Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Mens vi venter - 20

#1

Kalenderpiken sa for siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
8. årgang

20
:gave:

[1 Taien] [2 Palmen] [3 Fersken] [4 tink] [5 Inagh] [6 Høst]
[7 Lorien] [8 Adrienne] [9 Anne C] [10 Meissa] [11 Albertine] [12 Hjertensfryd]
[13 annemede] [14 Kirsebær] [15 Matilda] [16 Pappalille] [17 Tallulah] [18 Che]
[19 Angelique] 20 Teofelia [21 Nextlife] [22 Kanina] [23 IOA] [24 pøbelsara][/CENTER]

Jeg elsker jula! For meg er jul familiekos, rolige dager, forventning og tradisjoner. I jula får jeg utløp for min indre tradisjonalist, og, ikke minst, min indre maksimalist. I jula er det ut med alt som heter minimalisme, design og rolig smakfullhet. I stedet er det inn med røde nisser, broderte duker og bordløpere, nips i glade farger og lysestaker i hver krok.

Sa jeg at jul var tradisjoner? Ja? Og en av de sterkeste tradisjonene i min jul er julepynten. Her er det ikke noe motepreg å snakke om; konsepter som "årets farge på julepynt" er aldeles uforståelig for meg. Julepynten min er av fin, gammel årgang; en del av den er eldre enn meg. Og ikke bare er pynten den samme fra år til år; den skal stå på nøyaktig samme sted. Slik var det da jeg var barn, og sånn har jeg det fortsatt.

Jeg kommer fra en familie med sterke håndarbeidstradisjoner, og det bærer julepynten min preg av. Denne duken broderte min farmor det året jeg ble født. Farmor døde da jeg var 12 år gammel. En av de tingene jeg lærte av henne, var nettopp å brodere. Av farmor lærte jeg korssting (som jeg syns er ulidelig kjedelig), plattsøm og hardangersøm. Det var også hun som lærte meg at et skikkelig broderi skal være like vakkert på baksiden som på forsiden. Selv gjennomførte hun dette til en slik grad at vi ett år dekket julemiddagsbordet med hardangersømduken på vrangen, og ingen oppdaget det før den skulle tas av til vask.
[CENTER]
[/CENTER]

Min fars tante var en kvantitetsprodusent. Blant annet laget hun løpestreng med motiv fra juleevangeliet til alle i familien: Den til venstre har vært en del av julepynten så lenge jeg kan huske og er eldre enn meg. Som tenåring fikk jeg den til høyre; hun hadde nok glemt at jeg allerede hadde en slik. Dessverre hadde hun fått svært dårlig syn på den tiden, og det bærer både fargevalg og søm tydelig preg av. Den siste bruker jeg ikke, men jeg får meg ikke til å kaste den heller; den er en del av familiejulehistorien.

[CENTER][/CENTER]

Da jeg var liten, men akkurat stor nok til å huske det, sydde mamma dette nisseorkesteret. Jeg syns det var fantastisk vakkert da jeg var barn og laget fantasihistorier om de ulike medlemmene i orkesteret.
[CENTER]
[/CENTER]

Og apropos tradisjon: nisseorkesteret oppbevares rullet rundt et sammenrullet magasin, mer spesifikt julenummeret av "Programbladet" fra 1981. I fjor ble jeg for første gang sittende og reflektere over innholdet, og det er jo unektelig en del ting som har endret seg i mediebildet de siste 34 årene. En åpenbar ting er selvsagt antallet kanaler: én kanal for TV og to for radio (men P2 hadde ikke sending denne dagen). Det er jo ikke så rart at gårsdagens TV-program var samtaleemne i lunsjen på den tiden, for alle hadde jo sett det samme. En annen ting som jeg syns er påfallende, er hvor liten del av sendetilbudet som var myntet på barn: 30 minutter TV på en søndag (kl. 18-18:30) og 25 minutter radio (kl. 9:55-10:20). Andelen underholdningsinnslag er jo også en forskjell: TV var oppdragende på en helt annen måte i 1981. Tema for fjerde søndag i advent var, i tillegg til barne-TV og nyheter: teater, folkemusikk, urbefolkning og Mozart. Kveldens underholdningsinnslag: 65 minutter med tsjekkisk fjernsynsfilm. Ikke mye lettbeint reality-TV i 1981, gitt.

For spesielt interesserte: Radio- og TV-programmet, 20. desember 1981. Klikk på lenkene under for store versjoner.

[CENTER][/CENTER]

Link til store bilder: Forside TV-program Radioprogram

Jeg må jo ta med noe egenprodusert også. Dette er et utsnitt av en stor kaffeduk, som var det første jeg noen gang broderte som var større enn et A4-ark. Jeg mener jeg var ca. 20 år da jeg begynte. Mamma syns jeg var sprø og trodde aldri at jeg ville klare å gjennomføre, noe som selvsagt var motivasjon god nok til å få den ferdig.

Kanskje jeg like godt skal vise frem baksiden av duken. :knegg:

[CENTER][/CENTER]

Og helt til slutt, noe av det aller kjæreste: kransen laget Minsta i barnehagen, og brikken fikk jeg av Frøkna til jul i fjor.

