Jeg har litt lyst til å lage en tråd om hunden min. Har ikke fått den enda, men det skjer ting nå, og kanskje allerede i desember er jeg hundeeier. Hvis ikke, må jeg vente til sommeren.
Her får dere historien...
Jeg har lenge ønsket meg hund, men har ventet på at bosituasjonen min skulle tilsi at jeg faktisk kan skaffe meg hund, uten å være redd for at jeg må gi den fra meg. Har tidligere reist mye og leid leiligheter, men for halvannet år siden kjøpte jeg en leilighet som jeg har tenkt å bo i noen år framover. Flytter jeg herfra, vil det igjen bli til kjøpt leilighet/hus.
I sommer begynte jeg å se meg om etter hva slags rase jeg ønsket meg. Ville jeg ha en liten hund som jeg kunne kle på? En mops, kanskje? De er jo så søte. Men den har så kort snute og de kan lett få pusteproblemer når det er varmt. Tåler ikke mye anstrengelser.
Ønsket jeg å bruke hunden til noe? Kunne jo vært morsomt å trene agility. Skal den være stor eller liten?
Hadde egentlig et ønske om en mellomstor hund med kort pels. Bestemte meg for at jeg ville trene agility, for da vil jeg jo selv måtte bevege meg masse også. Og jeg har ikke vondt av det, siden jeg er treningsnarkoman og på evig slankern :)
Min venninne hadde en utrolig søt og hengiven Amstaff, men den rasen er jo blitt forbudt, så jeg sjekket ut litt om Staffordshire bull terrier i stedet.
Husker ikke helt hva som skjedde under søkene mine på nettet, men jeg kom plutselig over Amerikansk Bulldog. Og jeg begynte å undersøke mer om den rasen. Dette er da en stor hund, egentlig ikke det jeg ønsket meg, men de kvalitetene jeg leste om, gjorde at jeg glemte helt staffen jeg så på. Kom også på at min venninne hadde fått en ny hund, og var ikke det av rasen Amerikans Bulldog, tro?
Disse hundene er svært tålmodige ovenfor barn, og de er intelligente og lette å trene. Det er en del utfordringer med denne rasen, og egner seg egentlig ikke som førstegangshund. Jeg var veldig i tvil, men hadde ikke noe hastverk. Pga økonomi hadde jeg ikke tenkt å skaffe hunden før om 1-2 år likevel, så jeg hadde nok av tid til å lete blant raser og tilegne meg kunnskap.
Dette var altså i begynnelsen av juli. På nettet kom jeg i kontakt med en som var eier av Amerikansk bulldog (heretter AB) og han ga meg link til ABKN (Amerikansk bulldog klubb norge).
For å ikke gå i altfor nøye detaljer, så sluttet jeg å vurdere andre raser, men forberedte meg mentalt på å muligens skaffe en AB. På nettsidene til ABKN er det et diskusjonsforum, og den gode stemningen der inne er helt formidabel. Har aldri opplevd makan på noe nettsted i det hele tatt. Det er også åpent for de som ikke eier AB, for det er mye som går på generellt hundehold.
I løpet av et par dager, fikk jeg et møte en av medlemmene og hunden hans. Det var veldig interessant, og ikke minst morsomt.
Denne hunden er av de største av sitt slag. Han er vel omtrent 70cm i skulderhøyde, og veier i dag 52kg. Bare muskler.
Morsomt bilde. Det vises tydelig at dette er en sterk hund, men det bør ikke skremme deg. Jeg håper du ikke trenger å vente for lenge.
Å ha hund er ansvarsfult, men også og morsomt. Lykke til videre!!:)
Jeg kan svært lite om hund, så jeg kjøpte noen bøker. "Ikke skyt hunden" (læringspsykologi) og "Klikkertrening med din hund".
Syntes nå at tiden gikk veldig sakte, og hadde mest lyst til å hoppe i det og kjøpe hunden med en gang. Men jeg har altså ikke mulighet til å skrape sammen penger til det. Ikke bare koster hunden, men det koster å hente den, den skal ha mat, veterinærutgifter, og jeg må ta høyde for at den kan skade seg. I min situasjon var det ikke mulig å få en ekstrautgift på så mye som et par hundrelapper i mnd, så nåtiden var uaktuell.
Og glad er jeg for det idag. i min iver om hund, ble kjæresten min påvirket. Han har alltid ønsket seg en fuglehund han kunne dra på jakt med, så det tok ikke lange tiden før han hadde en 4 mnd gammel Irsk setter i hus. Siden jeg er hjemmeværende student, fikk jeg i oppgave å være dagmamma til valpen og trene han til å være i bur og alene i huset. Det gikk som en drøm.
Jeg gikk tur med valpen, og oppdaget hvor lite jeg faktisk kan. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle forholde meg til at han dro i båndet, sånne enkle ting som det.
Prøvde med klikkertrening, men han var uinteressert. Hva gjorde jeg feil?
Så fikk jeg et vikariat som negledesigner, og hunden var ikke lenger mitt ansvar. Oppdaget også at det ikke var lett å ha mine treningsmetoder, når kjæresten min hadde andre. Så nå ble jeg raskt redusert til å bare være hundevakt i ny og ne.
