Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Mens vi venter - 7

#1

Kalenderpiken sa for siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
8. årgang

7
:gave:
[1 Taien] [2 Palmen] [3 Fersken] [4 tink] [5 Inagh] [6 Høst]
7 Lorien [8 Adrienne] [9 Anne C] [10 Meissa] [11 Albertine] [12 Hjertensfryd]
[13 annemede] [14 Kirsebær] [15 Matilda] [16 Pappalille] [17 Tallulah] [18 Che]
[19 Angelique] [20 Teofelia] [21 Nextlife] [22 Kanina] [23 IOA] [24 pøbelsara][/CENTER]

Jeg er ikke kristen.
Ikke det minste.

Jeg er ateist, eller i hvert fall agostiker. Jeg tror på evolusjonsteorien, på vitenskapen og på det gode i mennesket (selv om akkurat sistnevnte riktignok har vært litt vanskelig å holde fast ved den siste tida. Jeg har i alle fall lært meg å holde meg unna kommentarfeltene i nettavisene. Nuvel, nok om det.). Som sagt, jeg tror ikke på gud (med liten g!), og har aldri gjort det. Det har jeg lært av min far, og ikke engang mine gladkristne pinsevenn-besteforeldre klarte å påvirke meg tilstrekkelig i gal (eller riktig, alt ettersom hvem man spør) retning til at det klarte å rokke ved min overbevisning om guds(med liten g!) manglende eksistens. Jeg kan faktisk strekke meg så langt som til å si at jeg tror religion er roten til det meste av det som er vondt og vanskelig her i verden.

Men så er det sånn da, at hvert år på denne tiden av året, da skjer det noe med meg. Hvorfor vet jeg ikke. Men det skjer hvert år, og det blir stadig sterkere jo eldre jeg blir. Det begynner som regel den første dagen det snør sånn skikkelig julete, dere vet sånn ”Magnus, Lindberg og hesten Mari”-snø som ser ut som den kommer rett ut av en av Astrid Lindgrens aller juleste fortellinger, sånne store, runde snøfiller som daler så sakte at det ser ut som de står stille i lufta, dere har sett sånne? Denne snøen, kombinert med det skumringsblå mørketidslyset som bare finnes i Nord-Norge, vekker noe i meg som i første omgang tar form av en gledesfølelse i magen, en slags forventning, som i løpet av sekunder utløser et behov i hjernen – behovet for julemusikk.

Hvis jeg er heldig, finner ikke dette magiske snøfallet sted før et godt stykke ut i november. Har jeg litt mindre flaks, kommer denne spesielle snøen dalende allerede i slutten av oktober og gjør at jeg må vente skikkelig lenge før jeg kan søke utløsning for mitt krevende julemusikkbehov. Min bedre halvdel, som her på FP går under navnet Helsesnekkern, har nemlig lagt ned veto mot alt som kan minne om jul før FREDAGEN FØR FØRSTE SØNDAG I ADVENT. Ikke så mye som en klementin skal inn i det Lorienske og Helsesnekkerske hjem før den datoen. Opprinnelig var det faktisk første søndag i advent som var grensa, men etter knallharde forhandlinger har jeg fått innvilget dispensasjon på to dager. (Ja, jeg vet, han er en skikkelig pain in the…. Nuvel. Nok om det.)

Jeg vet ikke hva dere forbinder med julemusikk, men som jeg nevnte innledningsvis så har jeg vokst opp med pinsevenn-besteforeldre. Og juleplata over alle juleplater, den er det Sissel Kyrkjebø som har laga og den heter rett og slett bare Glade Jul. Den kom i 1987, den er visstnok tidenes mest solgte album i Norge noensinne, og bestemor og bestefar hadde den på kassett. Jeg var fem år i 1987, og når jeg setter på den plata – på Spotify, vel og merke, kassetten er død i likhet med bestemor og bestefar –ja, da blir jeg rett og slett hensatt i noe som ligner sakral stemning.

På denne plata var det en helt ny sang, med tekst skrevet at Trygve Hoff. Sangen het ”Den store stjerna” og var skrevet spesielt til Sissel. Den 2.desember 1987 kunne avisene fortelle at Sissel Kyrkjebø og Glade Jul hadde slått alle salgsrekorder. Samme dag døde Trygve Hoff, bare 49 år gammel.