[CENTER][/CENTER]

Ellers har jeg også diverse håndarbeider fra mine tanter, flere fra min mor og farmor og ganske mye jeg har laget selv. Julepynten min er ikke ekstraordinær eller spesiell på noen måte; den er til forveksling lik det man finner i halvparten av norske hjem i jula, men den er gammel, kjær og laget med kjærlighet, av mennesker jeg bryr meg om, hvorav flere ikke lever lenger. Derfor er den unik. For meg.


#2

Nenne sa for siden:

Nydelig! :rørt: Både nye og gamle ting. Akkurat sånn skal det være.


#3

Magica sa for siden:

Jeg elsker nostalgisk julepynt!


#4

Kanina sa for siden:

En imponerende samling! Nisseorkestret! :hjerteøyne:


#5

Kanina sa for siden:

..med oransje instrumenter, selvsagt! :knegg:


#6

Tallulah sa for siden:

Så vakre duker! Skjønner godt at du likte det juleorkesteret, de var supersøte. Også måtte jeg fnise litt av den knalloransje kamelen. :humre:

Selv har jeg en juleduker brodert av farmor som jeg for første gang brukte i fjor. Den bodde hos mamma til jeg trodde vi greide å bruke den uten å søle for mye. Jeg fikk også en hardangersømsduk til ettårsdagen min, som jeg aldri har brukt. Mest fordi den er knall babyrosa med beige søm. Men jeg kan jo dekke et riktig så kitschy retrobord med den, egentlig.

Min farmor var en dyktig broderer. Jeg er mer av skippertakssorten, og det er virkelig aldri like pent på baksiden. Veldig imponert over duken du broderte i 20-årene!


#7

polarjenta sa for siden:

Å, så flotte duker og juleorkester. Jeg har noen heklete duker som bestemora mi har heklet og som gudmora mi har heklet. Noen i farger som jeg ikke ville valgt selv, men de er heklet av noen som betydde mye for meg og da er de fine for meg.

Og så flink du er å brodere.


#8

Hondacrv sa for siden:

Åh, eg elskar det nisseorkesteret!! :hjerter: Og sånne broderier med lys laga me på skulen!


#9

Ine sa for siden:

Så koslig luke!

Jeg hadde også en bestemor som var ram på søm, men hun døde da jeg var 8, så jeg lærte ikke brodering av henne. Men juleduker har jeg fått.

Jeg synes den broderingen til høyre var fin også jeg, kameler er da nesten oransje. :nemlig:

Artig å se radio- og tv-programmene!


#10

Inagh sa for siden:

Så koselig! :hjerter:


#11

Toffskij sa for siden:

Stemningsfullt! :hjerter: Jeg satte særlig pris på Programbladet anno 1981. :knegg: Og så er jeg dødsimponert over baksiden av duken din.


#12

Fersken sa for siden:

Julepynt laget av kjære og nære er den fineste julepynten. :hjerter:


#13

Adrienne sa for siden:

Jeg har samme innstilling til julepynt, og ungene mine elsker det. Favoritten min tror jeg må være juletrematten jeg broderte for en del år siden, med julenissen og en pingvin. Det er selve definisjonen på inkludering, synes jeg. Til og med sørpolen får være med. :nemlig:


#14

007 sa for siden:

Jeg har mye brodert julepynt i samme stilen. Mange gamle duker brodert av farmor og fars tanter, og mye glitter og glam fra 60-70-tallet.

Hos meg bor all denne pynten i en egen oppbevaringskasse, jeg bruker svært lite av den. Kun morfars gamle julekuler og litt sølvpynt, tror jeg.


#15

Pamina sa for siden:

Jul!

Mens mormor levde og fortsatt var sånn nogenlunde tilstede, så var den evige diskusjonen mellom henne og min mor hvilken del av juleduken de hadde brodert. De ble aldri enige. :hjerter:


#16

Skilpadda sa for siden:

Å, så koselig og fint! :hjerter: Jeg misunner deg litt det nydelige huset deres nå i julen, jeg husker hvor utrolig koselig det var å besøke dere i julen i fjor. Og så fine ting jentene dine har laget også!


#17

Polyanna sa for siden:

Å, for en fin luke. :hjerter:

Jeg skjønte aldri poenget med at det skulle være like fint på baksiden, men så ble jeg heller aldri noen stor brodererske. :knegg:


#18

Maverick sa for siden:

Åhå! Sånn skal det være, jo! :elsker:


#19

nolo sa for siden:

Åh. Julenostalgi. :hjerter: :lys:


#20

Palmen sa for siden:

:hjerter:

More is more når det kommer til jul altså. Og så er det så koselig med julepynt som forteller en historie.


#21

Novla sa for siden:

Julepynt etter mitt hjerte!

Mamma har en juleduk jeg insisterer på må frem hver gang jeg feirer jul der. Den er knallblå med mønster i gull og oransje - gudene vet om det faktisk er en juleduk en gang. :knegg: Jeg synes m.a.o. at det er helt innenfor med både oransje kameler og ditto instrumenter. :nemlig:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.