Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hvordan blir de gamle i din familie behandlet?

#1

Line* sa for siden:

I går var jeg og besøkte min 90 år gamle bestemor. Hun har fått et flott rom på et splitter nytt bo og behandlingssenter.
Så leste jeg dette da jeg kom hjem, og blir helt matt.


#2

Jinx sa for siden:

Leste denne saken,den gjør meg rett og slett kvalm. Jeg har ingen i min familie på et sykehjem e.l. , men jobber selv i hjemmesykepleien. Vi har mye kontakt med sykehjemmet, og nå har de i over et års tid hatt til enhver tid ca 7-10 på overbelegg. Når det blir mer enn det, leier de plasser i andre kommuner. Så det fins absolutt andre løsninger enn å legge de på et lager.


#3

Enhjørning sa for siden:

Mine bestefedre døde før jeg ble født, men både mormor og farmor hadde mange rundt seg som var glade i dem.
De var så heldige å ha barna i nærheten, slik at de kunne bo hjemme så lenge som mulig: Mormor bodde hjemme i sitt eget hus sammen med en av sønnene sine til hun døde, 91 år gammel.
Farmor bodde hjemme til hun ble så surrete at datteren, som bodde i huset ved siden av, ikke turde å ha henne hjemme lenger.
Hun tilbragte vel det siste året eller så på sykehjem og døde 94 år gammel.

Jeg har aldri hatt noe veldig nært forhold til mine bestemødre, men mine søsken - som er fra 10 til 16 år eldre enn meg - var veldig nær til begge to.

Generelt har tradisjonen i vår familie vært å ta vare på og respektere de eldre.


#4

Tinka sa for siden:

Det har vært opp og ned hvordan de gamle i våre familier har blitt behandlet men de har aldri ligget på et lager.


#5

Go\jenta sa for siden:

Min mormor fikk bo i underetasjen til en av døtrene sine, som pleide henne til det siste.

Farmoren min bodde også svært lenge hjemme med hjemmespl, og fikk god oppfølging der. Hun var kun et kort opphold på sykehjem når det nærmet seg slutten, og hadde heldigvis et godt opphold der.


#6

Che sa for siden:

Huff, for en sak.
Nå har er de gamle i min familie døde, men jeg har hatt både mormor og bestemor i live.
Mormor bodde hjemme fram til hun fikk hjerneslag i en alder av 86. Hun bodde så hjemme hos oss om vinteren og hjemme til seg sel vom sommeren. - hun ble så flyttet til aldersheimen da hun var 88. Eget rom hadde hun og det var kjempefint.

Bestemor bodde i 2.etg til onkelen min og hadde masse besøk. Hun fikk hjerteinfarkt endel ganger og siste gangen ble hun så dårlig at hun ikke rakk og komme seg hjem før hun døde. Hun var da en liten tur innom et privat sykeheim her i byen (som selger plasser til sykehuset) Aldri har jeg sett så dårlig oppfølging av de syke. Der skulle de tydeligvis spare (evt tjene) penger, så det var knapt nok folk på vakt. Bestemor ønsket da at døtrene lå over sammen med henne....Det har jo vært gjennomførbart det, men litt "feil" likevel.


#7

pippimamma sa for siden:

Farmoren min er den eneste som har vært på aldershjem av de gamle i min familie (i min levetid). Hun var senil og fikk så vidt jeg vet god behandling. En periode bodde hun hos oss. Hun rømte i ett kjør husker jeg og vi måtte passe godt på henne.

Å legge eldre mennesker på lageret går da ikke an. Det må føles utrolig ydmykende og nedverdigende for de som blir plassert der. :neiognei:


#8

Røverdatter sa for siden:

Veslas tre oldemødre er heldigvis friske og oppegående. To av dem bor i huset de har bodd hele sitt voksne liv, kjører bil og klarer seg selv. Mormoren min bor i en kommunal leilighet som tidligere var øremerket eldre, men som nå er en vanlig kommunal leilighet. Det er litt trist at kommunen velger å fristille eldreleilighetene siden det nå bor mange gamle der sammen med mange rusmisbrukere. Mormor er litt redd etter en rekke hendelser med husbråk og bråk på fellesområdene.


#9

daffy sa for siden:

Det gjelder å bli gammel i riktig kommune skjønner jeg. Den VG-saken er jo helt grusom!

Bestemoren min pleide bestefaren min til han døde. Da bestemor selv trengte hjelp fikk hun det i den "porsjonen" hun trengte det hele veien. Først egen leilighet ved siden av et aldershjem, så en ettromsleilighet inni selve aldersboligen, og de siste årene da hun dessverre var alvorlig dement på enkeltrom på et sykehjem.