Jeg er fortsatt ikke kristen. Ikke det minste. Men denne sangen rører ved meg – derfor vil jeg dele den med dere. Kjære FP – jeg gir dere herved en liten bit av min barndoms jul – og jeg ber dere legge dere teksten ekstra godt på minnet i år.

[center]Den store stjerna

Den store stjerna som steig i aust

med ljos over verda

tende vår von for framtidsferda

i heimsens mørke haust.
Den store stjerna gjer oss fri

med sit bod no ved juletid.

Den store stjerna for fyrste gong

bar bod om ein frelsar.
Fattig og rik går fram og helsar

eit nyfødt barn med song.

Den store stjerna gav oss ord

med ei von for vår veike bror.

Den store stjerna i natta kald

har synt oss eit under.
Lyser med trøyst i tunge stunder

for folk i tusental.
Den store stjerna høg og klår

er vårt ljos på den veg vi går.

Den store stjerna står klår som før

og bed oss å dela,
gje alt vi kan og såra heila

hos våre svoltne brør.
Den store stjerna gjer oss fri

med sitt bod no ved juletid.

Trygve Hoff

[yt]OYBOYqdxU54[/yt][/CENTER]


#2

Kanina sa for siden:

Det var en fin luke, Lorien! Julebudskapet er så viktig enten man tror eller ikke. Det rører ved oss og vekker i oss den godheten og omtanken som trengs for verden. (Hilsen en annen ateist). Jula er en feiring av håpet. Takk for fin sang!


#3

Inagh sa for siden:

Jula kan være vakker den, selv om man ikke tror, ja. :klem:


#4

Fersken sa for siden:

Takk for en fin luke!


#5

Kirsebær sa for siden:

Jul og advent er vakkert uansett. :hjerter: Det er plass til nisser og snømenn og engler og Gud/guder.

Her spiller vi julesalmer og nissesanger om en annen, og Gud og Julenissen er våre venner.

Takk for fin luke :-)


#6

Addison sa for siden:

Så fin luke! Og takk for påminnelsen om Sissels juleplate, har lignende minner, min mormor spilte denne (på kassett!) i alle år i julen. Hører fortsatt mye på Sissel i advents- og juletiden. Jeg er også svoren ateist, men er veldig glad i musikken som hører julen til, uansett opphav.

Julen er så mye for så mange, vår feiring har så mange lånte/stjålne elementer fra så mange kulturer og religioner, det blir en salig (sic!) blanding, og sånn skal det være synes jeg. Fortsatt god adventstid til dere! :klemme:


#7

Blondie sa for siden:

Jeg kjenner meg godt igjen i tankene dine. Takk!


#8

Palmen sa for siden:

Og beskrivelsen av snøen som faller. :hjerter:

Fin luke! Vi må aldri slutte å håpe og drømme.


#9

nolo sa for siden:

Veldig koselig luke. :xmaskiss:


#10

Nenne sa for siden:

Det er noe eget med den musikken man er vokst opp med, jeg er helt enig. :) Fin luke.


#11

Dali sa for siden:

Takk, det var en fin luke og en fin sang. Jeg er som deg heller ikke kristen, men liker stemningen og melodiene i mange religiøse (jule)sanger.


#12

Mex sa for siden:

Takk for fin luke.
Jeg kjenner meg også godt igjen i tankene dine. Jeg finnes ikke det spor kristen, og tror ei heller på noen gud. Men julen er spesiell likevel. Den handler om tradisjoner, om følelser, om trygghet og nærhet.


#13

Pøblis sa for siden:

takk for nydelig luke, Lorien! :xmaskiss:

Jeg er også ateist, men jeg er en skikkelig sucker for mye av den religiøse symbolikken, likevel. Og musikken, ikke minst.

Og så tenker jeg at historien om at alt begynner med et helt nytt. lite liv, er helt genial. Det er så mye håp i slik. :ja:


#14

Ine sa for siden:

Nydelig tekst og sang. Takk!


#15

Canisa sa for siden:

Nå ble jeg våt i øynene, igjen. :rørt:
Jeg er også en ikke-troende, men har et nært, og kjært, forhold til mange religiøse sanger. Nordnorsk julesalme er en slik sang. Som bare fyller meg med en stemning som jeg ikke kan beskrive. :elsker:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.