Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Endelig er det advent. Mens noen har hatt julestemning siden september, kan andre endelig slippe den løs for fullt for nå er det endelig lov. Innimellom sitter det også kanskje noen som ikke gleder seg fullt så mye til jul.
Det har snart gått 40 år, adventstid og jul har forandret både innhold og form i årenes løp. Jeg elsker fortsatt pinnekjøtt, julebrus (fra Dahls) og "Deilig er jorden". Advent og jul har vært ungdommelig lykkelig forelskelse, og kjærlighetssorg. Det har vært eksamenstid, og tidlig juleferie.
Etter at barna kom og vi har begynt å lage jul selv, har juletreet vårt blir penere for hvert år. For hver eneste hjemmelagde engel eller julelenke barna kommer hjem med. Nå er adventstida ei tid med både fart og ro. Vi klarer plutselig å sette inn et ekstra gir og får på magisk vis tryllet om boligen til julehus. Selvsagt ikke uten litt ståk og støy, men vi kommer alltid i mål. Nye toner siger inn, og jeg blir helt lodden av julestemning av å høre slagerne fra barnas superjul for 10. gang.
Alt blir mer komprimert i desember, prosjekt jul blir akkurat så stort som vi vil det selv, og som en moderne mamma så vil jeg kanskje av og til litt for mye. Men i julestemningens pris blir man kanskje litt flinkere til å puste med magen, telle til ti og finne en lur løsning på hektiske problemer. Klokka er halv ni. Storebrødrene har vært på gradering med lillesøster som tilskuer. Nå har vi hygget oss med fjordlandsk risengrynsgrøt og julekongen. Ungene "legger seg selv" mens jeg jobber med deadline til kalenderpiken. Vanligvis er jeg en tøffing med hardt skall, men i jula blir jeg soft som et blautkokt egg. Mørket og kulda ute i verden kommer litt tettere på ettersom det er håndfast mørkt og kaldt her hjemme.
Etterpå skal jeg slenge meg i sofaen og skru på "Nordnorsk julesalme"
Velsigna du dag over fjordan.
Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan.
om håp og ei utrakt hand.
Verg dette lille du gav oss
den dagen du fløtta oss hit.
Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme
i armod og slit
Vi levde med hua i handa
men hadde så sterk ei tru
Og ett har vi visserlig sanna
Vi e hardhausa vi som du.
Nå har vi den hardaste ria
vi slit med å karre oss frem
mot lyset og adventstida
d'e langt sør til Betlehem
Gud fred over fjellet og åsen.
La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord.
Du ser oss i mørketids-landet
du signe med evige ord.
Husan og fjellet og vannet
og folket som leve her nord.
Åh, jeg elsker den julesangen. Jeg kjenner den på kroppen, selv om jeg bare har vært i nord om sommeren! Men den er også så symboltung, at jeg kan kjenne Syria i den også. Eller folk som sliter psykisk forcden del. Takk for fin luke!
Jeg har så mye jobbtanker at julestri føles litt fjernt ennå.
Jeg er også så glad i den sangen. :hjerter: Det var pappa som introdusert meg for den for noen år siden, da koret hans øvde den inn til jul. Det e' langt sør tel Betlehem - det er lett å se Syria i den i år, ja, Kanina.
Min førjulsmetode er å finne de små enkelttingene som gir stemning, for vi har ikke så mye av de store stressgreiene. I dag skal jeg få Poden til å hjelpe meg å skolde mandler til marsipan, det er en av de ganske få faste greiene våre, og så er det en fin anledning til å finne frem de par juleplatene jeg har.
Det er mannen min (nordlending) sin favorittjulesang, og jeg kjenner godt igjen den nordnorske mentaliteten til min mann og til svigermor i teksten.
Min måte å overleve adventen på er å klamre meg fast til at det tross alt ikke er lenge igjen til en lang juleferie på hytta, hvor dagene består av rolige aktiviteter og sløving. Og så hjelper det på at ungene er større og klarer seg selv mye mer enn da de var små, så nå får vi faktisk til å kose oss med de små aktivitetene, mer enn at det er krampeaktiv fra min side.
Den synger vi i prosjektkoret mitt som har konsert 19. desember. Nydelig sang! :)
Min overlevelsesstragi er å gjøre unna alt før adventstida som kan gjøres unna, så det blir tid igjen i desember til å glede seg og kose seg og gjøre ting sammen. Også skrive lister da! Alt er timet og tilrettelagt for å lage plass til ro og kos.
Strategien her er at det blir jul, uansett, men vi er sånne som venter til lille julaften med å pynte helt. Førjula handler nok dessverre mest om å komme seg gjennom rettebunkene og julekonsertene og avslutningene. Dermed blir juleferien en velsignelse som betyr at det er er mulig å ta seg litt inn og komme i mål til slutt.
Fine julesangen! Svigerfamilien min er fra en øy i nord-Norge og teksten er veldig beskrivende for hvordan det var for bare et par generasjoner siden.
Jeg gleder meg til adventstiden, for da blir det ekstra mye lys i alt det mørke. Vi setter opp lys ute og i vinduene, og naboene gjør det samme. Ellers så har vi en lav terskel for hva som skal gjøres, og vi gjøre bare det vi har lyst til, så da blir det gjerne ett slag med kaker (resten kjøpes) lager litt pålegg og sild, og pynter akkurat passe for oss. :knegg:
Den er fin, den der! Jeg synes ikke adventstida er vanskelig å overleve, det er så mye fint i den, og man får igjen for alle de små tradisjonene man har plantet gjennom tolv års fartstid med barn. Og jeg er ikke så lett å stresse.
Det er en nydelig sang, vi synger den med koret.
Hos oss starter juleforberedelsene for alvor når vi er ferdig med bursdagsfeiringene i starten av desember. Da er huset nyrydda, og vi har litt bedre tid til å tenke på julekaker og pynting.
Vakker tekst - jeg har ikke hørt den før, tror jeg.
Jeg overlever ved å lage et par lister, ikke irritere meg over alle oppussingsprosjektene Andamannen setter i gang før jul, og nyte at jeg har barn i hus, som gleder seg til jul fortsatt.
Vi gjør ikke så mye ekstra ut av adventstiden. Det skjer så mye forberedelser både på skolen og i barnehagen, så jeg tror ungene får mye adventsaktiviteter der. Så jeg kjører lavterksel og gjør ikke mer enn vi må. :knegg: Det hjelper jo på at annenhver jul feires 80 mil fra hjemmet.
Den er nydelig, men jeg liker Christel Alsos sin versjon bedre.youtu.be/dgM4pP65a2s
Det er høy gåsehudfaktor, og blanke øyne, når denne spilles. Husker spesielt da Christel var i P3 og overrasket Silje med nordnorsk julesalme. Det var magisk!
Jeg har etterhvert lært meg å senke skuldrene, og tenke at det vi får gjort er godt nok. Heldigvis er det mindre pes nå som ungene er større!
Å denne gleder jeg meg til å høre etterpå, har aldri hørt den før men eldste skal spille solo på den på julekonserten. Hennes aller første solo. :hjerter:
Den julesangen er bare så uendelig nydelig! Den ligger godt på julelista mi på Spotify, og jeg fryser LITT på ryggen og svelger noen ganger ekstra når jeg hører den.
Min overlevelsestaktikk for desember er å se framover og bakover på samme tid. Se hvor fort tia går, og det får meg til å huske på at jeg må sette på bremsene og nyte, og se at det ER god tid igjen, jeg FÅR gjort det jeg ønsker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
