Er det lov å skrive: "Dem sa til meg at jeg skulle gjøre det"? Jeg ser så ufattelig mange bruke denne formen, og jeg synes det ser helt teit ut? Men siden såpass mange skriver det slik, tør jeg ikke tro at det er feil før jeg får høre det fra noen kyndige her inne.
Mannen min brukte det mye før (skriftlig) og jeg maste på ham helt til han sluttet å skrive det slik. "Dem gjorde det til slutt", eller "siden det er så tidlig kan dem ikke annet enn å vente", det ser bare ikke riktig ut? Vær så snill og si at det bare er dialekt som har sneket seg inn skriftlig?
Hehe han er veldressert, tro meg. Jeg har pirket på dette i månedsvis nå, og han har ikke skrevet "dem" på den måten på LENGE! Flink mann. :nemlig:
Men jeg så det skrevet slik 3 ganger i dag, både her og på et annet forum, så jeg ble plutselig litt usikker.
Jeg skriver de, men sier på min dialekt pronomene slik
eg, meg (uttales med g)
du, deg (uttales med g)
han, ho, det
oss
dåkk
dem (skiller ikke mellom subjekts- og objektsform)
Ergo kan det hos mange være en dialektsform som har sneket seg inn.
Ja skriftlig så.
På dialekter som har nynorske tendenser, så vil det ofte være en utfordring å koble det man sier mot det man skal skrive, når ikke nynorsk er den vanlige skrivemåten. Der jeg kommer fra skriver vi ikke nynorsk, men likevel er det svært mange ord og uttrykk som ligner nynorsk mer enn bokmål.
Nei, men det forklarer bruken. For de fleste detter uttrykk tett opp mot tale bort når man blir mer trenet i skriving og lesing, mens hos andre kan det av ulike grunner henge lenge igjen. Jeg er opptatt av logikken jeg da. Jeg antar vi får en stor utfrodring her i huset, med barn som snakker en blanding av nordlending og østlending, som skal i gang med å skrive. Det blir nok mange dialektsord i starten - og slik må de jo også få skrive da.
Vår erfaring så langt er at det går veldig greit. :) Naturligvis skriver ikke poden korrekt, og vi retter sjelden på ham (og de gangene vi gjør det er det bare fordi vi vet han synes det er morsomt å vite hva som er riktig (hvor han nå kan ha arvet det fra)), men vi ser allerede at han skriver mer som han leser enn sånn f.eks. jeg snakker. (Det kan nok også henge sammen med at han jo snakker østlending.) Han skriver "det" og "er" og "jeg", ikke "de" og "ær" og "jei".
Jeg har elever som skriver henne i stedet for hun som subjektsform. De kan si det så mye de vil og skylde på dialekta, jeg kan til og med synes at det høres sjarmerende ut, men aldri verden om jeg skal godta det i en norskstil.
Vi har fortalt poden at det heter "hun sier at ..." og ikke "henne sier at ...", og det har gått inn i så stor grad at han meget fortørnet rettet på meg da jeg leste høyt for ham "og så sa mamma til henne at ..." "HUN, heter det!". :nemlig:
Ligger i samme gate som "Jeg liker ikke hun!" og "Henne er så flink!"
Jeg frykter at dette blir en akseptert taleform etterhvert fordi svært mange unge mennesker konsekvent snakker på denne måten - noen voksne også. Det er jo slik at det som regnes som gjengs og alminnelig akseptert tale kan bli akseptert som godkjent, norsk skriftspråk, er det ikke?
Dette er jo ikke noe nytt, da; det er helt vanlig og ukontroversielt i mange dialekter, som snakkes av både unge og gamle. :) På nordnorsk sier "alle" "æ like ikkje ho", og har "alltid" sagt det, og det har ikke ført til de helt store problemene så langt.
Nei, det har ikke ført til noen endringer heldigvis. Men jeg ser ikke helt dialektprinsippet i dagligtalen til ungdommer på østlandet? Det er jo mer en ungdomskulturell språkvariant, slik jeg oppfatter det.
Tror det er viktig å skille mellom bokmål og alle mulige slags dialekter. For å ønske at alle skal snakke bokmål er bare tull og faktisk veldig arrogant. Svært få i Norge snakker bokmål.
"Hun og henne" er ord som er helt fraværende der jeg kommer fra, og jeg håper for all del ingen finner på å starte å si det heller. Ho er brukt både som subjekt og objekt, og det samsvarer også med formen på nynorsk, selv om vi ikke bruker det.
I Drammen sier mange henner og vårs i steden for hun/henne og oss. Det betyr ikke umiddelbart at det skal by på problemer med å lære seg å skrive for barna. Men som med alt annet så må de jo gjennom en prosess for å lære seg et skriftspråk som på mange måter skiller seg ut fra det man sier i tale.
Allsidighet i dialekter er utrolig herlig. Å se talespråket i det skriftlige er vel heller ikke spesielt uvanlig. Problemet er jo da at man ikke har lært seg "korrekt skriving". Så må man se på hvorfor man ikke har det.
Jeg ønsker absolutt ikke at alle skal snakke bokmål og er også glad i det store dialektmangfoldet vi har i dette landet! : presiserer:
Det jeg syns er bekymringsfullt er at det skapes et ungdomsspråk i de områdene hvor det i utgangspunktet snakkes bokmål (tilnærmet ihvertfall, det er vel ingen som snakker rent skriftspråk), og at det skal bli et utgangspunkt for en fremtidig endring i det skriftlige bokmål vi har i dag. Men jeg har ingen fagkunnskaper på dette området og bekymrer meg muligens unødig. Kanskje er de dialektene vi har i dag også resultater av endringer gjennom ulike kultur-perioder og vil fortsatt være i stadig endring.
Jeg følger aktivt opp datteren min på 12 som har et typisk "kult" ungdomsspråk som hun drar med seg inn i det skriftlige skolearbeidet. Hun synes selv at hennes talespråk og skriftspråk burde være likt og opplever seg og sine venner på en måte litt angrepet når jeg forklarer henne at hun ikke kan skrive sånn og slik i skolearbeidet. Det språket hun og vennene hennes snakker er en sterk identitets-skaper og skal selvfølgelig få lov til å være det. Så lenge det fortsetter å være et kulturfenomen og ikke en del av skriftsspråkutviklingen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
