Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jeg er så glad i Tove Janssons bøker. Jeg leste Mummibøkene som barn, og så kjøpte jeg dem på svensk i voksen alder og frydet meg over varmen og klokskapen og humoren i dem.
Hun forteller til barn og voksne på samme måte, og leser man Mummiserien fra starten av, ser man tydelig hvordan tematikken og alvorsdybden endrer seg utover i serien. Trollvinter handler om det å våkne opp fra barndommen og se verden rundt seg uten at foreldrene er med og tilrettelegger og gjør alt trygt og kjent. Pappaen og havet handler om en midtlivskrise og om å finne sin egen identitet når alt rundt en har endret seg, og man ikke lenger kan søke tilflukt i det kjente. Og den nydelige novellesamlingen Det usynlige barnet kan knapt regnes som barnelitteratur (selv om barn gjerne kan lese den) - her leser vi om Filifjonkas katastrofeangst, om Hemulens introversjon og, i tittelnovellen, om det forsømte barnet Ninni, som har undertrykt sine egne følelser så lenge at hun faktisk har blitt usynlig.
Og i Granen får vi en nydelig, vittig beskrivelse av hvordan Mummifamilien helt misforstår hva julen egentlig handler om.
Eller - misforstår de egentlig? Skal man vurdere ut fra vennene og naboene deres, så er faktisk julen noe å være redd for, noe som fører med seg angst og stress og masse arbeid og detaljfokus. Tenk om ikke alt er klart i tide! Tenk om ikke alt er perfekt! Tenk om vi går glipp av noe av det sentrale i julefeiringen!
Jeg tror det er mange som innimellom kan miste målet av syne fordi de fokuserer så mye på det som skal få dem til målet. Og slett ikke bare i julen! Men det kan kanskje være ekstra synlig her? For målet er i bunn og grunn så enkelt og koselig, for de fleste av oss - vi vil hygge oss sammen med våre nærmeste, spise god mat, vise at vi setter pris på hverandre og dele god stemning, og kanskje også dele ut litt god stemning til dem som ikke er fullt så nære. Som småknøttene i denne historien.
Her kan dere høre Tove Jansson selv lese historien, som i original heter Julgranen. Hva med å ta seg fri fra adventsjobbingen i 19 minutter, sette seg til rette og høre på den? :)
Riktig god førjulstid, og god jul, til alle sammen!
Så fin luke. :hjerter: Og veldig betimelig påminnelse.
Jeg håper det er god nok dekning på toget til at jeg får hørt den der i ettermiddag. Jeg er på helgetur til Oslo med Minsta denne helgen; det er vår pause i juleforberedelsene.
Så fin historie. :hjerter: Jeg har aldri lest noe av Tove Jansson. Ikke etter at jeg ikke skjønte noe av Hvem skal trøste Knøttet da jeg var barn. Jeg har innsett at jeg har gått glipp av noe, så nå har jeg veldig lyst til å lese mer.
For en fin julehistore. Jeg leste mye Mummihistorier som liten, men tror nok jeg kunne hatt godt av å lese på nytt som voksen, for å få med meg lagene i historiene.
Først pigget han seg opp med en avsindig krigersk dans
så bet han til av all sin kraft, i Hufsas kalde svans
og Hufsa ble så hufsen at hun sprang til skogs og skrek
og på en sten satt Nurket - imponert og meget blek
et nurk er lett å skremme, for de er så bittesmå,
men de er enda meget lettere å trøste etterpå.
:hjerter:
Fritt etter hukommelsen.