Men jeg var en stor erfaring rikere. Jeg visste nå hvor mange enkle ting jeg ikke hadde peiling på!
Hvis du får en valp i hus, blir du nok mange erfaringer rikere. Små valper må lære å ikke tisse inne bl.a., så den første tiden må du ha tålmodighet. De må luftes etter soving, mat og leking. Så er det trening til å gå i bånd.
Men som regel går det bra, når man blir kjent med hunden.
Jeg vil anbefale deg til enten å ta dressurkurs, det er ikke beregnet på hunden, men på eieren. Du får mye igjen for det. Her kommer du i kontakt med andre hundeiere og kan ta opp ting etter hvert som de dukker opp.
Klikketrening har vi aldri prøvd, det har likevel gått helt fint.
Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er galskap å begynne med en sånn hund når man er "nybegynner" på hundefronten. Men jeg ønsker deg lykke til. Hvis du er innstillt på det og går 110% inn for å få det til å gå bra så gjør det nok det! ;)
Det ble september. Jeg hadde vikariatet som negledesigner og jeg fikk en leieboer som ble med på å betale på husleia slik at økonomien min ble litt romsligere. Jeg følte nå at det ikke skulle stå på pengene om når jeg skulle skaffe hund.
Jeg fikk arrangert et møte med de to jentene som startet ABKN og hundene dems. Det ble et veldig interessant møte. 4 AB'er og 1 amstaff, alle tisper. Her fikk jeg se mangfoldet i både farger og personligheter. Noen av de var ordentlig vimsete og fulle av energi, mens et par av hundene var rolige kosedyr fulle av kjærlighet. Jeg hadde fanget fullt av hunder den kvelden, og hundehårene ble gnidd godt inn i klærne :D
Jeg ble godt informert om de negative sidene til denne type hund. Det er veldig viktig å være klar over dem. Man skal forebygge og vite hva man gjør i situasjoner der ting kan oppstå.
Sosialisering er viktig. AB kan være territoriale og ha ønske om å passe på sine egne. Er de ikke godt sosialisert, kan man få problemer med at andre mennesker nærmer seg.
en annen ting er at de er dominante, og kan være aggressive mot andre hunder, spesielt av sitt eget kjønn. Man skal trene mye lydighet, og lære seg å lese hundens språk.
Alt dette gjorde at jeg ble mer og mer fascinert av rasen, og jentene fra ABKN syntes at jeg virket som en klart tenkende person som var obs på hva denne hunden har i seg, så de var behjelpelige med å finne en hund som kunne passe til meg.
Så var det bare å vente på at en oppdretter skulle planlegge et kull....
De anbefalte meg å kjøpe hund fra sverige. AB er en "ny" rase i norge, men i sverige er det oppdrettere med lang erfaring.
Alle hunder er forskjellige. Selv er "jeg" en blanding av dalmatiner, shaefer og rottweiler. Man skulle tro at jeg er livsfarlig, men jeg er verdens snilleste hund sier eierne. Jeg lar lillegutt krype på meg, han tar lekene mine ut av munnen min, og jeg elsker å slikke ham. Men da roper alle at jeg skal holde opp, fordi de synes ikke noe om min søte våte tunge. Ellers liker jeg å se på dyreprogrammer, da bjeffer jeg på alt av dyr. Til å med dyr i tegneserier.
Jeg bor i huset sammen med 2 andre hunder. Den ene er en BorderCollie. En gutt som flyr i strupen på alle hanhunder, mens ellers er han en kosebamse. Så er det stemoren min, hun er blanding mellom BorderCollie og Labrador. Hun er sjefete og bjeffer og bråker masse.
Men vi er 3 helt forskjellige invider.
Jeg har i hele september lest og lært om hunder, men jeg føler ikke at det er nok. Og selvfølgelig er det ikke nok. De fleste lærdommene må man få av praktisk erfaring.
Så får jeg PM fra hun ene i ABKN. Hun forteller at det muligens blir et kull mot sommeren, og at en valp fra dette kullet kan passe til meg hvis jeg er interessert.
Jeg sa at jeg hadde interesse, men at jeg ikke helt har bestemt meg. Har nemlig oppdaget et nytt "problem". Guttungen min er sjalu på dyr. kjæresten min hadde med seg guttungen og hunden på tur, og når han skulle trene innkalling på hunden, var det stort sett min 3-åring som kom løpende og forstyrret hele treningen.
Det er jo ikke egentlig et stort problem enda, men jeg ser jo tendensen og må være forberedt på at det kan bli verre, og aller helst finne ut av hvordan jeg forebygger for at det ikke skal bli det.
Jeg ringer min venninne som er eier av AB'n Ted. Det viser seg at hun skal på besøk til noen på mine kanter, og hun trenger noen til å passe hunden fra torsdag til søndag. Det er vel ikke vanskelig å gjette seg til at jeg påtok meg oppgaven? he-he.