#10

Aminta sa for siden:

Heldigvis er ingen på sykehjem el.
Avkommets oldeforeldre er over 80, de tre som lever, og alle bor hjemme for seg selv. Hun ene som er enslig har begynnt å bli surrete og det går litt nedover nå, hun har også mye plager (og er hypokonder), så det kan vel hende hun må på et slikt sted snart.
De to andre er meget spreke, friske og oppegående.


#11

007 sa for siden:

Jeg har ingen gamle i min familie - desverre. Pappa er den eldste og han har så vidt passert 60.

Jeg har dog jobbet i eldreomsorgen i 10 år, og vet mye om hvordan de eldre har det. De aller, aller fleste har det bra og er langt fra så kravstore som neste generasjon gamle vil bli. Dagens gamles største problem er at barn, barnebarn og oldebarn ikke har tid til å dem.


#12

Mandarin sa for siden:

Alle mine og mannens "gamle" er døde dessverre.
Men det er skremmende å lese slikt.


#13

Left sa for siden:

I stor grad virker det som om de har det bra der jeg har vært i hvert fall. Har hatt praksis på sykehjem, samt at jeg har hatt sommerjobb på et annet sykehjem. Har også hatt besteforeldre på sykehjem.
Alle hadde ikke enerom på "praksis-sykehjemmet", men det virket som om de syntes det var koselig å ha noen å snakke om.
På "sommerjobbsykehjemmet" hadde alle nyoppussede rom med eget bad.
Men nå bor vi på et mindre sted, hvor det ikke er så vanvittig pågang etter plasser.


#14

Obelix sa for siden:

Den saken er jo helt tragisk, men jeg synes man bør ha bak øret at det KUN er de fæle sakene man får høre om. Og kun gjerne fra den ene siden.

Det finnes garantert flere steder som behandler de eldre bra, enn de som ikke gjør det.


#15

Filifjonka sa for siden:

Jeg har ikke noen virkelig gamle i familien nå. Alle besteforeldrene mine er døde, og foreldre og svigerforeldre i sekstiårene og med ett unntak fortsatt i jobb.


#16

Go\jenta sa for siden:

Når min mor (som er i 60-årene) blir gammel, skal jeg følge opp med argusøyne om hun får god pleie og godt stell, uansett om hun får bo hjemme eller på sykehjem.


#17

Left sa for siden:

Mormoren min bor i omsorgsbolig enn så lenge, og der har hun det i hvert fall fint - hjemmesykepleien er innom hver dag og hjelper henne med medisinering.
Boligen hennes ligger i flukt med sykehjemmet, og jeg tror ikke hun gruer seg så veldig til å måtte flytte over. Hun er stadig over på kaffebesøk og ulike aktiviteter de arrangerer der. Så vidt jeg vet så er det enerom der.


#18

tink sa for siden:

Foreløpig bor alle T sine oldeforeldre i egne hjem. 2 av dem burde vært på aldershjem, 2 har nylig flyttet fra sitt gamle hus gjennom 50 år til en mer lettstelt leilighet. Den siste personen greier seg foreløpig svært godt alene.

Alle får masse oppfølging av barn og til dels svigerbarn, det paret som etter min (og egne barns) mening burde hatt plass på hjem får hjemmesykepleie et par ganger hver dag. Der er det den ene som nekter, den andre blir støtt innlagt på sykehus pga underernæring fordi h*n ikke får nok mat av ektefellen - som drikker seg mett på H-melk. Jeg tror livskvaliteten til begge ville blitt bedre om de flyttet i institusjon og fikk mer oppfølging og flere å snakke med i løpet av dagen.

Jeg ser også at det sliter veldig på generasjonen over oss at de stiller opp så totalt for sine egne foreldre (og sivgers). De bedyrer oss at de ikke ønsker å belaste oss i samme grad når turen kommer til dem, dette mistenker jeg at disse eldste også har tenkt en gang i tiden - men at de ikke helt selv ser hvor mye andre stiller opp rundt dem for at de skal "greie seg selv" hjemme.


#19

Maverick sa for siden:

Min elskede morfar på noen og nitti bor fortsatt, etter eget ønske, i sitt egetbygde, vakre hus. Han har hjemmehjelp en gang hver fjerde eller femte uke, og da passer han på å rydde og vaske godt først. :knegg:

Min elskede mormor døde etter en tids opphold på sykehus for to år siden. Vi i familien fikk stadig tilbakemeldinger på hvor rørende det var å se at det alltid var noen kjente og kjære hos henne. All ære til mamma som er og var en sånn støtte i sine foreldres liv.

