestlandet. Heldigvis er han konsekvent med a-endingene, det mest trønderske hittil er bila og palatalisering i ny og ne.
Dette er så dumt at jeg orker ikke å si noe engang! - eller litt må jeg nok si:sparke: Dette kan ikke være mulig! Det vil jo også føre til at barnehagen ikke får noen barnehageansatte som snakker gebrokkent norsk da!!! - Og er det slik at barna kun skal lære seg å forstå én dialekt? Nei, dette må man ta opp med noen litt høyere opp i systemet!!!
Enda bedre!:D Slike "formaninger" må man bare le godt og lenge av, og SÅ, når latteren har lagt seg; skrive et heidundranes klagebrev. Gjerne sende det også da, slik at man får litt effekt av anstrengelsene;) :fårklarer i detalj:
Jeg snakket forøvrig litt mer med ped.leder idag da, og hun sa at hun aldri kom til strekke seg etter kravet til daglig leder. Men det er kanskje noe frykt ute og går her.. :vetikke: For jeg ble ikke fryktelig overbevist da hun fortalte meg det.
Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt det opp på neste foreldremøte. Så slipper ped.lederen, og denne styreren kan få høre hvor teit det er. DU har jo fått mange gode argumenter nå! ;)
Mener å ha lest et sted i denne tråden at dette var en barnehage på Østlandet? I så fall kan det være et snev av ideen om at "østlandsk er norsk - dialekt er ikke norsk" som gjør seg gjeldende.
Jeg leste de første ordene og tenkte "å, så fint, de vil at de voksne skal være gode forbilder, ha et godt språk, ikke banne og ikke si lissom og bare og ass i hver eneste setning".
Har de misforstått hverandre? Jeg kan ikke tro at en barnehagestyrer mener at de ansatte skal legge om dialekten og snakke "pent". Det høres helt vanvittig ut.
Ja, det stemmer det! Jeg synes det er temmelig rart om styreren sitter med forestillingen om at barna ikke vil forstå barnehageansatte som ikke snakker samme dialekt...
De har nok ikke misforstått hverandre. Og jeg tviler på at ped.leder og jeg misforstå hverandre også. Sånn som jeg oppfattet det, sa hun det i fustrasjon samtidlig som hun ble veldig usikker på om hun virkelig dette var noe hun burde gjøre.
Hun fikk tydelig beskjed om at hun måtte tenke på hvordan hun snakket til de minste barna i barnehagen, da de er i en periode hvor de stadig lærer nye ord. Og at det og snakke dialekt ville være en dårlig rollemodell for barna.
Jeg måtte le litt når jeg leste gjennom tråden. Ikke fordi jeg syns det er en god idè at barnehageansatte ikke snakker dialekt for å være gode forbilder. Jeg syns det er helt idiotisk av styrer å instruere de ansatte i å ikke snakke dialekt.
Men, jeg ler fordi det var en vikar i barnehagen til Vesla i dag. Vesla så lurt på meg ved middagsbordet og vi hadde følgende samtale:
Vesla: Hørte du hvilket språk hun snakket?
Kasia: Hun snakket da norsk?
Vesla (oppgitt): Næææii, hun snakket jo engelsk!
Kasia: Gjorde hun? Skjønte du hva hun sa da, da?
Vesla: Nei, jeg skjønte ingenting!
Og dama var fra Vestlandet et eller annet sted, vi bor på Østlandet.
Ikke meningen å kuppe tråden, altså. Men jeg syns den lille samtalen vår passet så godt inn her. :fnise:
En styrer i en barnehage som bygger sitt pedagoiske opplegg rundt en sånn tanke? :humre: DET tror jeg faktisk ikke. Det er nok snarere en misforståelse i forhold til barns språkutvikling, ref. det Tinetoff sa tidligere i tråden.
I Storebrors forrige barnehage var det en svenske som jobbet der, en fra indre, øvre huttiheita med en NYDELIG men selv for meg vanskelig dialekt, og en fra Chile som strengt tatt ikke snakket så mye norsk. Det var bare to barn som snakket bittelitt, og de snakket oslomål. Og vi foreldrene er vestlendinger.
Men hvilket språk snakket gutten fra sitt første ord?
Nei, jeg tror ikke at det er sånn på østlandet, sånn generelt sett. Men jeg har truffet på denne holdningen i flere sammenhenger. Norge, det er Østlandet - resten er distrikt. Og vestlendinger snakker så "søt dialekt" - hallo, alle snakker jo en eller annen dialekt, jo!
Hm. De fleste jeg har møtt med denne holdninger er fra Bergen. ;)
Men når man snakker om andre dialekter så sier man jo det sånn "Det er en fin dialekt, de snakker en rar dialekt osv". Det betyr jo ikke at man ikke snakker dialekt selv.
Jeg fikk høre en gang (fra en østlending, ja) at "ja, det er sant, du snakker jo dialekt, du!". (Jeg svarte at "ja, det tyder på at jeg kommer fra et sted.". ;))