Det ble en svært spennende helg. Ted har vokst siden jeg så han i sommer, og var nå blitt 65cm og 47,5kg. Han viste gjensynsglede ved å hoppe opp og plassere to svære lapper på brystkassa mi. Må si jeg ble litt skjelven i knea med tanke på om han skulle slå seg vrang. Men Hege sine hunder er godt trent, og jeg kjenner Ted litt fra før, så det var bare å senke skuldrene og kose seg med hunden.
Hege advarte meg mot at Ted kunne bli litt bøllete av og til, og nok hadde ønske om å teste litt grenser. Det eneste jeg da kunne gjøre, var å holde han nede i halsbåndet til han roet seg. Han hørte nemlig kun på tilsnakk fra henne selv og samboeren.
Må si jeg var meget smigret og sjarmert da det viste seg at jeg ikke trengte å bruke annet enn stemmen for å roe hunden når han fikk sine raptuser. Tok ikke lenger tid enn noen få sekunder heller :D
Jeg har bestemt meg! Det blir Amerikansk Bulldog på meg. Jeg er forberedt på de negative sidene ved rasen, og selv om det er store variasjoner på individene, er det viktig å ta utgangspunkt i at det verste ligger i hunden, og at man forebygger for at dette skal få utløp.
Jeg er utrolig heldig som har kommet i kontakt med ABKN, for de har utrolig mye kunnskap om hund og AB, og de er veldig flinke til å følge opp sine medlemmer. Min venninne Hege er også veldig kunnskapsrik, og kommer også til å følge meg opp tett og gi meg gode råd på veien.
Planene mine for bruk av hunden er forresten noe forandret. Kan godt hende at jeg kommer til å trene agility etterhvert, men hunden skal være ferdig utvokst før den begynner med slik fysisk trening av den typen.
Men jeg kommer til å satse på lydighet, også vil jeg se om vi kan få den til å bruke nesen sin i søk og spor.
I helgen fikk jeg dog en veldig hyggelig oppringing fra ABKN. De kunne informere meg om at en oppdretter her i norge skulle importere en valp fra USA, men har ingen mulighet til å ha den på kennelen. De ønsket en forvert, og hadde kontaktet styret for å spørre om de kunne anbefale noen. Da hadde de hatt meg i tankene. Oppdretter har også fulgt med på innleggene mine i forumet, og hadde et godt inntrykk av meg, så de ville veldig gjerne møte meg hvis jeg var interessert i en sånn avtale.
Avtalen går ut på at hunden står i mitt navn, men at de skal ha to valpekull på tispa. Jeg får hunden gratis, men står for alle utgifter som veterinær, mat og alt som vanligvis tilfaller en hundeeier. Jeg har sagt meg interessert, men det gjenstår å møte menneskene og få alle detaljer i en kontrakt. Jeg skal jo tross alt samarbeide med dem i minst 6 år, så det er viktig at kjemien mellom oss stemmer, og at kontrakten er så skreddersydd at det ikke er rom for diskusjon eller misforståelser.
Men jeg har foreløpig en god magefølelse, så til helgen skal jeg altså til oppdretter for å møte en haug med nye AB'er og diskutere hund :)
Jeg virkelig håper at vi kommer overens og til enighet. Ikke bare pga at jeg får hunden gratis, men også for å få tett samarbeid og oppfølging fra enda fler som har god greie på denne rasen. :)
Ted er gedigen. Min hund blir ikke like stor. Jeg skal ha tispe.
Å trekke barn i slede er "piece of cake" for disse hundene. De blir ofte brukt til weight-pulling der de trekker flere tonn! Men det er ikke en sport jeg har tenkt å begi meg ut på. Selv om det kunne vært innmari greit å ha hunden til å trekke opp bilen om jeg skulle kjøre utfor på vinterstid :humre:
Det er stas med valp! Personlig ville jeg nok valgt en anne rase som førstegangs hundeeier men. Jeg ser jo at du har reflektert rundt dette, så da gjenstår bare å si:
På lørdag reiser jeg for å snakke med oppdretteren. Både gleder og gruer meg. Hundemennesker bruker ofte å være innmari sære, men jeg bruker normalt å nå fram til de fleste mennesker.
Har hørt mye rart om forvert-avtaler, så jeg er litt engstelig. Men jeg har et inntrykk av at disse menneskene er veldig seriøse, så tror nok at det skal gå bra. Har litt sommerfugler i magen nå, ja :)
Det ble ingen tur den lørdagen vi hadde avtalt å møtes, for noe kom i veien for oppdretteren. Men nå i helga var jeg der, og hadde en kjempefin dag.
Først møtte jeg Mari som sitter i styret for ABKN, og tispa hennes Moshi. De skulle være mine mellommenn i møte med oppdretter.
Jeg hentet de på toget i Asker, så kjørte vi gjennom Drammen og utover mot Kongsberg, og så utover mot Larvik. Vi kjørte langt og lenger enn langt, og vi satt begge to og snakket om at det kunne ikke gå an å bo så avsides. Så tok vi av på en mindre vei, og kjørte oppover og oppover og oppover. Lenger enn langt igjen. Etter en god stund, fant vi et skilt med kennelens navn og kjørte så innover og innover og innover i skogen.