Morfar ble i hui og hast lagt inn for noen måneder siden, da spydde han blod, og vi trodde alle at nå var det slutt. Det eneste rommet som var ledig for ham var klystérrommet, og jeg er så glad for at jeg har familie bak meg igjen som ser på det som like opplagt som meg at jeg skal være hos ham en natt på sykehuset på et lite, trist rom. Sykepleierne hadde lite eller ingen tid til å gi ham noe særlig oppmerksomhet.

Min farmor (altså bestemor) er en usedvanlig oppegående dame i hodet, men kroppen skranter. Hun bor også fortsatt i sin egen leilighet, og vi i familien rundt hjelper med matinnhandling, stelle graven til farfar, kjøring til lege o.l.

For meg er det et privilegium å kunne tilbringe så mye tid med mine besteforeldre, og ikke minst en stor glede at barna mine blir kjent med sine oldeforeldre. :rørt:


#20

Skilpadda sa for siden:

Ingen av mine besteforeldre har bodd på institusjon. Mormoren min bodde de siste årene i en leilighet i et bo- og servicesenter som virket veldig hyggelig og bra (de hadde egen leilighet og stelte i utgangspunktet seg selv, men fikk bra med hjemmehjelp og slikt, og så var det fellesrom og kort vei til naboene). Farmoren min på 93 bor fremdeles hjemme i sitt eget hus, i ei lita nordlandsbygd, med hjemmehjelp og hjemmesykepleier noen ganger i uken. Det samme (men med leilighet i Trondheim) gjelder svigermormor som er fem år yngre.


#21

Ole Brumm sa for siden:

Ingen av den gamle generasjonen i min familie lever lenger. Bestemoren min bodde på sykehjem de siste 2-3 årene av sitt liv, på enkeltrom, lyst og pent, med sine egne pynte gjenstander og møbler på rommet.
At det er mulig å gjøre som den stakkars damen som bor på lageret, jeg er dypt sjokkert. :dåne:


#22

turi sa for siden:

Har ingen igjenlevende besteforeldre, foreldrene er eldst. 2 av besteforeldrene døde hjemme hos seg, 2 døde hjemme hos oss. De bodde i egen leilighet hos oss på slutten.

Uansett hvor mye gladhistorier det finnes, så demper ikke det det fæle for de som ikke har det bra. Syntes det er helt utrolig hvor lite penger det er som blir satt av til gamle, det er pinligt!


#23

Kate sa for siden:

Jeg har bare ei bestemor igjen i live. Hun er 85 år og bor hjemme hos seg selv. Heldigvis.


#24

Kanutte sa for siden:

Og så bør du i tillegg tenke på det når du skal gå til stemmeurnene. Det er mye som kan gjøres bedre på politisk plan i forhold til å bedre kvalitet på omsorgssektoren.

"Mine" gamle har dødd med skoene på, noe jeg er veldig takknemlig for. Mine "svigergamle" er blitt ganske så skrøpelige, men har barn og barnebarn med helsefaglig kompetanse som tar ansvar for dem.


#25

Fibi sa for siden:

Mine oldeforeldre har bodd hjemme sammen med familien sin til de døde. Farfar døde av sykdom for mange år siden, så noe aldershjem ble aldri aktuelt for ham. Mormor og morfar trives i beste velgående i eget hus. Men så er de ikke mer enn noen og 70 heller. Farmoren min er 84 år gammel, og bor i egen leilighet i et bo-senter-greie. Ikke direkte alders/sykehjem, men hun har tilgang på hjelp ved å taste litt på telefonen. Hun ville egentlig ikke flytte inn dit, for "jeg trenger jo ikke noe hjelp" :snurt: Men når hun fikk vite at en 35 år gammel trafikkskadd dame bodde i naboleiligheten, så gikk hun med på det like vel. Det kunne jo være at denne damen trengte litt hjelp. :nemlig:

Farmor er også med i en pensjonistforening som har møter en gang i uka. Der går hun for å hjelpe de gamle som hun sier. Bortsett fra at "de gamle" er ti år yngre enn henne. :knegg: Hun er en usedvanlig sprek eldre dame, som driver med fysisk arbeide hele dagene om sommeren (i kolonihagen), og går til og fra (3 km), før hun lager middag og tar husarbeid.


#26

Line* sa for siden:

Ja, det opprører meg neste like mye. :nemlig:


#27

Nenne sa for siden:

Mormoren min, som er den eneste gamle vi har igjen i vår nære familie, solgte huset sitt på disse tider i fjor og kjøpte seg leilighet i en tomannsbolig der broren min har den andre leiligheten. De tråkker hverandre ikke på tærne, men hun har noen rett ved siden av seg så hun er helt trygg. :) Det er fint å vite. Vi treffer henne hver uke og snakkes på telefonen et par ganger i tillegg.


