Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
9. årgang
17
:lys:
[1 Taien] [2 Albertine] [3 Adrienne] [4 Najade] [5 Prima] [6 Nenne]
[7 Che] [8 Tallulah] [9 Tjorven] [10 Java] [11 Skilpadda] [12 Miley]
[13 Hjertensfryd] [14 pøbelsara] [15 Ru] [16 noen] 17 LilleLeo [18 Nextlife]
[19 Tangerine] [20 Teofelia] [21 Lorien] [22 Toffskij] [23 007] [24 Tåtti][/CENTER]
2016 har vært et mildt sagt bedritent år. Egentlig begynte det i mai 2015 da svigermor ble akutt syk og fikk utlagt tarm. I samme slengen fant de en svulst, som var synderen og hun fikk 6mnd-2 år igjen. I mai var det slutt, ett år etter operasjonen og diagnosen. 50 minutter før datoen bikket 9 mai og Lillebror sin 8 årsdag. Det gikk så fort på slutten at vi omtrent ikke fikk sukk for oss. Hun hadde aldri godtatt å dø på Lillebror sin bursdag, hun hadde aldri latt det skje, så det er nesten så hun jobbet med for at det skulle gå fortere.
I juni fikk min kjære, kjære onkel en alvorlig hjerneblødning og ble kjørt avgårde i hui og hast. Bare tilfeldigheter og sammentreff gjorde at dette ikke skjedde når han var på jobb og kjørte tankbil, men hjemme når han segnet om. Tante reddet livet hans og han har vært så heldig, så heldig. Han har hatt en rekonvalesens som legene måper over, de har aldri sett på maken. Selv om det så temmelig mørkt ut de første ukene og det har vært litt andre småproblemer på veien tilbake, så er han frisk nok og han lever. Det er det aller viktigste.
Det har vært tøffe tak, men vi har også fått kjenne på glede. Min lillebror skal bli pappa for første gang og terminen er selveste 31.12. Det er en enormt stor glede for hele familien, da han har vært helt steil på at han ikke ville ha barn. Heldigvis fant han seg en herlig dame med et barn fra før, som endelig klarte å overtale ham. Jeg gleder meg ihjel til å bli tante til en jente, jeg har 3 nevøer fra før.
Den aller største gleden i livet vårt, kom et par dager før svigermor døde. Vår kjære Lilly, en nydelig tibetansk spaniel (med aner fra jack russel, mops og chiuaua).
Og for en glede! Hun er så fantastisk og snill og hun elsker oss minst like mye som vi elsker henne. :hjerter:
Katten vår Tøffen var dog ikke like begeistret, men det har gått seg til etterhvert.
Dette begynte som et litt deprimerende innlegg, så jeg avslutter i god tradisjonell LilleLeo-stil, med litt humor. I år er det hverken stygge juletrær eller stygg julepynt, i år er det dyr som får æren av å (forhåpentligvis) få dere til å trekke på smilebåndet.
Innlegget fortsetter i kommentarene nedenfor fordi det inneholder flere bilder enn tillatt i ett innlegg.