Men da vi kom fram, fikk jeg en forståelse for at de bodde så avsides. Det var en idyllisk plass, et nydelig hus, og et hundehus med utebur til 8 gedigne Amerikanske bulldoger. Vi fikk hilse på alle sammen. Det var veldig fascinerende å se de digre beista komme hoppende mot meg. Jeg var sikker på å få noen svære poter over hele meg, men da de nærmet seg, ble de veldig forsiktige og holdt seg nede på bakken. Kjempesøte, atlså.
Jeg hadde et positivt møte med oppdretteren, kjemien stemte og vi var helt på bølgelengde. Trodde at han skulle være skikkelig sær som hundemennesker ofte er, og kanskje litt tøff siden han har valgt raser som AB og tidligere har hatt Pitbull og amstaff. Men han var en hyggelig og vennlig mann, og jeg tror ikke jeg kommer til å angre på et samarbeid med dem.
Valpen er født, den er ca 4 uker gammel. Om ca 1 mnd har jeg valpen i hus :)
Har ikke helt bestemt meg for navn enda, men smaker litt på Eva, Live eller Nora. syns menneskenavn på hunder er fint.
Så mitt oppi eksamensforberedelser, leser jeg også hundebøker som "fra valp til voksen hund" og "klikkertrening for din hund".
Planlegger også kurs. Kommer nok til å reise landet rundt for å være på kurs med hunden min. Jeg er også så heldig at jeg kjenner folk "overalt" så det er muligheter for billig overnatting på våre reiser.
Ventetiden går så tregt...Jeg vil ha hunden min NÅ. Selv om det er beinkaldt ute, masse snø, og jeg skal stå opp midt på natta for at valpen skal lære å tisse ute. Må nok sove med klær på den første uka, kanskje de to første ukene også.
Jeg skal hanskes med en valp som klør i tenna, leste nettopp om en unghund av samme rase som først hadde gått løs på veggene i huset, og deretter spist opp hele kjøkkengulvet :eek:
Alt dette, også ønsker jeg likevel denne valpen i hus? Merkelige greier. Men det er vel slik med unger også. Man vet alt peset man får med de, men unger vil ha man ha, lell.
Har begynt å tenke på navn, men klarer ikke helt å bli enig med meg selv. Foreløpig er det Nora og Selma som er under vurdering. Ella, Marte og Martine er også på lista. Forslag taes i mot med takk :)
Sendte deg en prikk angående klikkertrening, før jeg fant ut at du har lest litt om det!! Anbefaler deg å trene hunden din medd klikker, da jeg har sett så utrolig mange eksempler på vellykket trening innen den retningen!!
Regner med at du har vært inn på Canis sine nettsider, der de kan opplyse om klikkertrening i ditt nærmiljø!!
Takk for tipset. Ja, er inne på Canis å leser. Det var der jeg fant ut om rasen AB, og folkene som har ABKN :)
Det er dessverre ingen som driver med klikkertrening her hvor jeg bor, så jeg er alene om det. Da jeg skal gå masse kurs med hunden, siden jeg er førstegangseier, kan jeg ikke drive med ren klikkertrening, men er nødt til å blande inn andre metoder også. Venninna mi har gjort begge deler med begge hundene sine, og de hundene er helt fantastiske!!! De beste hundene jeg noen gang har møtt. Kommer til å rådføre meg med henne i oppdragelsen av min hund :nikker:
Så flott!! Og jeg må få si at du virker som ei dame med bein i nesa, som er klar for oppgaven det er å få seg en hund og som kommer til å lykkes med glans! Gleder meg til å høre hvordan det går fremover!!!:)
I dag har jeg kjøpt tyggesaker til hunden, og et kobbel. Tenkte at det var litt lurt å kjøpe det nå og ha det liggende i huset, kanskje i senga mi noen netter, for at det ikke skal lukte så innmari "nytt" og fremmed når valpen får tingene. Også kikket jeg på klær til den. Kommer nok til å kjøpe en litt kul jakke til den, men ikke før den er ferdig vokst. Nå mens den er valp, satser jeg på å kjøpe brukte dekken.
En hund som spiser opp kjøkkengulvet har sikkert klaustrofobi og panikk for å være alene hjemme. Hundene våre har tilgang til hele huset for å føle seg trygge. Vi har aldri låst noen hunder inn i et rom. Heller ikke hatt dem i bur inne. Våre dyre er familiemedlemmer, og vi har ikke fått ødelagt noen ting med de tre vi har her nå. Den første hunden vi hadde gikk løs på bøkene i bokreolen. Det gikk en stund før vi oppdaget at årsaken var godterskåla vi brukte å sette på toppen av bokreolen.
Alle valper klør i tennene, det er din oppgave og si nei. En liten valp kan bite, men ikke når den har felt melketennene og vokser til.
Du skal se det går helt greit. Du er virkelig tent på oppgaven, og lykke til. Jeg tror hunden din vil få det godt.
