~TM~ sa for siden:
Sier kjærligheten til å lage mat noe om kjærligheten til dem man lager mat til?
Ja, gjør det det?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
~TM~ sa for siden:
Sier kjærligheten til å lage mat noe om kjærligheten til dem man lager mat til?
Ja, gjør det det?
Stillongs sa for siden:
Jeg elsker ungene mine, men er ikke så veldig glad i å lage mat. :neidaså:
Candy Darling sa for siden:
For mange gjør det nok det. Man finner glede i å finne de beste økologiske råvarene, tilberede dem med omsorg og se dem bli nydt.
Men det er viktig å huske at for andre, betyr kjærlighet å ikke ønske å tilbringe 1 av barnets få hjemmetimer foran komfyren, men heller gjøre noe (annet) sammen med barnet. Og de fleste er kanskje et sted midt i mellom.
Skjønte jeg deg riktig, forresten? :knegg:
~TM~ sa for siden:
Det ser slik ut.
Jeg elsker nemlig familien min, men jeg er ikke videre glad i eller flink til å lage mat.
Maverick sa for siden:
Jeg elsker familien min, men hater intenst å lage mat. Det kan ha noe med at det kommer helt naturlig for meg å elske familien, men at jeg ikke, virkelig ikke kan lage mat.
Maxine sa for siden:
Jeg liker å lage mat, men det er likevel ikke slik at jeg er mindre glad i dem de gangene de får servert Toro.
Dronningen sa for siden:
Ja jeg er så glad i familien min, at jeg ikke vil gjøre dem vondt ved å servere dem egenlaget mat. :D
Men fra spøk til alvor. Syntes denne markedsføringsideen var noe spekualtiv. Samtidig så er man jo så oppegående i dag at man bare kan blåse i det. Når det er sagt... så spinner jeg litt videre her.
Kjærlighet og mat hører ikke nødvendigvis sammen. Det ene betyr ikke nødvendigvis det andre. Kjærlighet er ord, gode handlinger, berøring og omsorg. For meg handler dette mye om det psykiske. Nærhet og trygghet. Å bli sett. Man kan faktisk være ekstremt høyt elsket og vedsatt, selv med et dårlig kosthold, og motsatt. Kroppsfiksering og kjempe sunn. Man har alle varianter.
Det du ender opp med av mental helse til slutt som voksen, handler lite om mat, bilstoler, ull, passiv røyking, morsmelkerstatning eller om navnet ditt var topp 10 eller ikke. Det vi bærer med oss er barndommen, om vi hadde det bra eller ikke, og hvem som gjorde at vi hadde det bra eller ikke. Det som gjør at vi fungerer som mennesker. Vonde hendelser overskygger alt annet. Det gode og trygge gir oss styrke.
Éowyn sa for siden:
Da står det dårlig til med mine følelser ovenfor mannen min og barna mine. Jeg kan nemlig ikke fordra å lage mat og gjør det ytterst sjeldent.
allium sa for siden:
Ikke sånn som du formulerer det, generelt.
Men for meg er det riktig. Jeg viser kjærlighet ved å lage mat til dem jeg er glad i.
Røverdatter sa for siden:
Jeg elsker familien min og elsker å lage mat. Det er ingenting jeg heller vil når jeg har vært på jobben en hel dag faktisk. Vesla elsker maten min, men mannen min har ikke noe elske-forhold til noe slags mat. Han bare spiser det han får liksom. Kjipingen.
Er det en reklame som er bakgrunnen for spørsmålet forresten? Mitt svar er at å være glad i å lage mat ikke henger sammen med å være glad i familien sin. Ikke for meg iallefall.
Maz sa for siden:
Jeg er vokst opp med en mor som trodde det.
Hun dånte om hun så en pose.
Jeg tror vi ungene hadde hatt det langt bedre med mere boks og posemat og mindre prestasjonsjag ved kjøkkenbenken.
trøtt sa for siden:
Absolutt ikke. Jeg liker å lage mat, men jeg vil ikke si at de som ikke liker det er mindre glad i barna sine.
Inagh sa for siden:
Amen! :nemlig:
Fluke sa for siden:
Signerer.
Shakira sa for siden:
Jeg elsker familien min, men hater å lage mat. Liker det ikke i det hele tatt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.