Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Advent ja. Dette har jeg gruet meg litt til. Jeg har ikke egentlig noe forhold til advent, til og med julen er litt vag for meg. Min mor, derimot, har et heftig kjærlighetsforhold til alt rundt julen. Så til de grader at ingen andre fikk plass i forberedelsene; hun bakte, vasket, ryddet, pyntet. Og alt var fargekoordinert, ingen skjeve pepperkaker pyntet av klønete barnehender, ingen rar, misformet pynt på hennes juletre eller i hennes julehus. Jeg har aldri laget pepperkaker hjemme, aldri hatt juleverksted hjemme, aldri opplevd å komme hjem med selvlaget pynt som fikk hemningsløs skryt og ble lagt andektig bort til det var på tide å sette frem, henge opp. Nei, jeg fikk et dårlig skjult halvsmil som fortalte hvor klumsete pynten var, og så forsvant det. Antagelig i søppelkassen. På selve julaften gledet jeg meg voldsomt til tegnefilmene, det var liksom det eneste jeg fikk av forberedelse på at nå var det jul, men krasjet det med hennes idé om hvordan ting skulle være, vel da forsvant det.
Høres jeg litt bitter ut? :knegg:
Jeg er bitter. Og det har jeg lov til å være. Det er ikke noen voldsom følelse, den sitter ikke der hele tiden, den bare dukker opp litt rundt juletider.
I mange år har jeg slitt med å tilpasse meg jula som voksen. Har ikke forstått helt hva jeg skulle gjøre uten hennes regi. Resultatet var et upyntet hus, ingen julekaker, ikke noe juletre og ingen forventninger. Jula kom og den gikk sammen med andre helger. Så ble jeg mor selv.
Nå har jeg to barn, ei på snart syv og en på ganske snart fire, og først i fjor kneppet det liksom litt på plass at jeg er over 35 nå og styrer mitt eget liv. På tide å se det, men sånn er det, jeg er tidvis treg. Jeg kjøpte plastikk-juletre, (for det går da ikke an) og ungene pyntet det med meg den 20. desember (intet juletre teller før den 23, det er bare raringer som pynter så tidlig). Det ble klumper med pynt på enkelte steder siden småttiser gir blaffen i balanse, og det ble en salig blanding av rødt, sølv, gull, hvitt, rååza, blått og grønt. Og ungene elsket det! Selv satt jeg og så på det juletreet hver eneste kveld og kjente en heftig flamme av glede og vemod i brystkassa.
Det renner tårer nå når jeg skriver dette, og jeg kjenner at jeg gleder, gleder, gleder meg så intenst til å hente opp treet og pynte det igjen!
En advent med forventning. Jeg gleder meg. Jeg har skapt glede og forventning for barna mine, og dermed for meg selv. Det var i min makt hele tiden, både å gi dem og meg selv det.
Jeg er nå kalendernisse, ungene aner ikke at det er mamma som ordner alt, og her henger ingen pakker fremme (det hadde tatt livet av yngstemann), de dukker opp på forskjellige steder i leiligheten hver morgen. På magisk vis. To små står opp med forventning i blikket og går på jakt hver dag. Jeg elsker det.
Jeg er pepperkakebaker, i år skal vi fikse pepperkaker. Det er en vag plan på gang om pepperkakehus, vi får se hva vi får til, uansett gjør vi det sammen.
Jeg rydder og tusler rundt her uten å ha det altfor travelt. Jula kommer om det er støv i krokene eller ei, og i år skal vi nordover.
Neste år skal vi være hjemme i Oslo, og mamma og mannen skal inviteres. Da blir det jul, helt på min måte; alle har vært involvert, lite er perfekt og derfor er det perfekt. Det blir så bra!
Så litt barnlig glede helt på slutten, dette er min yndling av alle tegnefilmsnuttene som vises.
Jeg lurer rett som det er på om det var spesifikt derfor jeg fikk barn. Det er ingenting som kommer opp mot felles tradisjonsbygging og hemningsløs forventning. Så fint at du har tatt jula di tilbake! :rørt:
Dette. :hjerter:
Dette er liksom oppskriften på å fikse ting som ikke var som man villa da man var barn.
Man vokser opp, surrer litt fordi man ikke vet hvordan ting skal gjøres og hva man kan, man finner ut at man kan gjøre akkurat som man vil, og VIPS! så har man utrettet bittelitt magi!
Så godt at du har funnet en glede og en forventning. Og som jeg håper mora di ser at dette er godt.
Dette er slik du og dere vil ha det. :hjerter:
Takk for at du deler dette! Du har forvandlet sårhet og bitterhet til glede og forventning, du skaper din egen magi for barna dine, så fint å lese om reisen din! :klemme: :rørt:
Mamma vet rett og slett ikke at hun har gjort noe feil. Og det er greit. Hun er veldig stolt av meg, og omtaler meg ofte som klok. Hun kritiserer meg aldri, og selv om min måte å julepynte på nok gir henne grøsninger, ville hun aldri sagt noe.
Hun har blitt et menneske som har det bedre med seg selv óg. Hun ble 23 måneden etter at jeg kom til, hun var gift med en fæl fyr, og det etter å ha vokst opp skjermet og trygt. Hennes måte å gjøre ting på var et utslag av et behov for å kontrollere det hun kunne i sin nokså triste hverdag. Jeg forstår, og jeg har tilgitt, det bare henger igjen såre "barnefølelser" i meg.
Og adventstiden er den fineste tiden. Jeg er litt lei meg for at mye av min forsvant i jobbstress i år. Men jeg har store barn som er vant til alle våre adventstradisjoner og som til en viss grad klarer å følge dem opp om jeg svikter litt. Vi har lys og blomster og adventskalender og har både bakt og pyntet pepperkaker (sammen) så det blir en ordning.
Dette var en rørende luke. Så heldig ungene dine er som har deg, som klarer å gi dem denne magien. De vil sikkert aldri få vite hva som ligger bak det du gjør for dem, de vil bare ta med seg tradisjonene videre og skape like magiske juler for sine barn igjen. Jeg ønsker deg en riktig, riktig god jul. :klem:
Du har tatt jula tilbake! :hjerter:
Det er helt fantastisk. Tenk på de minnene du gir dine egne barn?
Jeg fokuserer også mye på å gi guttene mine gode minner. Jeg kan bli ganske stresset i adventstiden, og derfor har jeg strengt innført en kosetime før leggetiden deres hver kveld.
Da ser vi dagens adventskalendere (vi ser flere) og åpner kalender (i år er det min vi åpner). Dette er blitt en hellig stund som går foran det aller meste.
Så fint å lese. :klemme: Jeg blir veldig glad over folk som gjør julen til sin egen og ikke forblir fanget i noe de ikke liker eller som ikke gir dem det de ønsker seg eller trenger.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