Nei, jeg har ikke noen bilder, dessverre. Kennelen som skal importere hunden min hadde spurt oppdretteren i usa om å få noen bilder, men det har ennå ikke dukket opp noen :(
Jeg spurte forøvrig 3-åringen min i dag om hva hunden skulle hete. Han fikk velge mellom Nora, Selma, Marta eller Eva. Først sa han at Nora var finest, men så ombestemte han seg og ville at hunden skulle hete Marta. Det siste har han holdt ved lag, så får vi nå se om det er det vi ender opp med. Han skal få avgjøre blandt de navnene, så føler han at han også får være med å bestemme litt. Og jeg slipper å sitte å "elle-melle", he-he.
Åh hjelpes, fikk nettopp ei melding av hun fra ABKN at valpen plutselig kan komme om bare en uke! Jeg som trodde den ikke kom før i slutten av mnd.... Grugleder meg!!!
Jeg var på hundelivsmessen igår, og der fikk jeg møte Ted igjen, min store kjærlighet!
Fikk også handlet en strikkagenser til min nye valp, som var satt ned fra 698,- til 150,- (petshopgirls).
Kjøpte boken til Turid Rugaas "på talefot med hunden", og en gummibørste som effektivt fjerner hundehår fra klærne.
Hadde med meg 3-åringen min også, og han hadde en kjempefin dag! Han var ihvertfall en lykkelig gutt da han sovnet igår kveld, og han sov helt til kl 7:30 i dag tidlig (normalt våkner han 6:50)
Jeg spurte hun i klubben om dette med karantenetid, for jeg har hørt at det tar 3 mnd, og da fikk jeg vite at valpen er født i Danmark, det er moren som er fra USA. Så da er det vel litt annerledes regler med henhold til vaksinasjonsprogrammet hvis jeg har forstått det rett?
Gled deg.
Vi kjøpte en strihåret Dachs i oktober.
Han blir 5 mnd den 30 nov.
Herlig liten kar.
Han heter Kenai-
Vi har fulgt rådene av oppdretter og vetrinær å skaffet bur til den.
Han elsker buret sitt og det er hans fristed.
Der har ingen lov til å stikke handa si inn.
Dit går han når han vil ha fred.
Han er også der hele natten og når vi ikke er hjemme.
Buret er et trygt sted for han.
Nå er det lenge siden han tisset inne, men noen uhell har det vært ja.
Tygge leker får de aldri nok av-
Han har tygd istykker 3 stk allerede.
Hvis valpen din er urolig når den kommer, så får man kjøpt en spray og en stikkontakt med duft (feronomer eller hva det heter)
Det er lik lukt som moren til valper skiller ut som roer ned valpene.
Vi har ikke hatt bruk for det heldigvis.
Lurt å spraye buret i bilen også-
Mye morro med hun.
Vi var så heldige at vi slapp å stå opp på natten med han.
Han gikk første gang på do kl 07.00, da vil han inn i buret igjen for å sove mer.
Jeg var forberedt på mange våken netter, men det slapp vi unna-
Ja bur er virkelig å anbefale :nikker: Jeg stod opp de første nettene av egen fri vilje, men etter det trengtes det ikke. Jeg puttet inn strømpene jeg hadde hatt på meg den første dagen i buret noe jeg ble anbefalt av oppdretter. Da kjente han den duften av meg som han hadde kjent hele dagen, det var jo føttene han luktet mest på.
Her får man kjøpt de hos vetrinæren.
Vet ikke om man får den i dyrebutikken.
Venninnen min jobber hos vetrinæren, det var hun som tipset meg om det, hvis valpen ikke roet seg med våres lukter.
Hun brukte den stikk kontakten da de flyttet inn i det nye huset, da den ene bikkja (flere år gammel) ikke roet seg der.
Virket med en gang.
(Ikke at jeg trodde du måtte vente tre mnd, for det virker jo som om oppdretteren har orden, men jeg skjønte ikke hvordan de kunne omgås karantenetiden...)
I dag har jeg handlet igjen! Enda en biteleke, en pose go'biter, og noen rasjoner med råfor (ønsker å fore hunden min rått da dette er bedre for hunden, og billigere for meg)
Forresten, jeg var å besøkte en venninne i dag som fikk seg hund for noen mnd siden. Da hunden hennes ankom var den verdens mest rolige hund som ikke lot seg berøre av noenting, men i dag var den kjempenervøs. Og jeg har mine teorier når jeg så hvordan hun behandlet hunden sin. " jeg lærte det på kurset" kunne hun fortelle meg. Kursholderen kom fra Norsk Hundeskole som (visstnok) var det beste kurset i norge (men jeg har hørt at det er svært delte meninger om det). Jeg var ganske så sur og grinete da jeg dro fra henne, og nå forstår jeg hvorfor "alle" hundemennesker er sære folk. Enten forstår du deg på hunder, eller så forstår du deg på mennesker. Det lar seg ikke kombinere, og nå er jeg redd for at jeg også kommer til å bli en av de sære, sure, vanskelige mennskene etter at jeg får valpen min i hus....
Vi gikk på www.oslohundeskole.no og hadde Geir Marring på valpekurset. Han er helt super! Han har en enorm erfaring og bygger alt på positiv forsterkning. Han har også jobbet med mange dyr som har vært med i filmer. De har avdelinger på flere plasser.
