Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
9. årgang
18
:lys:
[1 Taien] [2 Albertine] [3 Adrienne] [4 Najade] [5 Prima] [6 Nenne]
[7 Che] [8 Tallulah] [9 Tjorven] [10 Java] [11 Skilpadda] [12 Miley]
[13 Hjertensfryd] [14 pøbelsara] [15 Ru] [16 noen] [17 LilleLeo] 18 Nextlife
[19 Tangerine] [20 Teofelia] [21 Lorien] [22 Toffskij] [23 007] [24 Tåtti][/CENTER]
Tradisjonsbæring
Da jeg var liten Nextlife skjedde julefeiring alltid etter fastlagte mønstre og tradisjoner, og disse var i hovedsak styrt etter Matriarken i familien, min farmor.
Hun elsket å ha familien rundt seg i julen, og dersom det ikke foregikk som hun mente det burde gjøre fikk man alltid kjenne på hennes sårede følelser.
Lille julaften samlet hun sine svigerinner og svogre, hun serverte alltid Janssons fristelse, og selvfølgelig hadde farfar skrellet alle potetene.
Nissevinduet stod på samme måte i 30 år (og står søren meg på samme måte ennå ettersom mine foreldre har overtatt både hus og julepynt etter at de gamle døde).
Julaften formiddag, etter kirkegårdsbesøk måtte alle (sånn ca 40 personer) i familien innom der, til gløgg og spekemat, og ingen unnskyldning var god nok for å ikke komme.
Jeg har aldri spurt min mor, men er ganske sikker på at hun nok ofret mye av egne ønsker og behov for å please min farmor, altså hennes svigermor.
Min far er lik sin mor.
Helst vil han samle alle sine barn, barnebarn og oldebarn i julehøytiden, og dersom det ikke går far man en følelse av at han ikke har det helt greit, og får litt dårlig samvittighet.
Da mine barn var små strevde jeg hardt med å møte alle krav og forventninger fra min familie, min manns familie, og min datters far sin familie, og endte opp med å ha dårlig samvittighet overfor noen, hele tiden.
De sener år har jeg blitt flinkere til å ta jule som den kommer, og å prøve å nyte høytiden og forberedelsene til den.
Jeg har vært kjempetydelig til mine to barn at det blir jul uansett, og at det er enhver sitt ansvar å ordne seg en jul som er hyggelig.
Ingen skal sitte med dårlig samvittighet. Man trenger ikke å ha fastlagte tradisjoner og steder å sette nissene på, og det å bryte fastlagte, forventede tradisjoner kan være en positiv ting.
Dette året hadde vi en plan,men på grunn av hendelser utenfor min kontroll og langt ute i en utvidet familie aner jeg faktisk ikke hvor vi er om en uke, og hvem som er der, eller hva som skal spises.
Og jeg kjenner at det er helt greit.
Jeg har greid å bryte et noe destruktivt mønster med forventninger til andre, med samvittighetskvaler og guilttripping, og har lyktes i å overføre dette til mine døtre.
Det føles godt, og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til en jul jeg ikke aner hvordan skal feires. :knegg:
Jeg ønsker alle dere flotte mennesker på FP en riktig god, og selvstyrt jul.
La oss alle ta ansvar for egen jul og eget velbefinnende, og ikke la oss styre av dårlig samvittighet.