#28

Harriet Vane sa for siden:

Kjæres farmor (92) er i live, og er på sykehjem i Bergen. Hun falt en dag på Torgallmenningen for noen år siden og etter det ble hun tussemang, stakkars. Hun turde ikke å gå ut etter det og dermed gikk det fort nedover. Uten sosial kontakt til dagen blir man nok litt rar. Så hun glemte etterhvert å spise og falt igjen innomhus, ettersom man kan bli litt svimmel om man ikke spiser på en måned eller to. Hun var innom Haraldsplass og frisknet fort til, ettersom det var sosial kontakt hunegentlig trengte. Dermed måtte hun hjem og det samme skjedde igjen. Svigermor måtte styre på i månedsvis for å få en sykehjemsplass til henne, men det ordnet seg heldigvis. Hun var helt ute av stand til å ta vare på seg selv og leiligheten de to årene mellom fallet og sykehjemsinnleggelsen.

I svigerfamilien min hersker en myte om at de står hverandre så nær og tar så godt vare på hverandre. Men dette til tross, min svigerfar bor maks 10 min unna der moren bodde og hjalp henne ikke. Han er ikke jobb og er defintivt oppegående. Søsteren hans gjorde det heller ikke. Så farmoren hadde bæsj i tøflene og var komplett la-la mens barna hennes lot som ingenting. Men de liker ikke konfrontasjoner i den familien, og syntes det var veldig nifst å si til moren at hun burde få hjelp.

Min mormor (80) er i live og klarer seg selv. Der er det strøkent, hun trener, spiser, ordner alt mulig og er en perle. Hun stelte min morfar mens han var syk før han døde for ti år siden. Farmoren min bodde i kårstue vegg i vegg med foreldrene mine og ble stelt av dem før hun døde. Farfaren min døde brått, og rakk aldri noen pleie.


#29

emm sa for siden:

Bestemoren min bor på i en utrolig flott aldersbolig. Hun søkte seg dit selv når hun syntes huset og gården ble for mye for henne. I den nye boligen er alt handikapvennlig, dvs at det heller ikke er noe problem å bevege seg med gåstol. Hvis hun ikke vil lage seg mat på sitt lille kjøkken kan hun velge å spise alle måltider i fellesrommet. Vegg i vegg ligger sykhjemmet, det er også helt nytt. Utfordringen med plass til alle har de sikker der også, det er et stort problem i kommunene.


#30

Myrsnipa sa for siden:

Vi har dessverre ingen eldre enn foreldrene mine i familien, og de er ikke akkurat modne for aldershjem.


#31

Blånn sa for siden:

Av mine besteforeldre er det bare mormor som lever. Hun bor fortsatt hjemme i en alder av nesten 90 og klarer seg greit. Hun har en kjempegod venninne som bor samme sted og de er mye sammen. Jeg prøver å ringe henne med jevne mellomrom, men får ikke besøkt henne så ofte. Foreldrene mine bor i utlandet, men når de er i Norge er de alltid på besøk. De prøver også å ringe minst en gang i uken. Broren til mamma er oppover ganske ofte, tror jeg!

Bestefar bodde hjemme nesten til det siste, men de siste månedene bodde han på aldershjem og fikk plass der han ønsket. Farmor bodde på sykehjem lenge før hun døde. Det virket som en fin plass og det var rett i nærheten av den ene tanten min. Farfar døde hjemme mens han enda var frisk og oppegående.


#32

IOA sa for siden:

Jeg syns de gamle blir godt tatt vare på i min familie. Bestemor (min farmor) bor sammen med tanta mi og hennes familie i en generasjonsbolig. Hun er i god form, og de har gjensidig hjelp og nytte av å bo i samme hus. De har alltid bodd sammen, siden tanta mi plutselig kom hjem fra Afrika, der hun hadde bodd og jobbet i mange år. Bestemor har et veldig nært forhold til barnebarna sine siden hun alltid har bodd med dem, og kaller dem "ungene våre".

Mormor og morfar bor i huset ved siden av mamma og pappa. De klarer seg heldigvis stort sett selv, men mamma hjelper til med endel ting.

Sambos besteforeldre er døde, men foreldrene hans bor sammen med to av søstrene hans. Og resten av familien er innom omtrent hver dag tror jeg.


#33

LaBanga sa for siden:

Jeg har to bestemødre, begge bor hjemme. Min mormor er 83 og bor i et stort hus og ordner det meste selv. Min mor og hennes bror hjelper til med handling og andre ærend innimellom. Min farmor er 91 og min onkel er nede hos henne hver dag (de er naboer). Hun har hjemmehjelp som hjelper til med å vaske. Begge er relativt spreke, og ikke spesielt sullete, litt glemske innimellom, men ikke så verst.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.