Jeg sendte en mail til disse folkene. Han Geir skal ha kurs på Hamar på nyåret, men jeg avventer noen dager før jeg melder meg på. Det er nemlig ikke helt bestemt om det blir kurs her i Elverum enda, og jeg vil helst slippe å reise 3 mil en vei hvis jeg kan. Det er litt vanskelig med barnepass her i huset :(
Hei, spennende tråd dette. Jeg synes du gjør et helt riktig valg av hund jeg:jupp: Du har gjort mye forundersøkelse og lest deg frem til hva som kan passe deg best. Når man er så godt forbredt vet man også at alt ikke går av seg selv med valp i huset, det er jo mye jobb å ha en hund. Men mye kos også:)
Vi var der du er for ganske lenge siden. Vi har lest og lest, og fundert lenge på hva slags hund vi skulle ha. Mannen min har vokst opp med to Grand Danoiser, og det er jo ikke småtteri:knegg:
Jeg ville gjerne ha en hund som orker lengre turer, men samtidig ikke tar for stor plass hjemme. Etter mange besøk på utstillinger, og hyggelige hundeprater med oppdrettere fant vi hunden for oss. I september kunne vi endelig hente han, en svart og hvit amerikansk cocker spaniel. Albert heter han, og han er en skikkelig rampete liten going. Logrer konstant og er så glad i alt og alle. Vi har nå gjennomført to kurs på Oslo Hundeskole, og lært mye. Som du sier må man jo sile litt. Alle forslag passer ikke for alle hunder, men gjengangeren er mye ros for ønsket atferd, og det funker skikkelig bra. Bur har vært en super invistering for oss og Albert. Han ser buret som hula si, og går dit når han vil være i fred. Han sover der om natten også. Vi har også satt opp en trappegrind i kjøkkendøra, så vi kan skille litt på barna og hunden hvis det blir litt for høyt tempo inne. Han trives godt på kjøkkenet, og ligger gjerne på bena mine når jeg lager mat:)
Det er uvant å gå tur morgen og kveld, men det er utrolig hvor deilig det er også. Særlig kveldsturen. Jeg føler at jeg får renset hodet når jeg går en god tur i frisk luft, samtidig ser jeg at Albert storkoser seg ute på oppdagelsesferd.
Vi kommer ganske sikkert til å trene spor med han etterhvert, men nå skal vi trene mye på de tingene vi har lært til nå. Slik at det sitter. Puberteten hans er like rundt hjørne også, og da glemmer visst hunden nesten alt den kan. Så vi stålsetter oss til det. Regner med at det hvertfall tar to år før vi har en rolig og kosete familiehund som vi ønsker oss.
Vi har gått på valpekurs og grunnkurs. Det kan anbefales!
Over jul skal vi kanskje gå et familiehundkurs, men etter grunnkurset kan man også velge mer spesialiserte kurs i dressur. Det kommer an på hva man skal ha hunden til.
Så ble det ikke noe av forvert-avtalen likevel :(
Pga noen papirer, vaksiner og sånt som ikke var helt klart, ble hunden pålagt å være i karantene før den fikk komme til norge. Da vil valpen være altfor gammel til at jeg ønsker å ha den her sammen med min sønn. Og gudene vet hva den opplever i karantene-tiden som kan prege den i negativ retning. Jeg tar ingen sjanser.
Men jeg har fått tilbud om en annen valp, og i morgen skal jeg se på den. Jeg var å hilste på det kullet da de var 3 uker gamle, og fikk møte foreldrene. Likte veldig godt både moren og faren, så sjansen er stor for at jeg tar med den ene valpen.
Ja, det er egentlig litt derfor at jeg vil dra å se. For jeg vil gjerne bli sjarmert og forelsket og ta med meg hunden hjem.
Men nå har jeg begynt å tvile litt, da. Disse valpene er igjen fra dette kullet, men det er allerede bortbestilt valper fra neste kull på en annen tispe. Årsaken til at folk ikke vil ha de valpene som er igjen er fordi de er for rolige og bedagelige. Folk vil ha hunder med mye driv fordi de er lettere å trene. Men da blir det mye driv i de på alle andre områder også.
Så da har jeg begynt å tenke; vil jeg ha en litt mer pågående hund som jeg kan trene mer med (tenker da klikker-trening, agility, spor etc), eller vil jeg ha en bedagelig bulldog som jeg kan håpe at gjør som jeg ønsker i treninga. Det er jo tross alt førstegangs-hunden min...
Så har jeg vært å besøkt kennelen, og jeg tok selvfølgelig med meg en valp hjem :)
Hun heter Redneck Norways Dimmu Borgir aka Marte
Man kan egentlig si at det var hun som valgte meg da jeg kom. Tok litt tid for meg å bli litt kjent med dem, men så brøt hun isen tvert. Det var nesten som at hun sa til meg at hun gjerne ville bli med meg hjem og få litt kjærlighet :)
Gratulerer med Marte (jeg antar det er hverdagsnavnet? Om du ikke har valgt et "eget" et da?)
Jeg ville ikke vært noe bekymret for dette med at hunden ikke er "bra" nok - det at "proffe" hundeeiere har valgt valper fra et annet kull i framtiden kan like fullt være et uttrykk for en form for "snobbethet" som finnes i hardbarka hundemiljøer! Hunden din er sikkert bra nok - og så må du huske på at det meste kommer ann på eieren og treneren!
(Eks fra den gang jeg hadde hund, så deltok jeg på et sommerkurs i bruks. Vi var 7 par tilstede. Jeg med min lab hadde ikke trent særlig mye mer enn litt spor før, samt at han var ikke helt lydig. Men vi hadde ingen ambisjoner utover å ha det morsomt. En annen ekvipasjon var en mann og hans golden, hvor målet var at hunden skulle bli godkjent redningshund for både vinter og sommer. De nådde målet sitt et par år etterpå, men det var ikke pga hunden men pga svært iherdig arbeid fra eieren. Hunden var kjempelat... Men min lab derimot var svært arbeidsvillig, ble aldri sliten, og ble omtalt av kurslederen (som var blant nordens beste i rundering) som et naturtalent!:D
Bare så synd at ikke eieren var et naturtalent også...)
Vi opplevde en særs "streng" eier på kurset, som hadde sånn streng stemme og militære kommandoer på sin lille pyntehund:knegg: Stakkars hund krøp jo rundt.
Denne eieren ville gjerne være best i alle øvelser på kurset, og fikk litt sjokk når hundetreneren sa at han burde ha det litt mer gøy med hunden sin, leke mer med den. De stod fortsatt og diskuterte når vi dro hjem for kvelden. Jeg har lært endel om hund på de ukene vi har hatt det, men aller mest har jeg lært at det er eieren det kommer an på i de fleste tilfeller:jupp:
Marte er en bedagelig valp, men ser ut til å bli en oppvakt hund etterhvert. Dette med klikker er visst veldig spennende. Hun lutter øre og venter på go'biter.
I natt har hun sovet i buret, og jeg har sovet på sofaen. Døra til buret har stått åpent, så hun har kommet å vekt meg omtrent annenhver time for å ligge sammen med meg i sofaen, men det har jeg ikke tillatt, selv om hun fikk sove sammen med meg i senga de første to nettene. Men hun godtar et nei lettere enn guttungen min på 3 år gjør, he-he.
Ellers har hun også begynt å fatte at det hjelper å tie stille når hun blir stengt inne i buret. Hun får ingen oppmerksomhet når hun lager lyder, og det ser ut til at hun forstår det.
Igår møtte Marte en rottweiler-tispe. Det var skikkelig stas. Endelig noen hun kunne herje med. Rottis-tispa var klar og tydelig i språket, og det var kjempegøy å se de leke sammen.
Ellers har Marte allerede begynt å forstå meningen av "Nei" og "Takk". Syns det er imponerende når jeg har hatt henne i bare 6 dager. Men nå er ikke jeg vant med valper, og vet ikke hvor fort de egentlig lærer saker og ting.
Ellers er hun en pyse. Det er ikke noe artig å være ute, spesielt ikke i gufse-vær. I dag har det vært vårstemning, så da kunne vi gå litt rundt i nabo-laget. Men noen hundre meter tok jo en evighet, for alt rundtomkring var så skummelt, he-he.
Ellers tror jeg hun er en mix av hund og hai, da gapet minner veldig mye om gapet til en hai. Forferdelige skarpe tenner, men hun er blitt bedre på bitinga også de siste dagene.
Så koselig dere har det, og så fint at hun lærer så fort. Det er nye som er nifst for en valp. Kisha var redd barnevogner, skiløpere, ja alt som var rart. Nå bjeffer hun på presenningen naboen har over veden sin når det blåser, og søpplekassene som blir satt ut når det er søppeldag. Det er ting som ikke er der til vanlig (snart 3 år). Dersom hun får undersøke hva det er, er det ikke så skummelt lengre. Mange hunder er også mørkredde.:)
Dere blir nok godt kjent etter hvert.
Det med å være redd alt mulig kjenner jeg igjen. Mitt råd er å utsette henne for alt dette skummle, samtidig som du ikke gjør noe notis ut av det. Ikke trøst hunden, for da sender du signal om at hun har grunn for å være redd.
Det er mye å tenke på den første tiden, men hvis du legger litt innsats i det får du veldig mye igjen for det senere:jupp:
Husk alt hun venner seg til nå, går som en lek senere.
Eksempelvis:
Forskjellig vær,
gjøre fra seg forskjellige steder (min venninne hadde en hund som måtte på grus for å tisse, litt slitsomt i lengden:knegg:), Spise av forskjellig fat (eks, papp, plast), treffe forskjellige mennesker, være med på tog/ buss o.l. Listen er vel egentlig uendelig;)
De fleste hunder lærer fort, særlig hvis de får godbit med en gang de gjør som de blir bedt om.
Valpebitingen er blitt myyyye bedre allerede. Hun er veldig kosete, men ligger urolig om natta, så nå sover hun for det meste i buret sitt på natta.
Tisseuhellene blir litt sjeldnere, og vi er på god vei til å forstå kommandoen "sitt".
Marte har allerede vært på fest, og hun storkoste seg. Masse folk som ville kose og leke. Vi var der bare en times tid, da var marte blitt litt stressa av alt styret, så vi dro hjem og sov tungt hele natta, he-he.
He-he, slik jeg ser utvikling, tror jeg marte gir blaffen i hva maten ligger på. Har vært nødt til å begrense mengde mat da hun har vært litt fet, og resultatet har blitt en særdeles mat-glad hund! Og det er jo positivt, da :)
Nå har jeg begynt å lære henne trikset med "godtemaskinen".
Jeg holder noen godbiter i den ene hånden som er lukket, og holder fram tommelen på den andre hånden. Hunden må dytte snuten borti tommelen for at hånden med godis skal åpne seg. Begynte med dette igår, og allerede nå i dag ser jeg at hun begynner å skjønne det litt.
Jeg feilet litt i begynnelsen, med å holde fram begge hendene, men da ble hun bare forvirret. Men da jeg tok hånden med godis bak ryggen, var det lettere å få henne til å dytte snuten borti tommelen som jeg holdt fram. Og når hun gjorde det, dukket godis-hånden fram.
Så flink hun er!
Bruker du tørrfor eller forer du rått? Jeg driver å leser litt om råforing nå, og det skal jo være mye bedre for hunden. Vår hund er alltid sulten, og det er nesten slitsommt. Selv om han får det han skal. En fordel med det er jo at de blir veldig villig til å lære for en godbit da;)
Et annet triks som vår hund lærte tidlig var slik:
Ta en godbit og legg den på gulvet. Når hunden nærmer seg for å spise lukker du hånden over godbiten og sier tydelig "Nei". Hunden kaster seg på gang på gang, og jeg gjentar "Nei" hver gang. Hunden vil da sette seg å se på godbiten/ den lukkede hånden. Da sier du "vær så god" og hunden får spise den. Dette er en smart måte å lære "Nei" på også. Vår hund er supersulten, og kaster seg på alt spiselig og mindre spiselig. Så vi holder stram linje med maten. Nå sitter han og ser på matskåla helt til vi siser vær så god, først da går han bort å spiser av den.
Tusen takk for tipset, emm. Lurer på om det er dette som kalles doggie-zen? Har lest littegranne om det i det siste, og har lyst å lære mer om det.
Jeg råforer 100%. Det er bedre for hunden og billigere for eieren :)
Jeg kjøper mat fra www.vomoghundemat.no
Jeg kan ikke så veldig mye om råforing selv, men på www.amerikanskbulldog.no ligger det en artikkel om råforing og der er det linker til mange andre info-sider, samt at i forumet er det mange tråder og diskusjoner om råforing. Jeg tror faktisk alle som er med i bulldog-klubben råforer hundene sine.
Jeg sitter og leser tråden og ser for meg en hund som er meget veldressert etter kort tid. Dere må ha det artig sammen.
Når det gjelder foring har vi alltid blandet middagsrester i tørrforet, pluss litt vann. Passer ikke middagen, blander vi i hundepølse. Bare for å få variasjon og smak i maten. Mange hundefolk tør kun til tørrfor, det synes jeg må være veldig kjedelig for hunden.
Har vært en uke i syden, og naboen var snill å passet Marte. Jeg fikk tilbake en litt lubben og bortskjemt valp, men 2 dager senere var hun tilbake i vår vante rytme igjen.
Marte er en fantastisk valp. Hun er rolig, utrolig smart, tar ting veldig lett og virker som en fører-var hund. Hun ser på meg ofte, vi har god kontakt selv om jeg ikke har trent noenting på det.
Naboen må vel få litt av æren for å ha øvd inn litt øyekontakt, så man kan si grunnlaget er der for videre trening :)
I morgen begynner vi på valpekurs. Gruer meg litt, for jeg har hørt mye rart om hundeklubben her i området. En venn sa til meg at Marte og jeg kom til å imponere, for hun er en utrolig smart og rolig valp. Men jeg tar det ikke for gitt at det kommer til å vare. Første pubertet er jo like om hjørnet, så jeg får nyte den rolige tiden som er igjen.
Min far hadde panikk for fjærkrebein. De er sylkvasse. Jeg har aldri gitt mine hunder slike bein. Det samme gjelder bein fra sau. Her i huset blir alt rensket.
Bein fra gris og elg er godsaker hos oss.
Man skal aldri gi varmebehandlet ben til hunder. Uansett hva slags ben det er, for det kan splintre seg og sette seg fast i fordøyelses-systemet. Det samme gjelder vektbærende ben, men alt annet går fint.
Når det gjelder vektbærende ben, så er dette en regel for store hunder som Amerikans Bulldog og lignende, fordi de tygger på bena og kan ødelegge tennene sine. Andre raser er gjerne mer forsiktig.
Rå kyllingben er jo super-myke. De får jo veksthormoner for å vokse fort, og det gjør skjelettet mykt.
.jpg)
